Lavinehelg og refleksjoner så langt.

Denne helgen har gått med på markeringstrening med lavinegjengen. Forrige gang vi var oppe i snøen så fikk vi plutselig et "problem" med at Ask sluttet å grave og gikk rett over i standhals så snart han hadde gravd et lite hull inn i grava sånn at han kunne se figuranten. Mest sannsynlig er det ruintreninga og halsmeldingen på utilgjengelige figuranter som kicket inn, så han gjorde jo ikke noenting galt ut fra det han har lært og erfart tidligere, og hadde det ikke vært for det faktum at han sluttet å grave når han gikk i hals, så hadde jeg ikke sett på det som noe problem. Denne helgen ble det imidlertid satt inn et skippertak på å gi Ask masse erfaring på gravemarkeringer.

De to første repetisjonene på lørdagen ble en del halsing i starten, etterfulgt av "skal du ikke snart få figuranten til å komme med belønninga mi snart far?!?"-spørring, men plutselig gikk det opp et lys for vesle gul, og halsinga forsvant til fordel for gravinga. Vi sluttet av lørdagen med en flott markering og assistert inngraving på ei grav som var over halvannen meter dyp, så der var matfar veldig fornøyd. Det var litt forstyrrende for Ask når vi begynte å spa bak ham, men etterhvert som han kom seg lenger ned mot grava, så gikk intensiteten mer og mer opp, og forstyrrelsene av oss som gravde ble etterhvert uviktige.

Søndagen ble det 5 kjappe markeringer helt i starten. Vi startet med en liten halvmeter tykt lag over inngangen til grava, og siste repetisjon så var vi oppe i en god meter som han måtte grave seg gjennom selv. Veldig fornøyd med både graving og ikke minst stillheten på markeringene. Ser fremdeles at han søker litt støtte hos meg, men fokuset ble MYE bedre etter disse to dagene.

Siste økt på søndagen kjørte vi som et søk med markering. Vi startet å gå innover mot feltet mens scooteren kjørte rundt og Hugo var i søk på en annen grav et stykke unna. Når vi kom inn i fertssonen så snudde Ask og løp direkte til grava og satte igang gravinga. Etter inngraving og belønning så kjørte vi en siste markering. Denne gangen fikk Ask stå og se på mens jeg tettet graven og lessa på med masse snø før jeg satte ham på grava igjen. Denne påvirkningen ble tydeligvis litt vel mye, for på denne markeringen så kom det litt frustrasjonshals, men uten at han stoppet å grave, gravingen ble heller mer intens, og det ble med to-tre bjeff i starten, så den lar vi passere og kaller en fin markering og en super avslutning på helgen.

Ellers har jeg tenkt en masse i det siste, på alt vi har lært og erfart så langt, på det vi nå kan og det vi må lære, og selv om jeg har sagt det så mange ganger at alle sikkert er både smertefullt klar over det og rimelig leie av å høre det, så er jeg så vanvittig fornøyd med alt det som bor i Ask. Vi ligger milevis foran det skjemaet jeg hadde satt meg før jeg fikk ham i hus, og vi kommer ikke til å stoppe hverken trening eller progresjon.

Det ble veldig raskt krystallklart for meg at dette var en gutt som kun trengte en ting i starten - kontakttrening! Kontakten er den tingen som MÅ sitte som spikret og som ligger i bunn for alt som heter hundearbeid og samarbeid med hund, og her stod jeg altså med en liten valp som gladelig løp avgårde på flere hundre meters overvær og ikke brydde seg døyten i at matfar stod igjen og ropte. Hadde vi ikke lagt ned så mye arbeid i kontakt og lydighetstrening i starten, så hadde jeg garantert endt opp med en hund som kunne finne på å ta hele skogen på første rundeingsslag, og bare si "slapp av far, dette fikser jeg!". Den egenskapen er jo veldig grei å ha, eller i det minste vite om når det kommer til teigsøk, men for å få til de øvelsene vi testes i, som spor og rundering, så må samarbeidet og kontakten ligge skikkelig solid forankret i bunn.

Parallelt med søkstrening, så ble det mye "hold fast" og generalisering av apportering i alle mulige settinger og av alle mulige gjenstander, mens løsbittet ble terpet og terpet på til det kjedsommelige, slik at Ask virkelig lærrte seg at det ikke finnes noen annen ting i verden å gjøre når han får et løsbitt, enn å sitte på plass hos far og holde det fast. Vi trente LENGE med dette, og generaliserte så mye vi kunne før vi satte det inn i selve søkstreningen. Det viste seg at jeg nok gjorde en liten bjørnetjeneste ved å kjøre så mye flying/rett-i-belønning som jeg gjorde i starten, for vi holdt en lang periode på med å overbevise Ask om at de samme reglene for løsbitt gjaldt både når vi drev meldingstrening og når vi runderte. Vi hadde en lang periode der han plukket bittet umiddelbart, for så å forsøke å få figuranten til å leke. Jeg var hele tiden veldig obs på at jeg ikke skulle venne ham til at jeg ropte ham inn fra figurant, så det ble mye is i magen og mange ukvemsord bak sammenbitte tenner for å holde meg fra å rope ham inn der han hoppet rundt for å få belønningen, med løsbittet i munnen...

Så startet vi ruintrening. Her gjorde jeg et valg om å ikke bruke bringkobbelet, men ha halsmelding. Dette gjorde jeg fordi jeg ikke ville gi Ask noen som helst erfaring med å bruke bringkobbelet til å melde på avstand eller uten å ha lokalisert figuranten skikkelig, samt at jeg ønsket å minimere løpingen hans frem og tilbake i ruin-settingen, siden det alltid er fare for at de kan skade seg når de klatrer rundt i ruinene. Heldigvis er Ask veldig letthalset, så det tok ikke mange repetisjonene med melsingstrening der før halsen satt som et skudd. Jeg har også vært veldig klar på forskjellige arbeidstegn for forskjellige oppgaver i innlæringen, for å gi Ask klare skiller på hva som forventes i hvilken setting. Alltid sporsele når vi går spor, som jeg ikke tar på før vi kommer til oppsøket, alltid bringkobbel og trekant i teig/rundering, alltid helt naken hund i ruin, og eget dekken i lavine. Det finnes mange tanker og meninger omkring dette, men jeg er jo såpass enkel av meg at jeg ikke ser på hundetrening som rakkettforskning, og dermed valgte jeg å gjøre hver enkelt øvelse så enkel som overhodet mulig å gjenkjenne for Ask, slik at forventingene skulle være helt klare ut fra arbeidstegnene. Etterhvert som han blir mer erfaren så må han jo lære seg å gå spor uten sporsele, å rundere uten trekanten og søke i skred uten dekkenet, men i innlæringen så ønsker jeg å ha alle momenter klart avgrenset og konsekvente, slik at Ask alltid skal ha tryggheten av de rammene jeg har satt "i ryggen" når han jobber.

Veien videre fremover mot delmålet - inngangsbilletten til å få lov til å drive redningsarbeid - A-godkjenning, består for ettersøksdelen i enda mer mengdetrening, flere økter med rundering, generalisering av figuranter og varierende lengde på øktene. Vi jobber mer på tid enn på meter, for jeg vil ikke henge meg for mye opp i at runderingene må være så og så mange meter lange. Jeg nekter å tro at hunder vet hvor lang en meter er, og det er dermed viktigere for Ask å lære seg å jobbe over tid, snarere enn over antall meter. Når det gjelder spor så er det det samme som blir leksa der. Massemasse ukjente spor, i alle mulige terreng og settinger, samt av og til noen kortere momenter som terrengskifter, by-spor og sikkert flere hundre andre momenter som kan trenes uendelig mye.

I ruintrening så har jeg vært så heldig at jeg har fått en utrolig miljøsterk hund som samtidig har en ekstrem figurantinteresse, så her blir det bare å generalisere melding melding og melding, i alle settinger, med allemulige forstyrrelser og på alle mulige underlag. Meldingen er det viktigste i hele treningen, det er melding, enten det er bringkobbel, hals eller graving, som skiller en redningshund fra en hund, så melding/markering er noe vi ALDRI kommer til å slutte å trene på. Jeg ser jo at det å ha en hund som tross alt er såpass ung, men som allikevel skal mestre alle de meldingsformene vi har i alle de tre grenene har sine utfordringer, ruinhalsen slår av og til inn når vi har utligjengelige figuranter i rundering, eller når han får åpning inn til grava og ser figuranten, men med nok trening, og nok BRA trening, nok konsekvent trening, så har alt jeg har sett av Ask til nå fortalt meg at vi ikke vil ha noenting å frykte så lenge vi jobber målbevisst og konsekvent, og med våre faste arbeidstegn. Vi skynder oss sakte mot godkjenningene, for målet er jo å kunne være vel innafor minstekravet i alle tre grenene, slik at vi kan være parat til å stille opp når noen trenger vår hjelp, året rundt, og i alle mulige settinger. (så ja - målet er trippel, og det er et mål som bør være vel innen rekkevidde, med mindre matfar driter solid på draget!)

Juleteig, meldingstrening og lav-innetrening

Neida, tittelen inneholder ingen skrivefeil, for med så lite snø, så var det jammen ikke høyt under taket i de ørsmå snøhulene vi klarte å lage... Allikevel så ble det etpar kjappe søk og meldinger på oss denne søndagen.

Helgen startet med lørdagstrening, og selv om det var planlagt juletrening, så hadde jeg et ønske om å terpe mer på melding, noe jeg faktisk fikk til. Juletreninga bestod av en søkskonkurranse der vi delte oss inn i 2 lag og gjemte oss for hverandre. Mitt lag var første lag ut i søk, og mens det andre laget stakk og gjemte seg, så ble vi andre stående og planlegge søket. Området var en sirkel på 500 meter i diameter ut fra grillhytta der vi skulle ha lunch, og jeg og Ask fikk en rimelig stor teig som viste seg å være nokså bratt og vanskelig å søke. På vei opp mot grillhytta så dro Ask avgårde og kom inn med melding på Kjell Ove som satt i KO, så vi fikk en tyvstart på meldingstreningen allerede der. Etter påvisning og litt belønning der så startet vi med et raskt sveip langs den ene siden av teigen, og det varte ikke lenge før Ask dro avgårde. Jeg klatret meg opp på en liten kolle og så Ask jobbe på et godt stykke unna. Figuranten lå pakket godt inn i en jervenduk, og i slilke situasjoner så ser jeg at Ask ofte sliter litt med å forlate figuranten før han har fått øyekontakt, noe han også gjorde denne gang. Jeg fortsatte å gå et stykke og etter etpar hopp frem og tilbake over figuranten, så kom han settende med meldingen. Etter påvisning og belønning så hadde vi ikke gått særlig langt før han igjen dro avgårde, denne gangen opp gjennom bratt og tett skog. En liten stund etterpå kom han inn med ny melding, og jeg lot Venke stå igjen mens vi dro avgårde på påvisning. Terrenget var så vanskelig å komme seg raskt frem i at jeg slapp påvisningslina og lot Ask løpe i forveien, og når han da kom frem til figuranten og ikke fikk belønning direkte, så kom halsen og ledet meg de siste metrene slik at jeg fikk kastet belønningen til Ronny. Halsen er en veldig grei hjelp i slike situasjoner, for jeg hadde ikke oversikt over hvor de var hen mens jeg kavet meg frem gjennom buskene. Har jo testet ut det med flere meldinger tidligere, og hadde jeg bare plystret på ham når han begynte å halse, så hadde jeg fått en ny melding, men siden jeg bare var etpar meter unna denne gang, så lot jeg det bli med en melding og halsing, og var veldig fornøyd med det. På vei nedover igjen med Ronny så kom Ask inn med ny melding, han hadde "funnet" Venke en gang til (snikplanen min om meldingstrening fungerte altså... ;-) ) Ny påvisning og ny belønning, før vi søkte oss videre gjennom teigen og lot figurantene gå tilbake til KO. På vei tilbake når vi fikk beskjed om at alle figurantene var funnet, så dro plutselig Ask avgårde på et overvær, og jeg hdde dermed ingen sjangs til å kalle ham inn igjen. Etter en liten stund så hørte jeg bjeffing, men ikke fra Ask, og etter litt av denne bjeffingen, så kom det etpar bjeff fra Ask også. Når jeg kom ned til KO, så hadde han altså slått på overvær av noen turgåere med hund, og denne hunden hadde tydelig lyst til å drepe Ask, og stod i stramt bånd og gneldret. Ask hadde imidlertid hoppet rundt dem og forsøkt å få den andre hunden til å bli med å leke. Dette var jo en glede i skåret, for ideelt sett så skulle han ha tatt bittet og kommet inn med melding, men akkurat den settingen, (gruppe med folk og hund, på veien like ved der alle de andre NRH-erne satt) har vi ikke trent på. Det positive var imidlertid viktigere - nemlig at han ikke gjorde noen form for utfall mot den andre hunden, annet enn å forsøke å få den i lek, selv om den ikke var i nærheten av leke-modus. Det var jo bare med på å senke skuldrene mine i forhold til møter med eventuelle "ublide" hunder når vi er i søk.

Etter grillmat og dømming av noen prøver, så fikk vi ei økt med 4 meldinger på figurant i jervenduk, og disse gikk veldig bra. På den første var det litt jobbing for å komme inn i duken og få øyekontakt, men på de siste var det bare plukking av bittet og umiddelbar retur til meg. Helt til slutt så fikk vi ei lita teig-økt med melding på gjenstand, når vi måtte ut for å hente sporslutten fra A-sporet.

Søndagen var det som nevnt lavinetrening. I svært våt og svært lite snø fikk vi akkurat 2 graver og 2 funn. I den første grava startet Ask markeringen midt oppå grava, med det resultat at han gikk rett gjennom taket og ned på figuranten. Han ble hoppende rundt nedi der med pipeballen og storkoste seg, så det var ikke noen redsel å spore selv om han plutselig dumpa rett gjennom taket. Her hadde vi fin gravemarkering og god intensitet.
På økt nr 2 hadde vi økt på snømengden foran hula  ørlitegranne mer, og i tillegg så hadde ikke grava fått lufta seg lenge nok, så der ble det litt graving på den snøen som vi hadde gravd ut av hula. Når han etter en stund slo på ferten av figuranten så ble det imielertid en markant økning av intensiteten, så det var veldig lett å se hva som bar utsjekk av fert og hva som var markering på figurant. Han gravde seg et godt stykke inn, men når han fikk et hull inn til hula slik at han kunne se figuranten, så slo han raskt over i hals. Jeg avventet ham og etter en stund kom gravingen igang igjen og etter å ha fått utvidet hullet fra størrelse "1 labb" til "her passer såvidt hodet inn", så klarte han å skvise seg inn til figurant og hadde full jubel der inne. Nå er det jo sånn at både hals og graving er godkjente meldingsformer i lavine, men målet mitt er jo å få fine og rene gravemarkeringer, så her er det bare mengdetrening som hjelper. Det at han halser er sånn sett ikke feil, i forhold til om han står og markerer på ei grav når det er svært dårlig sikt og jeg ikke har full kontroll på hvor han er, men ideelt sett så skal jeg jo hele tiden ha kontroll på hvor han er og hva som er avsøkt, så derfor kommer jeg til å jobbe for å få frem en bedre gravemarkering og få ned halsingen. Det blir mengdetrening og generalisering utover sesongen, forhåpentligvis med en del mer snø, og gjerne også tørrere og kaldere snø enn det våte halv-slapset som vi drev og krøp rundt i denne gang. :-)

Mere spor

Mens lavinesesongen for noen er i full gang, så fortsetter vi med barmarkstreninga en stund til, og nå er det spor som står på programmet. Vi trener spor med underlagsskifter i beferdet område, samt sporoppsøk, og nå begynner mye å falle på plass. Vi har selvfølgelig mye mer vi må jobbe med, og trekke ut som enkeltmomenter, men det vi har jobbet med nå har vært spor i terrenget men med masse kryssinger av grusveier og lysløyper, der det går masse turgåere og mosjonister.
Vi kjører nå ukjente spor, men med merker der sporleggerne treffer veiene/stiene, og for å unngå kaninbyks over veien for så å ta opp igjen sporene der, så blir alle sporleggere instruert om å vinkle og følge vei/sti minst 20 meter før de går ut i terrenget igjen. Det jeg ser er at jeg må korte inn sporlina når vi nærmer oss veiene, og stoppe opp og la Ask få utrede litt i terrengskiftet. Hvis jeg lar ham få de vanlige 4-5 metrene, så er han raskt over veien før jeg kommer frem, men så lenge jeg jobber meg inn til ca 2-3 meter og står i grøfta til han finner utav underlagsskiftet, så går det veldig greit. Det vi kommer til å trene mer på fremover er korte spor som går fra mykt underlag til hardere, og slutten på det hardeste underlaget. (gress-grus, grus-asfalt etc...) Målet mitt er at vi skal slippe mye unødvendig utsjekk når vi veksler mellom forskjellige underlag, så her er det nok bare generalisering, generalisering, generalisering som hjelper.

Vi har også kjørt noen økter med lange sporoppsøk, og her er jeg veldig fornøyd med hvordan samarbeidet funker. Jeg styrer retning og fart, og Ask jobber superkonsentrert og slår veldig kontant på sporene. På lørdag så imponerte vi Paul med oppsøkene våre, siden han hadde glemt hvor han gikk ut, og sa nei når vi meldte spor, men det viste seg at Ask visste bedre enn paul, og gikk rett på slutten selv om jeg forsøkte å holde igjen.
Vi har variert oppsøkene fra å være alt fra 20 cm til 200 meter, og Ask jobber like fokusert hele tiden og er veldig lett å lese på når han melder spor, så her begynner jeg å føle meg veldig trygg på ham. Nå blir det mer fokus på spor i urbant miljø og med de tidligere nevnte underlagsskiftene som gjelder fremover, og så starter vi vel på lavinesesongen når snøen kommer litt nermere oss enn at vi må helt til Røldal for å finne treningsforhold. utstyrsbagen for lavinesesongen er allerede pakket klar, så her blir det no rest for the wicked fremover, uansett vær og føreforhold! :-)

330-besøk

Idag ble vanlig trening satt til side til fordel for et besøk hos 330-skvadronen på Sola for å hilse på den nye avdelingslederen der. I og med at vi forsøker å ha et godt samarbeid med seaking-en på øvelser osv, så er det veldig greit å ha et ansikt bak navnet og et slikt besøk gjør det lettere å ha en god dialog omkring samtreninger og sånnt. Denne gangen var Ask med bare for litt miljøtrening, og mens vi ventet på at maskinen skulle lande (de var ute på treningsflyvning når vi ankom, vi var litt for tidlige og de var litt forsinket...) så fikk vi tid til litt miljøtrening inne i hangaren, samt testing av heiseseler og munnkurver. Ask klarte selvfølgelig å finne noen svære to-etasjers nettingtraller å klatre på, og noen høye gittertrapper på hjul (som de bruker når de innspiserer motorene) til å løpe opp slik at han fikk "hele oversikten". Ikke noe av det var noen utfordring for ham, og det som var det mest imponerende var at han faktisk logret når jeg løftet ham opp i selen, med munnkurven på. Ikke noe av dette var hverken skummelt eller ukomfortabelt, han bare storkoste seg og fikk masse kos og lek innimellom all klatringen og håndteringen.

Når seakingen kom inn fra havet og gikk inn for landing, så tok vi med oss hundene (Stig og Mira var også med) ut på rullebanen og fikk sitte der og fikk med oss landingen på nært hold, samt 3-4 flyavganger også like nært. Det som var utrolig gøy å se var at begge hundene faktisk løp avgårde og dro oss med inn mot helikopteret idet de hadde landet, så det var tydeligvis ikke særlig skummelt det heller.

Alt i alt så ble det en innholdsrik dag med mye miljøtrening, så selv om det ikke ble den dagen med den lengste turen eller den hardeste fysiske treningen, så var vi veldig fornøyde begge to. I tillegg var jo dette helt i tråd med at Ask skal ha rolige dager en periode, så kombinert med etpar smeller-økter på kvelden, så ble det vel "just what the doctor ordered"!

Teig, harejakt, rundering og en skikkelig skrekkopplevelse

Det var en kald og vindfull morgen, og for å gjøre ting enda kaldere og mer vindfullt, så bar det opp til de åpne slettene på Høgjæren ved Holmavatn for å trene denne lørdagen. Vi startet med meldingstrening og rundering på de andre hundene, før jeg fikk en liten teig med 3 funn med Ask. Det var stabil vindretning og sterk vind, så jeg tenkte at han skulle få jobbe med litt lange overvær der han måtte slite litt med lokaliseringen av figurantene. Det viste seg imidlertid at Ask syntes at sterk vind var kjempegreie forhold å jobbe under, så selv om det ble lange overvær, så var det bang rett på alle figurantene uten nøling. Vi startet med å gå langs Holmavatn, eller det vil si vi startet emd at jeg koblet Ask fri og gav en "UT!"-kommando og anviste retning langs vannet, før han dro på i to-hundre-og-nitti i anvist retning helt til han fikk overvær av første figurant, da tverrsnudde han og løp like raskt rett til figurant og meldte flott. På figurant nummer to skjedde det samme, men idet Ask var halvveis inne hos meg med meldingen så skremte jeg opp en svær hare som la på sprang rett foran nesa på Ask. Resultat - han løp etter... FORT... og LENGE... Når han etter noen minutter i sprint-jakt innså at dette ikke kom til å gå veien, så returnerte han til figuranten, tok bittet på nytt og kom inn med melding. Full belønning og så gjentok vi alt dette, minus harejakta vel og merke, på siste figurant. Selv om det ikke var ønskelig at han avbrøt meldinga for å jage haren, så må jeg si meg fornøyd med at han selv valgte å returnere til figuranten for å melde helt selvstendig etter at han avbrøt jakta, samt at alt som het jakt var ute av syne, ute av sinn og han jobbet både raskt og veldig fint etterpå.

Økt nummer to ble i Vigreskogen, der vi egentlig skulle kjøre noen B-runderinger.
Vi var sistepar ut, og det begynte å skumre når vi startet. Jeg bad Trude om å være dommer og legge opp en A-prøve for oss, og som sagt så gjort. Etter ca 150 meter (på venstresiden like før gjørmehullet for de som sitter med lokalkunnskapen) så hørte jeg plutselig et hyl når Ask var ca 20 meter ute. Jeg forsøkte å kalle ham inn, men han reiste seg opp, gikk to runder og så bare la han seg ned. Jeg tror aldri jeg har løpt så raskt i mitt liv, og heller ikkke at jeg noengang har hatt en så ekkel følelse i magen som akkurat der og da. Jeg løp ut og startet en grundig sjekk av hele hunden for å se etter sår/stikkskader i tilfelle han hadde løpt på noe og skadet seg. Etter full sjekk, strekk, bøy og tøy og masse kos, så reiste Ask seg opp, ristet seg litt, logret som en gal og løp avgårde på et nytt runderingsslag. Jeg var på nippet til å be Trude om å kalle inn alle figurantene og bare avbryte hele økten, men når han selv valgte å fortsette så tenkte jeg at vi fikk kjøre noen slag til og ta det litt etterhvert. Det virket (og virker nå i ettertid) som at han kun slo pusten utav seg og heldigvis ikke ble alvorlig skadet. På neste slag fant han Oddvar, og her gikk han rett i hals. Jeg sa til Trude at vi hadde funn av figurant høyt oppe i et tre, noe som viste seg å stemme. Vi ventet ham ut litt og Oddvar strakk ned en fot slik at Ask nådde opp til ham, og da kom bringkobbelmeldingen med en gang. Fin melding og påvisning, og så var vi igang igjen som om ingenting hadde skjedd. Totalt sett, inkludert pausen vi hadde, så brkte vi etpar-og-tjue minutter på hele runderingen. Siste figurant lå på va 750 meter, så hadde vi et tomslag til etterpå der jeg belønnet masse på midtlinja når han kom inn fra et supert tomslag.

Alt i alt en VELDIG bra treningsdag, selv om vi nok begge fikk oss en skikkelig støkk i starten av siste økt. På vei tilbake til bilen så fikk Ask gått seg skikkelig ned, og da så jeg litt halting, men iløpet av søndagen der det ble mye ro og massasje/tøying, så forsvant dette helt og han var tilbake i tipp-topp stand. Vi kommer til å ta noen rolige dager nå allikevel der vi kommer til å kjøre en del spor, både lange og gamle, for å øke konsentrasjonen der litt. Jeg er ikke i tvil om at nivået er der det skal være med tanke på A-prøver til våren, så da kan vi trygt satse på litt lavinetreninger i vinter for å se om vi kan komme oss opp på et godkjenningsnivå der til neste lavinesesong.

Ruinhelg i Etne

Lørdag startet med "dømming" av en feltprøve-prøve på høgjæren, og så fikk vi et spor som takk for hjelpen før avreise til Etne og ruintrening. Sporet var rett i underkant av 1 km, og ca 2-3-timer gammelt. 3 gjenstander pluss en pipeball som slutt. Vi tok et lite oppsøk, og Ask slo veldig fint på sporet, valgte rett vei med en gang og bare dro på. Gikk superbra og veldig nøyaktig. Høy intensitet og veldig lett å lese. Etter å ha gått over et steingjerde så gikk vi over en vinkel, men jeg stoppet med en gang jeg så adferdsendringen og lot Ask selv jobbe seg tilbake til sporet. Når han kom inn på sporet igjen var han så gira at han bare såvidt markerte på siste gjenstand og dro på videre (de to første plukket han fint). Litt problemer der Stig hadde klatret over et piggtrådgjerde, men vi fant et hull i gjerdet som Ask kom seg gjennom, og måtte bare ha en liten stopp-kommando mens jeg klatret over, så bar det på videre. Glemte å ta tiden, men vi løp spor hele tiden, så det var godt innenfor tidskravet, og en veldig fornøyd matfar kunne sette seg i bilen med en passe rolig hund for så å kjøre til Etne.

På vei til Etne så ble det en liten stopp langs veien for å trene litt melding på gjenstand, siden vi har fått noen apporter av gjenstander som han egentlig skulle ha meldt på i det siste. Jeg la ut 4 gjenstander av forskjellig størrelse med løsbitt oppå, og fikk 4 fine meldinger, gjentok det samme en gang til med samme resultat, og siste forsøk var uten løsbittene og vi fikk da 4 supre fastbitt-meldinger. Gutten har tydelig forstått hva det går i, så det er (som med alt annet) bare 3 ting som gjelder fremover: Generalisering, Generalisering og Generalisering!
Etter ankomst hos Eric og Nina ble det en liten luftetur før middag, og så ble det for Ask sin del en tidlig kveld for å være klar for en tidlig start med krevende søk på søndagen.

Søndag morgen startet på Ølen Betong klokken 9. Vi gikk en runde for å sjekke området og tråkke terrenget, og så startet vi med ukjente oppgaver. Ask fikk 4 supre økter, som startet med VELDIG raske grovsøk med kjappe funn og fine meldinger. Han jobber veldig selvstendig og lar seg ikke sette ut av noen underlag eller utfordringer, så det er jeg som har den største utfordringen med tanke på dekking av terreng/områder når han drar avgårde på egenhånd i starten. Jeg løser dette ved å bare stoppe opp og bli stående og la ham ta et første grovsveip over hele området selv, og om han gjør funn på dem så er det jo supert. Gjør han ikke funn på de kjappe søkene (det gjorde han hver gang, så det fikk vi ikke testet før vi begynte å søke i et tomt område for å strekke lengden på søkene) så starter vi med litt mer finsøk i mindre områder om gangen. En ting som er veldig bra da er at han responderer likt på mine bevegelser i denne typen søk som i ettersøk, så jeg kunne styre ham veldig greit ved å bevege skuldrene mine og vende meg i den retningen jeg ville at han skulle søke. Vi fikk søk både utendørs og inne i rub-hall og containere, med både tilgjengelige og (det som egentlig skulle ha vært) utilgjengelige figuranter. På det ene søket så klatrert han opp i en palle-reol med armeringsjern og startet halsingen på Eric (som lå oppå en stabel med armeringsjern) mens han var på vei opp, med forlabbene oppå pallen og bakbeina hengende i luften. halsingen fortsatte oppå pallen (og oppå Eric) helt til jeg kom frem, så jeg kan ikke annet enn å være VELDIG fornøyd med innsatsen.

Etter lunch reiste vi inn til Etne for å søke inne i et lager/kontorbygg. Alt var ukjente oppgaver. Byggsøket bød på en del utfordringer, spesielt lagerbygget med masse storsekker med gjødsel som figurantene satt oppå/bak, og veldig lite bevegelse i luften. En del av kontorene var helt mørke, så vi fikk også testet mørkesøk i bygg, og selv om Ask var nokså sliten mentalt etter alle søkene, så fikk vi fine løsninger og fine meldinger også her. På det siste funnet klatret han opp på gjødselsekkene og lokaliserte figuranten, men la sattes eg ned og brukte litt tid på å gå i melding (måtte trekke pusten litt ifølge figuranten), men etter en liten stund så satte han igang meldingen og dermed valgte vi å avslutte der og vende nesene hjemover igjen. fremfor å pushe enda mer når han var såpass sliten.

Alt i alt ei veldig fin treningshelg som frister veldig til gjentakelse, og jeg fikk flere ganger bekreftet at vi ligger godt an i forhold til A-ruin til neste år, forutsatt at vi kommer i mål med ettersøksgodkjenningen først.

Tilbake i trening igjen

Så kan man lure - var vi noensinne borte? Vel - JA. På grun av ei knukket tann, så ble det tannlegebesøk og trekking for Ask sin del, og vi fikk ei rolig uke med null løping og dermed også svært lite strening ute. Resultatet var at det ble desto mer tid til smeller-trening/søksutvikling.

Når vi startet opp igjen med trening på tirsdag, så var det et 300 meters grusspor, ca 2,5 timer gammelt, bare for å få en myk start. Jeg hadde sporlegger med meg når vi gikk, og jeg klarte hele tiden å være i forkant med tanke på å lese når Ask hadde nesa av sporet for å sjekke ut andre lukter, så akkurat det er jeg veldig fornøyd med. Selve sporet gikk også veldig bra, 3 ganger sjekket han ut små tuer utenfor selve sporet, men var raskt tilbake igjen og gikk veldig nøyaktig og med stor intensitet.

Onsdag og torsdag ble viet til meldingstrening og teigsøk, først et søk med 3 figuranter i sanddynene på Orrestranda. Her fikk vi stort sett fine meldinger, eneste unntaket var når han fant siste figurant (Morten) som lå på toppen av en sanddyne. Her måtte Ask jobbe lenge for å lokalisere, og når han kom opp til Morten, som i tillegg lå på magen med ansiktet skjult, så la han seg ned på siden av ham for å sjekke ham ut. Jeg er veldig fornøyd med at han ikke begynte å overfalle figuranten da, slik som han lett kunne ha funnet på å gjøre. Etter å ha ligget og sjekket ut litt, så plukket han bittet og kom inn med fin melding. Vi fikk i tillegg et ekstra funn siden han søkte seg tilbake fra funn nr to og fikk overvær av Bjørn Erik igjen som ble stående der Ask hadde kommet inn med melding. Veldig betryggende å se at meldingene sitter og at tannproblemet ikke har gjort at han ikke vil plukke bittet, slik som jeg var redd for etter teigprøven.
I tillegg til fine meldinger, så jobber Ask utrolig fint og selvstendig i teigsøkene, så nå kan vi snart begynne arbeidet med å strekke tiden i teigsøk-sammenheng.

Torsdag var det to kjappe små teigsøk, det første var momentene melding på figurant med hund, samt melding på gjenstand, og dette må vi trene mer på. Første gang han besøkte Bjørn Erik og Ira, så returnerte han uten melding, men når jeg ignorerte ham så løp han tilbake og meldte fint. Her er det bare å trene mer på dette momentet, for selv om det ikke akkurat er det vi kommer til å være mest borti, så vil jeg at også dette skal sitte 100%. Melding på gjenstand er også noe vi må terpe mer på. Ask melder fint på jakker og sekker og gjenstander på den størrelsen, men et håndkle som hang i ei busk ble apportert istedetfor å meldes på. Jeg ønsker at han skal melde på gjenstander helt ned i lue/hanske-størrelse, sånn i forhold til å da kunne ta sporoppsøk fra gjenstand etterpå, så her må meldingen generaliseres enda mer iløpet av vinteren. Heldigvis så går denne generaliseringen veldig greit så lenge vi kjører litt løsbittmeldinger på gjenstandene før vi går over til fastbitt.

Teig nr 2 var parallellsøk med Ask og Nico. Bjørn Erik og jeg gikk sammen langs veiene i Ølbergskogen, og selv om det i starten ble litt leking, så gikk hundene raskt over i søksmodus og lot seg ikke forstyrre av hverandre. Når Nico var ferdig med melding og belønning, så ble Ask litt vel gira og intens på figuranten, men vi fikk melding og belønning med masse lek, så det var en sliten hund med masse nye inntrykk å fordøye som hoppet inn i bilen den kvelden også.

årets siste prøve

Vi har hatt en innholdsrikt år Ask og jeg, og selv om det ikke er slutt enda, så er iallefall alt av prøver som vi hadde planlagt gjennomført og bestått. Tidligere i år har vi tatt mørkerundering, feltsøk og B-ruin, og igår var det lilleteigen som stod på programmet - 250X500 meter med tett skog, mosedekket ur og bratte skrenter, der vi gikk og tråklet oss rundt i regnet i 40 minutter av den halvannen timen vi hadde til rådighet.

Vinden var skiftende og ikke særlig sterk, så det taktiske opplegget måtte revideres etpar ganger underveis, men avgjørelsen om å søke av de bratteste og mest krevende delene av teigen mens Ask var helt uthvilt ble stående, så vi trasket avgårde i øvre kant av teigen for å bruke en liten halvtime på å klatre oss rundt mellom steinblokker og skrenter. Jeg forsøkte så godt det lot seg gjøre å holde høyden, men plutselig dro Ask på nedover og kom inn med melding. Påvisning i så raskt tempo som det lot seg gjøre i det terrenget og vi fant ei regnbukse som var knyttet fast i et tre. Rapporterte dette inn og fortsatte søket. Ask slo på et spor, men tok det bare ned til grusveien som delte teigen i to, og derfra kom han tilbake. Vi fortsatte søket, og når vi etterhvert kom oss inn i litt lettere terreng, så begynte han å sirkle MYE, så jeg stoppet og lot ham jobbe, noe jeg ikke burde ha gjort, siden det han fant etter litt jobbing ikke var hverken figurant eller gjenstand, men dyrebæsj... Ja ja - vi gikk iallefall videre og det varte ikke lenge før han igjen slo på noe, og denne gangen var det helt målrettet over en liten kolle og plutselig hørte jeg halsing inne i et lite kratt. Jeg gikk mot lyden og der stod han og halset på figuranten, som hadde pakket seg inn i en jervenduk og holdt ham på avstand da han forsøkte å komme inn i jervenduken til henne. Frustrasjonen ved å ikke få komme inn i duken og få kontakt med figuranten ble tydeligvis litt for mye, så da slo halsen inn. Normalt sett så avbryter han halsingen og plukker bittet når jeg plystrer på ham, så her kunne jeg ha ventet ham ut og fått den meldingen vi skal ha, men så lenge han meldte så tydelig så fulgte jeg bare opp og belønnet med pipeballen mens jeg fikk sjekket status på figuranten og meldt fra om funn.

Etter funnet sendte jeg Gro inn til KO, mens jeg tok et lite søk i området rundt der hun lå for å finne sekken hennes. Etter etpar minutter så kom ask løpende med en liten rumpetaske som han hadde funnet, som viste seg å være den savnedes sekk, så da hadde vi iløpet av 40 minutter funnet 2 gjenstander og en figurant, og hatt bringkobbelmelding, halsmelding og apport. Ikke helt fornøyd med dette, men det gav oss iallefall noen pekepinner på hva vi skal trene mer på, så da blir det mer generalisering av melding på gjenstand, samt mer melding på utilgjengelige figuranter fremover en periode. Selv om jeg ikke var fornøyd med meldingene, så var søket og søksiveren veldig bra, og vi fikk bestått teigsøket, så da må vi bare finpusse og generalisere mer melding samt trene mer spor frem mot våren. Dermed er det bare å håpe intenst på en snørik vinter i fjellet og et totalt fravær av snø på hjemebane slik at vi får så god oppkjøring til vårens prøver som overhodet mulig. Målet vårt er jo å komme oss gjennom minstekravet (A-prøvene) så tidlig som mulig etter to-års dagen, slik at vi kan fokusere mer på å utvikle oss på praktisk og taktisk søk samtidig som vi får være en skikkelig ressurs for redningstjenesten. Det viktigste for meg nå er imidlertid ikke å bestå eller å gå opp til søksprøver før jeg stoler 210% på meldingene og sporene til Ask, men vi er godt på vei dit allerede, og så lenge vi får vinteren til finpussen så bør vi være greit i rute.

Årets siste treningssamling

Årets siste barmarkssamling var i Sirdal i år, og etter oppmøte på hytta, så bar det ut for å se litt på treningsområdet vi skulle bruke. Jeg hadde egentlig bare planer om å bruke helgen på å terpe litt på rette utsendinger og mer melding, men når jeg fikk tilbud om et spor på fredagen også så kunne eg jo ikke takke nei. Av en eller annen grunn (som jeg tror at jeg oppdaget på søndagen) så gikk ikke det sporet særlig bra. Vi startet bra med oppsøket, Ask slo fint på sporet og gikk vel ca 100 meter før det ble full forvirring, sirkling og jakt med syn og høy nese en stund før han til slutt stoppe topp og tygget i seg noe dritt (haredritt, som vi oppdaget senere i helgen at det florerte av i området, både harer og haredritt). Et eller annet sted like etter starten hadde han slått over på et rimelig ferskt harespor, evt så var det det han fant under oppsøket og ikke sporet etter Gry. Uansett så la dette en viss føring for hva helgen skulle brukes til, så ny plan ble klekket i hui og hast og vi (Gry, Cecilie og jeg) luftet hundene ferdig og kjørte ned på hytta igjen der jeg finpusset spor-planen for lørdagen.

En disig og regntung lørdag kom, og jeg fikk lagt ut 2 spor på ca 300 meter hver, som fikk ligge til de ble hhv 2 og 4 timer gamle. Etterpå la vi ut noen spor for lagets yngste og nyeste, en fantastisk morsom dalmatinergutt på 8 mnd, med det flotte navnet Odin. Odin hadde motor og driv så det holdt, og med kun små tips til justeringer hos hundefører, så gikk de spor så det suste, og når odin mistet sporet så sluttet han ikke å jobbe før han selv fant det igjen og dro på videre. Vi introduserte fastbitt for Casper, en flat som raskt nærmer seg B-nivå, og selv om det krevde litt is i magen og ørlitegranne hjelp helt i starten, så falt hele fastbitt-meldinga på plass ganske så raskt, og på slutten av helgen så meldte han med fastbittet som om han ikke hadde gjort noe annet.

Når sporene mine hadde ligget i ca halvannen time, så fikk jeg Cecilie til å legge ut et grusspor til meg dvers over parkeringsplassen, og dette fikk ligge i ytterligere halvannen time og ble solid overtråkket av hyttefolk og turgåere og både Ask og meg når vi var på vei til vårt første spor. Når vi startet på det første av sporene fra morgenen, så var det fint drag i lina, fint fokus og som vanlig høy intensitet. Jeg satte ham rett på sporet med 90 graders vinkel, så da var jeg iallefall helt sikker på at vi kom oss igang på rett spor. Merket meg at dette ble litt vel ferskt, for det var så stort fokus på å komme seg fremover at vi tøffet avgårde rett over både gjenstand og slutt (begge deler var avklipte hanskefingre, så de var ikke særlig store og hadde nok mindre fert enn selve sporet, men når jeg så at vi passerte slutten så kastet jeg ballen til ham og belønnet sporet sånn. Hadde slutten vært en større gjenstand så hadde den blitt plukket fint, som vi så på de andre sporene denne helgen.

Grussporet fikk ligge til det ble halvannen time gammelt mens vi trente mer spor og melding med de andre hundene. Når vi skulle gå det så var det rimelig godt overtråkket ag overkjørt av biler og folk, men vi kom oss godt igang og det virket ikke som om noen av kryssingene brydde ham nevneverdig. Når vi kom til den helt ferske krssingen der jeg, Ask, Stian og Josten hadde gått for å komme til startet av det første sporet mitt, så merket jeg ikke noenting til den, Ask bare gikk uforstyrret på videre, rundet grushaugen, vinklet og gikk rett på slutten. Noen ganger så begynner jeg å lure litt på hva det er som gjør at han av og til går over kryssingene som den minste sak av verden, mens han andre ganger kan slå over på ferskere kryssinger. Vi kommer uansett til å trene videre på dette med alle mulige typer kryssinger og satser på at det som hjelper er erfaring, erfaring, erfaring.

Når vi noen timer senere skulle gå det siste sporet, så startet vi opp veldig konsentrert og fint, hadde noen bittesmå utsjekk av andre spor oppe ved ei hytte, men valgte raskt tilbake originalsporet og jobbet seg videre. Når vi skulle krysse en bekk midt uti ei skikkelig våt myr så mistet vi sporet, men jeg ble bare stående (takk og lov for skikkelig tette fjellstøvler!) og lot ham jobbe, og FOR ei jobbing - Han sirklet og sirklet og nesearbeidet ble bare mer og mer intenst helt til han fant det igjen og bare dro på frem til slutten. Veldig fornøyd med arbeidsviljen og innsatsen, og faktisk ikke rent lite fornøyd med meg selv også akkurat der, som klarte å holde kjeft og bare la ham jobbe istedetfor å gå inn og forsøke å "hjelpe til".

Helt på slutten av dagen så fikk vi et raskt overværssøk bare for å teste meldingen på helt ny figurant, og det gikk veldig bra. Kjapt 1 overværssøk. Slo allerede ved bilen, mistet ferten litt nedi ei dump men jobbet seg flott inn igjen og fin melding og påvisning.

Etter en bra spordag på lørdagen, så ble det rundering på søndags formiddag. Momentet var rette utsendinger, og det fungerte veldig bra. Når vi kom til andre funn på høyresiden, så tryna Ask i en vannpytt på vei ut til figurant, og fikk vridd bringkobbelet rundt sånn at det hang bak nakken hans. Når han oppdaget at han ikke fikk tak i det så slo han likesågodt over i en flott standhals. Jeg ropte til Cecilie at hun skulle hjelpe ham å snu bittet, og når hun gjorde det (og løste det ut), så tok han bittet og kom inn med melding som om det var et svenskebitt. Resten av meldingene var det ingenting å utsette på, og vi kjørte totalt 5 funn.

Etter runderingen fikk vi en liten teig. Her jobbet Ask selvstendig og fint, slo raskt på figurant i andre enden av teigen, og måtte forsere og løpe rundt store dammer og treklynger for å komme inn med melding. Flott melding og påvisning. Vi gikk videre for å finne gjenstanden, som var en ryggsekk full av pipeleker. Det var lett å se når han slo på denne, men når det hadde tatt noen sekunder uten at han returnerte, så måtte jeg plystre på ham, og da kom han løpende med - en pipeball! Han hadde åpnet sekken og plukket ut en leke som han kom inn og meldte med... Jeg sendte ham på nytt, og ny "melding" med en ny pipeball. Siste utsending så lot jeg ham påvise etter enda en melding med en leke, og han hadde en flott påvisning helt inn til sekken og fikk belønning (fra sekken). Måtte jobbe bittelitt for å få ham inn med første "melding", mens han normalt sett returnerer selvstendig med meldingene, men det var tydelig at den pipeballen, som er en av yndlingslekene hans akkurat i denne settingen ikke var en leke, men et misformet løsbitt, for når vi leker med disse pipeballene så MÅ jeg bytte for å få ham til å slippe, mens han nå kom inn og avleverte dem fint for å få lov til å påvise. Vi må nok trene litt mer på melding på gjenstander, men normalt sett så melder han helt fint på alt av gjenstander (uten at jeg har trent på melding på sekk stappfull av leker som lager lyd da...)

Samlinga ble avsluttet av et litt lenger spor på ca 500 meter, som var relativt ferskt, ca 1 time. Her ble det full pakke med oppsøk og masse utfordringer midt inne i hyttefeltet. Vi hadde en liten avstikker der han sjekket ut Aud sin ferske kryssing og fant sekken som hun hadde lagt ut til øvelsen for B-gjengen, men vi kom oss raskt tilbake på sporet og videre rett til slutten. Alt i alt ei veldig kjekk helg, men gode økter for Ask og masse flinke hunder og førere. Jeg dømte en appell og to feltsøk, og alle fikk bestått, så sånn sett var det full uttelling for hele gjengen på laget mitt, og alle var vel enige om at det hadde vært ei super helg, om enn litt fuktig...

Mere spor...

Lørdag og egentlig NRH-dag, men siden helgen var booket full av husarbeid i eget og andres hus, så ble det bare litt sportrening på egenhånd. Heldigvis hadde Stig samme "problemer" sånn tidsmessig, så vi gikk sammen og fikk ei kort og effektiv trening sammen allikevel.

På fredagen så stoppet jeg i et skogholt midt i Ålgård på vei hjem fra jobb og la ut noen spor. 2 til Stig og Mira, og det som egentlig skulle være 3 korte spor til Ask. Når 17 timer var gått og lørdagsmorgenen var der, så ble de 3 korte sporene til Ask raskt omdannet til et langt et, men det er jo ikke akkurat noe jeg skal klage over. Totalt ble sporet ca 400 meter, med 2 gjenstander (bruskorker) pluss slutt (kong). Underlaget var gress/løvskog, og størstedelen av sporet gikk på et tykt underlag av tørt løv. Etter ca 20 meter, så gikk vi rett inn i ei skikkelig fertgrop med masse helt fersk rådyrskitt, så der ble vi stående og utrede litt, før han dro på videre. Jeg vet jo at det bor en liten flokk med rådyr i denne skogen, så der hadde tydeligvis et av disse brukt sporet vårt som overnattingsplass for natten. Veldig fornøyd med at han gikk videre på sporet på eget initiativ etter utsjekk av rådyrferten. Det tyder på at motivasjonen for spor er høyere enn motivasjonen for vilt, så det gjør meg jo litt tryggere på ham med tanke på dyrekryssinger o.l. i sporene.

Tempoet var behagelig, ikke alt for raskt, men med bra drag i lina allikevel, og nesen gikk på høygir, så intensiteten er det ikke noe å klage på. Begge gjenstandene ble markert og plukket fint, og etter en kjapp belønning valgte han selv å dra på videre, og rett på slutten.

Etter disse sporene dro vi opp til Flassavannet og la ut noen korte spor for hverandre, moment: Oppsøk. Selve sporene var ikke mer enn ca 20 meter før gjenstand, slik at det skulle bli kjapp belønning for å ha slått på rett spor. Vi fikk 3 oppsøk, hvert på mellom 50 og 70 meter, og selv om det ble litt kluss på det siste oppsøket (jeg trodde vi hadde gått over, men Stig og jeg hadde pekt på forskjellig busk som slutten av oppsøket, så når jeg trodde vi var ved slutten så var det fortsatt 30 meter oppsøk igjen, og 10 meter igjen før vi kom til sporutgangen. Dette siste sporet var i tillegg noe lenger, ca 30 meter til første gjenstand og så ca 100 meter før slutt. De to første oppsøkene var helt som det står i læreboka - Ask søkte konsentrert og fint, og slo veldig kontant og valgte rett retning på sporene, så det var ingen tvil når jeg meldte spor der. På det siste så gikk de siste 50 metrene i sterk motvind, og det var tydelig at det var noe vi aldri har trent på før. Med en gang vi vinklet opp og fikk vinden rett i fjeset, så ble det en del surr, med høy nese og en god del virring. Mulig at han hadde overvær av slutten, men det ble en helt annen sporatferd enn det jeg er vant med å se, så jeg var veldig usikker selv før Ask plutselig stod der og markerte på sporslutten. Dette siste sporet gav meg altså en helt konkret ting vi må trene på. Vi har tidligere vært veldig nøye på at sporene må gå i medvind for å unngå overværsløsninger, men nå som den oppgaven er tydelig forstått, så er det på tide å trene på motvindsspor også, slik at jeg kan bli tryggere på sporatferden hans i de settingene.

Etter at vi hadde lagt ut oppsøkene, så brukte jeg noen timer på kjøring av et lass med materialer og ting, så dødtiden mens sporene skulle bli noen timer gamle ble brukt effektivt. Når vi var ferdige med alle ærender og klare for å ta oppsøkene, så hadde de blitt ca 3 timer gamle (det begynte jo selvfølgelig å blåse opp samt å regne rett etter at vi hadde lagt dem ut, så de ble litt fortere eldre enn planlagt, men det gjorde jo ingenting.).

Alt i alt en veldig bra spordag, og veldig fornøyd med å ha fått gjennomført så mange økter selv om jeg egentlig ikke hadde tid til å trene. Utrolig hva man får til om man er effektiv nok, og sånn sett er jo sportrening helt supert når man har det travelt, for da har man jo masse som man kan bruke ventetiden til.

Spor (før snøen kommer)

Nå som vi har nådd de målene og bestått det vi skulle bestå iløpet av året, så kan vi fokusere mer på momenter igjen, og nå er det spor som står på tapetet (eller på asfalten da, for å være mer eksakt...).

Momentene vi trener på nå er oppsøk og asfaltspor i urbane strøk, med noen underlagsskifter.
Oppsøkene gjøres enkelt, med spor ut fra vei og sporoppsøk parallelt med veien (ca 5 meter ute i terrenget) og selve sporet er bare max 20 meter før belønning. Til nå så har dette gått veldig bra, med skikkelig kontante påslag, rett vei og rett på slutten hver gang. Vi har kjørt spor fra 1 til 5 timer gamle på denne måten, og oppsøkene har vært fra 10 til ca 60 meter. Vi bruker samme søks-signal som jeg bruker på feltsøk, og Ask jobber konsentrert og fint i søket fra start. Jeg gir ham ca 3 meter line å jobbe i og slipper opp litt mer når han sjekker ut ting, men drar det raskt inn igjen til max 3 meter når vi går videre, og dette fungerer veldig bra, så vi går snart videre til lange og ukjente oppsøk.

Asfaltsporene begynner også å gå bedre når liggetiden går opp til omtrent en time, på ferskere spor enn det blir det veldig høy fart og lite nese, og han blir i tillegg svært vanskelig å lese i og med at nesen da går høyere og han har en tendens til å gå over i trekkhund-modus. Med en gang liggetiden blir litt lenger, så går farten ned og fokuset opp, men ser at vi fremdeles har mye igjen her før vi er der jeg vil at vi skal være ved godkjenning. Det positive er at disse asfaltsporene har gjort at han stort sett hele tiden ignorerer kryssinger, for jeg legger bevisst sporene slik at de blir krysset av alt fra gående og syklende personer, til hunder og biler. (på sporet igår måtte vi stoppe og vente på kryssende bil før vi gikk videre, og det fungerte veldig bra.)

Neste ting blir å trene utholdenhet i sporene, så da må vi også igang med lengre spor. Det fine er at dette kan gjøres parallelt med både oppsøks- og asfaltspor-trening, og med litt meldingstrening og runderings-finpuss innimellom så er vi godt i rute mot neste år og A-prøver, og kan snart begynne å se frem til litt trening i snømåking for viderekomne de par ukene vi kanskje får snø...

Meldingstest etter masse halsing

Onsdagstrening denne uken hadde et fastsatt mål - Se om Ask fremdeles ville melde fint med bringkobbelet etter ei helg med bare halsmelding og ruinsøk på ResQ. Vi startet treninga med ei melding på Henning med to barn som stod litt lenger fremme på midtlinja. Her var han bare inne og plukket bittet helt fint uten noen tegn til sosiale ritualer eller antydning til å gå i hals, men når belønninga her "bare" var godbit, og han i tillegg fikk ferten av første figurant rett i nesen, så ble påvisningen bare rett ut for å si hei, før han fortsatte ut på neste fig. Linnea hadde lagt seg helt flatt på magen langs et tre, så her ble det et hopp over henne med 4-5 kraftige bjeff (mens han stod med forbeina oppå henne), før han plukket bittet og kom fint inn med det. På påvisningen så tok det litt lenger tid enn Ask syntes var nødvendig med å få gravd frem biteskinnet, så da ble det standhals helt til belønningen kom, noe som i og for seg var helt ok, siden jeg ikke kjørte påvisning i line slik som jeg pleier, men lot ham løpe i forveien.

Neste melding på Ritva gikk helt fint uten noen forsøk på halsing. Han var innom og gav henne et lite suss før han tok bittet og stakk, men så klussa jeg det litt til på midtlinja slik at han slapp bittet og tjuvstarta på påvisninga. Det resulterte i ny melding og denne gangen var det full klaff og han ble sittende og vente på "VIS"-kommando før han dro avgårde.

Vi kjørte to funn til som alle gikk helt supert, før vi avsluttet med et funn av de to jentene til Henning som hadde stukket og ut gjemt seg i skogen. De lå i tillegg helt flatt på bakken, så jeg var litt usikker på hvordan Ask ville reagere på det. Vanligvis så er han veldig intens når figurantene ligger nede, men samtidig så er han veldig rolig og avbalansert rundt barn. Det skulle vise seg at roligheten rundt barn overskygget den intense gleden over figuranter på bakken, for etter å ha snust litt på begge to, så plukket han bittet og kom løpende inn med melding i vill fart. Påvisning og godbitbelønning var en super avslutning på økta. Vi fikk trent på nye meldingsmomenter samtidig som jeg fikk bekreftet at meldingen fremdeles sitter som den skal. Alt i alt en super kveldsøkt.

Fremover blir det et fokus på sporoppsøk og retningsbestemmelse, og så legger vi inn noen runderings- og meldings-økter innimellom. Håpet er en vinter med lite snø i lavlandet slik at vi kan trene barmark hele vinteren og samtidig få nok snø i fjellet til å kunne starte på lavine-utdannelsen også, så fingre og tær krysses fremover mot to-års-dagen nå! :)

B ruin og masse påfyll

Denne helgen var det ResQ og ruinsamling som stod på planen, og vi var påmeldt på B-uka.
Vi har trent mye hals i alle tenkelige ruin-miljøer en god stund, og Ask er jo ganske trygg i det meste av miljøer, så forhåpningene var jo der før oppmøte, samtidig som jeg ser på en ruinutdannelse som noe som primært skal være med på å gi meg en mer komplett redningshund, og ikke som et primærmål i utdannelsen. Det var altså med blandede følelser vi troppet opp på fredagen, med et håp om en B-godkjenning men uten prøvenervene jeg normalt sett har. Tanken min var mer "går det så går det, og isåfall er det kjempebra, men går det ikke så har vi allikevel fått MYE lærdom og masse gode erfaringer til å ta med oss til neste forsøk."

Det skulle raskt vise seg, allerede på første økta på lørdag formiddag, der vi søkte i et stort steinbrudd at jeg ikke hadde noe å frykte for hverken søks- eller meldings-biten. Ask forserte steinhaugene uten noe problem, slo på figuranten på god avstand, lokaliserte fint og kom raskt og fint igang med mitraljøse-halsen sin. (jeg har jo vært vant med Rottis-halsing tidligere, og det er en viss tempoforskjell mellom den og Ask sin hals, spesielt "i oppstarten", før han slår over i roligere standhals). Tilbakemeldingen etter første økt var: "Vi har blitt enige om å være ærlige og direkte i tilbakemeldingene, og dette var vanvittig bra, ingenting mer å si!", så jeg kunne ikke være annet enn superfornøyd med vesle pelsknotten.

Økt nummer to var søk inne i et bygg. Her var det mye knust glass på gulvene, så da ble det en helt ny erfaring på oss, nemlig byggsøk i line. Ask brukte litt tid på å komme seg i skikkelig søksmodus, men han lot seg ikke forstyrre av miljøet, rotet, de andre folkene som var med oss (dommerne) eller det faktum at han var i line, så det er jeg kjempefornøyd med. Første fig lå i en haug med rot og var vanskelig å komme til, men med litt hopp og sprett så stod han plutselig på ryggen til figuranten og halset skikkelig selv om jeg stod 4 meter bak og holdt i lina. Ingen tvil om funn, for å si det sånn. Figurant nummer to var gjemt bak en låst dør, og her fikk vi først veldig klare indikasjoner mot døren på motsatt side av gangen, pga ferten slo ned på den siden, men når han fikk summet seg og fikk brukt litt tid på å lokalisere, så la han seg ned med snuten inn et ventilasjonshull nederst på døren inn dit figuranten stod, og jeg fikk liggende gravmarkering med super hals på døren. En tydelig forskjell når han markerte på ferten og når han var helt sikker på at han hadde lokalisert, så når han bare fikk tid til å lokalisere så var det ingen tvil om hvor figuranten var. (bare far holdt kjeft og lot ham jobbe da, noe som var en gjenganger, siden far av og til kan være litt kontrollfreak...) Alt i alt to veldig lærerike og gøye søk i forskjellige miljøer, med tilsammen 3 veldig bra løsninger og markeringer.

Søndagen var det søk inne på resQ, og vi startet med 2 figuranter inne i maskinrommet, som hadde gittergulv mellom 3 etasjer. Først fikk vi et funn nede i en bekmørk kjeller, der jeg måtte sende Ask ned men ikke fikk gå ned selv. Flott melding og supert fokus på fig, og heller ingen reservasjoner mot gittertrapp eller mørket. Etter dette funnet jobbet vi oss videre oppover etasjene. Fredagen hadde vi vært inne og gått i det samme rommet, men da i mørket, og det gikk uten problem, men Ask var litt mer skeptisk i øverste etasje når lyset var på og han så alt under seg. Allikevel søkte han fint og lokaliserte og meldte supert. Når vi skulle ned igjen fikk vi en liten låsing i den øverste gittertrappa, men når vi valgte den andre (identiske) trappa ned så gikk det fint, så ikke godt å si hva det var med akkurat den ene trappa, siden den andre ikke var noe problem...
Neste funn var (eller skulle iallefall være) ganske utilgjengelig inne i en labyrint av rørgater (også i mørket). Ask startet med å løpe opp en etasje (i ei ny gittertrapp), men kom raskt ned når jeg ropte og gikk så i søk med stor intensitet inne i den mørke labyrinten. Når halsen kom, så fikk jeg lov til å gå inn, og der hang Ask med forbeina over noen rør og bakbeina på andre siden uten bakkekontakt, og halset rett inn i øret på stakkars Kjetil. Den utilgjengelige figuranten var visst ikke sååå utilgjengelig allikevel. ;-) Nok et supert søk, og en veldig bra tilbakemelding og fornøyd hund og fører.

Økt nummer to var søk ute på industriområdet, og momentene var utilgjengelige figuranter under bakken (nede i en kum) og helt utilgjengelig (oppe på et tak). Kort fortalt veldig fine søk og fine meldinger, så da var B-godkjenningen i boks. Både hund og fører var stolte og fornøyde, og når vi i tillegg tok en feltsøksprøve rett etter samlinga og fikk bestått på den etter det Frode kalte et veldig fint feltsøk, så var helgen komplett, og det ble en super motivasjons-boost som gav masse inspirasjon og faglig påfyll for veien videre, både mot godkjenning Ettersøk og Ruin.

Skippertaksblogging...

Ok da, så skjer det igjen - Livet og treningen kommer i veien for bloggingen... Kommer til å fokusere på enkelte lengre innlegg når jeg får noen aha-opplevelser eller andre viktige heldelser skjer i treningen, og så la hverdagstreningen bli beskrevet i treningsdagboksform...

Vi har jobbet en del med spor i en periode, spesielt grus og asfalt, der jeg synes at Ask kan ha en tendens til å bli trekkhund og glemme å slå på nesen. Vi har jobbet med ro og konsentrasjon i sporet, kosentrasjonsøvelser i form av finsøk etter ørsmå gjenstander i forskjellig miljø, og nedgravde gjenstander i grussporene for å fo farten ned og konsentrasjonen opp. Alt ser ut til å virke veldig bra.
Videre så har matfar fått seg en a-ha opplevelse som var at vi alltid må legge inn litt meldingstrening, for det vi så når vi var "innsamlingshund" som skulle samle inn figurantene igjen etter en A-prøve for noen uker siden, var at det var så lenge siden vi hadde rundert at mye av det sosiale ritualet etter at Ask hadde tatt bittet var på vei tilbake. Ser helt klart at i denne perioden så må vi trene mye variert og ikke utelukkende fokusere på en enkelt ting over for lang tid.

Vi kjørte noen meldingsøkter for å plukke dette av igjen, og det ser ut til å funke veldig fint, selv om jeg ser at jo lenger han går tomslag, jo mer gira blir han på figurantene, og da kan det bli tendenser igjen, så dette er ting vi må kvalitetssikre igjen og igjen i lang tid, for når man har en så sosial hund med så høye drifter, så må dette hjernevaskes skikkelig og jevnlig for å holdes vedlike.

I tillegg til dette så har vi trent en del felt, eller det vil si vi har lagt feltet på hold og trent gjenstandsapportering av andre folk sine gjenstander, samt finsøk/søksutvikling for å få fokus og konsentrasjon opp også i denne øvelsen. Målet er å sette alle momentene sammen til ferdig øvelse snart, men de testene jeg har tatt på dette viser at vi ikke er helt der enda, så vi fortsetter med momentene og tar noen små tester av korridorer innimellom for å se om det ser bra nok ut til å gå videre frem mot feltprøven. Målet mitt er å få nesen på og farten ned allerede fra første utsending, men allikevel ikke så langt ned at han går over i spormodus inne i feltet, som jeg ser at han kan ha en tendens til å gjøre.

Utenom egentrening så har vi (jeg) jo tatt fatt i instruktør-delen av NRH-tilværelsen, og vi har vært på vår første samling som ferdig instruktør. Jeg var så heldig at jeg fikk et nybegynnerlag, som er det jeg liker best, og med det laget jeg fikk på dette årets Evjesamling, så ble jeg bare enda mer gira og sikker på at instruktørveien var den rette veien for meg å gå. Vi hadde flotte dager med masse bra trening, og tilbakemeldingene jeg fikk sa at deltakerne fikk økt motivasjon for videre trening og de verktøyene de trengte for å komme seg videre, så for min del var det en skikkelig motivasjons-boost!

Underveis på samlingen så ble det også tid til en mørkerundering, og selv om jeg ikke var helt fornøyd med økta der og da, så dekket vi terrenget og fant begge figurantene innenfor tidsfristen, så da ble det bestått. På det ene slaget så løp Ask rett i et tre når han kom inn for passering, så jeg stoppet ham litt og lot ham få summet seg før vi fortsatte søket. idet jeg skulle sende ham ut så oppdaget jeg at han blødde etter å ha bitt seg i tunga i sammenstøtet, men han var skikkelig klar på at han skulle ut og søke, så etter litt kos og nedroing så bar det videre. Han var nok litt satt ut på det slaget, for han gikk ikke så langt ut som jeg ville, men på neste slag på den siden så fikk han overvær og trakk rett tilbake til figurant og fikk en fin melding (og en litt lang påvisning). På siste figurant så ble det litt styr - vi måtte gå lenger enn de 300 metrene fordi vinden var sånn at vi måtte forbi for å få ferten av figuranten, så det ble en del tomslag før funn, og dermed også litt "hilsing" før retur inn til meg med bittet. Så - selv om jeg ikke var helt 100% fornøyd, så var det ihvertfall et bestått mørkesøk og et lite steg nermere målet om en plass på tjenestelista.

Selv om været var supert hele samlinga, så var det jo selvfølgelig ekte aksjonsvær akkurat under mørkesøket. Regn, mørkt og bare en ørliten trekk, noe som gjorde at alt jeg kunne se i lyset fra hodelykta var dampen/frostrøyken av min egen pust, samt regnet som gjorde at alt så ut som skikkelig tykk tåke. I sånne settinger så er det jo EKSTREMT viktig at meldingen sitter bra, for når Ask kom inn med melding, så hadde jeg ingen mulighet for å se at han hadde bittet før han var helt inne hos meg og stod og så på meg med det i munnen. Hadde han spyttet det ut ved innkomst så hadde jeg garantert ikke fått med meg funnet og det hadde blitt en stryk om jeg hadde sendt ham ut på motsatt side (og i en reell situasjon så kunne det faktisk betydd forskjellen på liv og død for den savnede!). Etter prøven fikk jeg spørsmålet fra dommer Anders om hva jeg syntes, og jeg måtte si som sant var at jeg ikke var fornøyd. I ettertid så har jeg fundert litt, og funnet ut at jeg må presisere den påstanden litt... Det var langt fra vårt beste søk, men jeg ER fornøyd allikevel, fornøyd med meldingene til Ask, (selv om den siste ikke var helt 100% i mine øyne), fornøyd med hvordan han dekket terrenget, og ikke minst veldig fornøyd med at han er så fokusert og så gira på å jobbe at han fortsetter med samme intensitet selv om han skader seg. I en reell setting så hadde vi stoppet opp og roet helt ned før vi gikk videre, siden min hovedoppgave som hundefører er å alltid passe på at verktøyet (hunden) fungerer optimalt, men det å se hvor mye arbeidet (eller var det belønningen?) betyr for Ask var veldig betryggende for meg.

Veien fremover kommer til å bestå i en del enkeltmomenter, vi må få på plass feltsøket så bra som jeg vil ha det, for uten det så kommer vi oss ikke videre, og vi må videreutvikle søket på alle områder, og øke konsentrasjonen i sporene slik at vi får en sporadferd som jeg kan være 100% trygg på.

Hovedkurs 2014

For andre gang i sitt liv var Ask med på hovedkurs, men denne gangen var det ikke han som skulle trenes, men matfar som skulle testes.. Siste eksamen for instruktørutdannelsen i Norske Redningshunder lå foran meg, og som vanlig så startet jeg ut allerede uker i forveien med å være grisenervøs. Det blir ofte sånn når man stiller (kanskje urimelig) høye krav til seg selv, da blir fallhøyden relativt stor.. Etterhvert som det nærmet seg kurs så måtte jeg imidlertid ta et lite oppgjør med meg selv og gikk da tilbake til teorien min om at dette kun skal være GØY, og det får gå som det går. Når troen på det var gjenopprettet så var det bare å glede seg de siste dagene frem mot uka, og det viste seg å være en fin oppladning. Selvsagt var jeg nervøs, det var jo denne uka alt sto og falt på for noe jeg har jobbet for så lenge, men nervene var bare med på å holde meg skjerpet, så da var det greit.

Jeg og min medelev Jan fikk ansvar for et B-godkjenningslag, med Ronny Iversen som vår sensor/veileder. Det å ha et godkjenningslag betyr jo at det er mange fastsatte momenter som MÅ gjennomgås, så det ble en annerledes uke enn uken der jeg var instruktørelev på et rent nybegynnerlag ifjor. Veldig glad for at jeg fikk testet ut denne typen lag også, siden jeg har hatt en del treningslag tidligere (men da med en ekte instruktør å støtte meg på).

Det ble ei tøff uke. Lange dager, der Ask måtte luftes skikkelig før frokost hver dag, og etterpå var det tettpakket program med trening, middag, møter, egentrening og casearbeid til langt på natt hver natt, men allikevel så var det som vanlig på treningssamling så gøy at man nesten glemte å være trett og sliten. man fores på en måte med masse energi fra hverandre på en slik samling, så selv når man egentlig burde være sliten så er alt bare gøy. Jeg tok meg ganske tidlig i å ha glemt av at dette faktisk var en eksamen, jeg storkoste meg hele tiden, og jammen - etter ei hard og lang og supergøy uke, så falt dommen og vips så var jeg ikke lenger elev, men jeg og alle de andre 3 instruktørelevene kunne smile så bredt vi bare kunne over å ha oppnådd tittelen instruktør! Når jeg på fredagen fikk beskjed fra Martin (FTU-representanten og vår øverste sensor) om at jeg hadde bestått, så var det som om lufta plutselig gikk ut av meg... Da først kjente jeg hvor hard uka hadde vært, og hvor utrolig glad jeg var. På kveldens instruktørmøte så satt jeg bare der nesten i en annen verden og kunne ikke slutte å smile.

For Ask sin del så ble det ikke særlig mye trening, og lange dager i buret, men noen gode lufteturer hver morgen, noen små økter iløpet av dagen og skikkelig trening sent på kveldene når alt av program for dagene var over. Vi fikk hjelp av snille kursdeltakere og fikk gått spor i sterkt beferdet område, over alle mulige kryssinger og underlagsskifter/utfordringer. Vi fikk nattlige teigsøk inne på Vossevangen med funn av figuranter både med og uten hunder, samt flere små feltsøk etter bittebittesmå gjenstander for å øke konsentrasjonen til Ask ytterligere. Når Seakingen var på besøk på øvelsesdagen, så fikk vi en flott og lang lydighetsøkt mens den hang i lufta over oss og heiste opp A-deltakerne, og selv da satt kontakten som et skudd, så selv om uka sikkert var noe kjip (iallefall treningsmessig på dagene) for Ask sin del, så taklet han alle de utfordringene som han ble kastet uti uten problem.

Nå satser vi knallhardt fremover på egen trening mot felt- og mørkerunderings-prøver iløpet av vinteren, og B-ruin iløpet av høsten, ja og selvfølgelig enda mer sportrening da, så det blir ikke rom for hvile på en stund. Motivasjonen min er tilbake på topp igjen, og vi setter igang arbeidet med å ta tak i alle utfordringene som ligger foran oss. Heldigvis så er Ask minst like treningsvillig som meg, for vi skal virkelig jobbe som et lag fremover mot godkjenningen nå, og ta alle utfordringer på strak arm og med en solid dose pågangsmot. Tusen takk til alle på laget, alle på kurset, alle i dioet og ikke minst til Martin og Ronny for motivasjons-boosten jeg fikk denne uken!!!

Sportrening

Denne lørdagen møtte jeg Bjørn Erik på Skurve hvor vi la ut grusspor for hverandre, før vi kjørte til de sporene som vi hadde lagt ut for hverandre kvelden i forveien. Disse var ca 500 meter lange og rett over 15 timer gamle parallellspor der vi hadde krysset hverandres spor 3 ganger. Sporene ble lagt ut i lett regn, fortsatte å regne i etpar timer etterpå. Etter start (uten oppsøk, siden det var veldig overtråkket i området, både av turgåere og dyr, så hadde vi en gjenstand (stein med sløyfe rundt) rett før kryssingen. Ask markerte fint på denne og fikk belønning. Kryssingen gikk veldig fint selv om Bjørn Erik og Nico lå like foran oss og nådde kryssingen først, så slo Ask ikke over på det ferske sporet til Bjørn Erik (som også hadde lagt ut det vi gikk...) Etter kryssingen fikk vi en fin markering og apport av gjenstand nummer to, videre til neste kryssing, gikk rett over denne også, men etterpå ble det litt rot før vi gikk rett på slutten, pga to sauer som lå midt i sporet og hoppet opp og løp avgårde når vi kom.

Hele sporet til både Ask og nico var grundig overtråkket av en saueflokk, 5 hester og en gruppe med halvvoksne kalver, i tillegg til kryssingene av turstiene der det hadde gått både turgåere og hunder. Ask jobbet superkonsentrert og veldig intenst, samtidig som farten var rolig og fin. Det var lett å se når han sjekket ut kryssinger og når han var på spor, så jeg kunne bare stoppe opp og la ham sjekke ut og så følge på når han var tilbake på sporet. Kjempefornøyd med arbeidet hans, og faktisk også litt fornøyd med at jeg hadde is nok i magen til å la ham løse dette helt selv.

Etterpå var det avgårde til skurve igjen for å gå asfaltsporene, som da var blitt ca 3,5/4 timer gamle. Disse var ca 250 meter lange, og hadde ligget i sterk vind og solsteik, men det viste seg å ikke være noe problem. I tillegg så var det landsskytterstevne denne uken, og det var stappfullt på skytebanen som lå kloss opptil grusplassen der sporene gikk, og i tillegg var det opprettet 3 ekstra provisoriske baner, så når vi gikk sporene så var det nesten kontinuerlig maskingevær-ild hele tiden. Ingen av hundene enset skuddene i det hele tatt, men jobbet veldig konsentrert og fint.

Vi avsluttet med litt miljøtrening/meldingstrening inne på utelageret til AS Betong, der Ask fikk 2 utilgjengelige og skjulte figuranter. Her kom halsen veldig greit og raskt. han jobbet en stund med å finne figurantene, siden de så veldig godt skjult, og vinden gikk litt på kryss og tvers mellom betongelementene og reolene, men gav seg ikke før han var sikker på at han hadde lokalisert dem (selv om han ikke så dem) og halset jevnt og fint til jeg kom ut. Dette lover veldig bra frem mot B-ruin på ResQ til høsten, og det er tydelig at det å lære inn dobbel meldingsform går veldig lett, for det å lære inn hals i den settingen, uten at han er uniformert, har ikke gjort noenting med bringkobbelmeldingen når vi runderer eller søker teig. Han er helt tydelig mer enn godt nok hjernevasket på bringkobbelmeldingen når de arbeidstegnene er på, og nå har han også en meldingsform som han kan bruke fint de gangene han ikke har andre arbeidstegn. Jeg har jo fått spørsmål om hvorfor jeg ikke velger samme meldingsform på både ettersøk og ruin, og flere mener at det vil være unødvendig komplisert for hunden, men jeg har valgt å gjøre dette av samme grunn som at jeg gjorde det samme med Odin, nemlig fordi jeg vil ha en helt annen meldingsform når han skal melde på fert av figuranter han ikke klarer å komme helt innpå, for å unngå avstandsmeldinger på ettersøks-delen. Det jeg så med Odin er akkurat det samme som jeg nå ser med Ask - Det er helt uproblematisk å ha forskjellige meldingsformer i forskjellige settinger, iallefall så lenge arbeidstegnene er klare og tydelige. I tillegg er det jo fullt mulig for en bringkobbelhund å slå over i hals under ettersøk, for eksempel ved utilgjengelige figuranter, så det å ha en hund som mestrer begge meldingsformer er jo en ekstra sikkerhet dersom f.eks bringkobbelet vrir seg/løser ut. Jeg liker jo personlig bringkobbelmelding best selv, så hovedfokuset blir jo på den, men halsen er en helt grei backup, selv om jeg ikke ønsker å ha den i ettersøket.

meldingstrening og litt "crossover"

Vigreskogen idag, og litt mer finpuss på meldingstreninga.
Vi har nesten fått helt bort det "sosiale ritualet" som Ask tidligere hadde ved funn, nemlig at han plukket bittet og så forsøkte seg på litt lek med figuranten før han returnerte til meg med bittet. Nå er det nede til en issue som kun skjer når yndligsfigurant Stig ligger i skogen, og kun på første funn, så nå er snart meldingen "ren" nok til at jeg kan ta ham ut på ukjente og praktiske oppgaver der han kan risikere å finne og melde på "vanlige" folk som ikke er instruert i at de kan bli klatret litt på.

Vi kjørte 6 meldinger, den første hadde litt av dette sosiale greiene, mest fordi Ask virket litt overtent, men de 5 siste var veldig bra, uten noe kluss eller nøling. Han går fint ut, jobber bra og melder fint, og nå som jeg har lært meg at det ikke er nødvendig å stå der bøyd over ham og peke for å få ham til å gå dit jeg vil, så har mitt utsendings-rituale blitt nesten ikke-eksisterende og dermed har samarbeidet mellom oss og flyten i søksøvelsen blitt enda bedre.

Etter at vi var ferdige med siste funn, så ble jeg sittende igjen ute i skogen litt mens Stig gikk innover mot bilene og gjemte seg i en kum som lå like ved stien. Målet mitt var å kjøre en helt spontan "ruin"-greie der Ask skulle få "fri" og bare tusle fritt tilbake til bilen uten bringkobbel eller elevtrekant, og så ville jeg bare se hva han gjorde når han fikk ferten. Vi har aldri hatt figuranter under bakkenivå før, så dette var noe helt nytt for ham, og dermed skjedde det også helt uten noen kommando fra min side. Resultatet var jeg veldig fornøyd med. Vi har ikke trent noe særlig på halsmelding, så dette er noe han gjør helt naturlig, og det at han rygger ved halsingen synes jeg er en grei ting kontra det å ha en hund som halser alt for tett oppi ansiktet på figuranten. Veldig morsomt å se at han ikke "slår av" sansene selv om jeg viste alle tegn til at vi bare var ute på tur tilbake til bilen, men at han faktisk følger opp fert og melder selv uten bringkobbelet. Også veldig gøy å se at han takler skiftet fra rundering til frittsøk og fra BK til hals så bra. Det betyr jo at vi er klare for å sette igang kombinerte søksøvelser fremover (rundering til gjenstand og spor videre fra den, o.l.), og det er jo DA ting begynner å bli gøy!

Feltsøk og motivasjon

Forrige helg gikk jeg og observerte hundeførere under runderingsøktene deres mens jeg styrte midtlinja, og så i begge tilfellene hvordan hundens motivasjon økte når hundeførernes humør og motivasjon steg. Man skulle tro at slike observasjoner ville være med på å endre en selv også i treningssammenhenger, men når man er som meg (den teite delen av teamet) så trenger man litt tid for å omstille seg etter observasjonslæring...

Ask har lenge slitt med dårlig hundeførermotivasjon når det gjelder feltsøk, noe som selvfølgelig har resultert i laber innsats i feltet.. Denne lørdagen fikk vi rettet litt opp i det heldigvis, og vi fikk raskt mye bedre resultater. Vi hadde 5 korridorer på 10X30 meter på lørdag, hver med fra 2 til 4 gjenstander. De første feltene ble tråkket opp mens Ask så på, og så ble gjenstandene kastet ut før han ble satt i buret en liten times tid. Når vi så at dette gikk bra så kuttet vi litt på påvirkningene og økte tiden, men allikevel så var motivasjonen slik den skulle være, og når den teite delen av teamet så at den arbeidende delen jobbet like bra uten påvirkning, så steg motivasjonen såpass hos den tobeinte at det smittet over på den firbeinte også.

Det siste feltet var akkurat slik det skal være, konsentrert og fint søk i fin fart, selv om han var sliten på grunn av varmen. Jeg fikk styrt ham rundt i feltet på en veldig fin måte med en kombinasjon av kommandoer og håndsignaler, og på den måten fikk vi dekket hele feltet veldig bra.

Vi legger imidlertid alle planer om feltprøver på is frem til Evjesamlinga, for nå er det på tide for den teite delen av teamet til å begynne å bli nervøs for instruktør-eksamensuka, og da vil jeg ikke legge noe press på Ask, men heller bare kose meg med trening på morsomme ting, som rundering og spor, og så ta noen små felt-økter innimellom bare som avveksling.

Fantastisk treningshelg

Denne helgen var jeg trøtt og sliten og egentlig lite motivert for trening etter at langhelgplanene mine gikk i vasken, men vi reiste nå allikevel opp til Tjørn for å trene litt, og det viste seg å være en av den siste tidens aller beste beslutninger. Vi endte opp med å kjøre 2 runderingsøkter, en på 900 meter og en på ca 850 meter etterpå, og på tross av varmen og avtakende vind utover dagen, så jobbet han bare bedre og bedre!

Økt nr 1 startet med 2 funn. Fin fart, rette utslag og flotte meldinger. Etterpå fortsatte vi med tomslag og jeg satte ut figuranter underveis. Totalt så hadde vi 6 funn. Søksintensitet og motivasjon var så bra at vi garantert kunne ha kuttet ned på funnene uten problem, men jeg ville at han skulle få flere meldinger underveis for å se hvordan han meldte etterhvert som han hadde jobbet en stund, og på denne økta klaffet alt. Vi hadde en liten "bade-i-myrhull"-seanse omtrendt midtveis i løypa der vi måtte krysse ei myr, men her lot jeg ham bare legge seg ned et lite halvminutt, og så kunne jeg avstandsdirigere ham videre på runderingsslaget etter at han hadde fått drukket og kjølt seg ned litt. Når vi hadde siste funn på rett over 800-metereren, så var egentlig tanken å avslutte der, men da var han så gira på å jobbe mer at jeg valgte å avslutte med to tomslag og så et funn til, som gjorde at vi endte opp med 900 meter totalt på denne økta. Jeg var ikke rent lite fornøyd over jobbinga i varmen når vi var på vei tilbake til bilen.

Økt nr 2 var noen timer senere på dagen, og det var blitt varmere og vinden var gått over fra en stabil vind til nesten vindstille med bare noen få vindpust. Jeg hadde bestemt meg for å kjøre det samme opplegget, og sa spøkende til de andre at "vi kjører alt slik som første økt" før vi startet. Tanken min var da at vi skulle kjøre etpar funn med noen blindslag innimellom slik som forrige økt, men at vi skulle få ei økt som var nesten like lang og faktisk BEDRE enn økt nummer en var ri-me-lig langt unna det jeg hadde våget å tenke meg.

Jeg informerte Morten om at han kunne legge opp en ukjent oppgave med to figuranter og ca 400 meter, og tanken var da å stoppe etter dette, men  når vi kom til myra så hadde han jobbet utrolig bra og etter at vi hadde hatt en bitteliten badepause i myra, så valgte jeg å fortsette. Denne gangen ble økta totalt på noe i overkant av 800 meter, i og med at Ask tyvstartet ca 50 meter før starten av løypa, og jeg valgte å bare la ham jobbe derfra. Totalt 4 funn, og begge øktene gikk unna på under 40 minutter hver, på tross av flere funn som tok litt tid. 

Jeg tror ikke at jeg kunne vært mer fornøyd over det lille arbeidsjernet mitt, som ikke lot seg stoppe av noenting idag. Vi hadde en utrolig fin flyt og et bra samarbeid i løypa, han gikk der jeg sendte ham og søkte kjempebra, og som en ekstra bonus så har stopp-kommandoen og avstandsdirrigeringen vi har trent på nå blitt så bra at jeg kan stoppe ham og få ham ut igjen hvis jeg mener at han ikke har trukket godt nok frem før han kommer inn til midtlinja igjen.

I tillegg til Ask sine prestasjoner denne gangen, så var det jo ekstra gøy å se at både Cecilie og Click og Gry og Silja virkelig fikk løsnet opp i runderingene sine, og begge ekvipasjene gikk 800 meters runderinger der hundene jobbet superbra. Jeg gikk og styrte midtlinja og plasserte ut figuranter for dem, og de lærte seg (forhåpentligvis) en god del om både seg selv og hundene sine, og ikke minst noen små "tjuvtriks" om hvordan de skal styre hundene fra midtlinja for å dekke terrenget. Begge hundeførerne gikk iallefall glisende tilbake til standplass etter endte økter, så noen svært lokale overhengende tordenskyer ble ihvertfall blåst bort, og alle hundene presterte fantastisk i varmen. 

Etter endt treningsdag så gikk Cecilie, Gry, Morten og jeg opp til Merstadvannet med alle hundene for å bade litt (morten ble værende på land da, men han hadde bursdag så vi lot ham få lov til det...) og det var utrolig herlig å bare kaste seg uti vannet, 3 mennesker og 5 hunder, og med unntak av at Ask startet opp som min personlige "livredder", så ble det en fantastisk og forfriskende avslutning på en fantastisk treningsdag som jeg kommer til å leve på LENGE! :-)

(Tusen takk til Trude Hell for flotte bilder!)

Action i runderingsløypa - Blod, svette og bading.

Onsdagstrening på Alsvik og rundering i helt ny løype. Vi startet med 2 funn, så ble det en kombinasjon av blindslag og funn videre. Alt i alt ca 400 meter. Ask gikk veldig bra idag, med høy fart og intensitet. Enkelte steder ble utsendingene ikke helt snorrette, men dette var på grunn av terrengformasjoner. Han fikk allikevel dekket terrenget veldig bra. Noen av utfordringene var å plassere ut figuranter når han var ute på tomslag på motsatt side, for det viser seg at selv om jeg ikke har klart å påvise øyne i nakken, så er det tydelig at han har det... Denne gangen løste vi det ved belønning av gode tomslag på midtlinja mens figurantene sneik seg på plass, noe som fungerte helt fint. Vi kjørte også flere tomslag etter hverandre for å få passeringer, som også fungerte supert.

Men så var det blodet da - På et ene slaget kræsja Ask i et tre på vei inn med melding, og når han kom inn så rannt blodet fra munnen hans. Han hadde klart å bite seg i tunga på vei innn, men han slapp ikke bittet, og det så ikke ut til å gjøre noe med farten ut på påvisning,. Eneste vi merket var at han ikke ville ta biteskinnet når han kom på påvisning, så da ble det godisbelønning der, noe som fungerte minst like fint.
Etter belønning tok vi en bitteliten pustepause for å sjekke skaden, men såret lukket seg veldig raskt og sluttet å blø før vi var tilbake på midtlinja, så vi valgte å fortsette videre. Med unntak av endringen fra biteskinn til godis hos figurantene, så var det ingen endring i intensitet eller iver å spore hos Ask, og han gikk som ei kule videre. Etter ca 350 meter avsluttet vi med funn av 2 figuranter i gruppe som satt og småpratet sammen når han kom ut. Første gang jeg sendte så stoppet han i en pytt for å få i seg litt vann (ble tydeligvis litt tørst av de røkte pølsene), men jeg lot ham få ligge i pytten og drikke litt og sendte så på nytt og da gikk det helt fint med både utsending, melding og påvisning. Alt i alt ei super økt i varmen, og ganske fornøyd med både innsats og arbeidsvilje og motor i gutten. En annen veldig morsom ting var at når vi var på vei tilbake til bilene så gikk figurantene et godt stykke foran oss, og når jeg hadde tatt av både bringkobbel og trekant og gitt ham fri-kommando, så spurtet han frem til figurantene og lette etter fastbittet sitt før han returnerte til meg. Et godt tegn på at hjernevaskinga sitter. :)

Etter treninga så gikk vi en liten lufterunde sammen med Cecilie, Click og Hera ned til vannet der hundene fikk badet seg litt før vi pakket sammen og reiste hjem for en sen middag.

Vi trener og vi trener...

Nå i sommermånedene så er vi litt løsere med treningen. Vi tar noen økter med litt av hvert uten å presse på med noenting, men bare for å gi Ask litt mental stimuli samtidig som han får tid til å la ting synke inn og bare noen påminnelser på øvelsene. På lørdag gikk vi døgngamle spor på stier og med underlagsskifter, vi tok noen korridorer (feltsøk) og avsluttet med ei lita runderingsøkt med tomslag og endte med melding på gående figurant med barnevogn. Den siste meldinga krevde litt tankearbeid, men alt i alt så var alle øktene denne dagen veldig bra. Sporet ble avsluttet på gjenstand nummer 2 (av 3) for da var jeg så fornøyd at jeg ikke ville risikere at han gikk av etter det. Da hadde vi gått ca 200 meter der vi startet i høyt gress, gikk inn på en sti og fulgte denne inn i lauvskog, og han gikk helt fint og nøyaktig og plukket gjenstanden som lå langs stien selv om det gikk andre folk med og uten hund forbi oss på samme sti (i motsatt retning).

Søndagen ble det litt dårlig med tid på grunn av masse hus- og hagearbeid, så da ble det ei god økt med lydighet og avstandsdirigering, samt et to timer gammelt overtråkket grusspor på den gamle fotballbanen på Ålgård. Her ble det en god del trekking i starten, som igjen medførte sirkling i vinklene for å fine igjen sporet, men etter etpar slike "feil", så forstod han at det ikke nyttet å bare trekke på fremover men at han faktisk måtte bruke nesa her også selv om sporet var såpass ferskt.

Utenom dette så blir det småøkter med søk og gjenstandsapportering, og mye svømmetrening. Vi har også lagt inn noen hviledager der vi bare trener på ro og hverdagslydighet, noe som vi begge synes er umåtelig kjedelig, men som er ganske så nødvendig (desverre)...

onsdagsrundering i Vigreskogen

Det var hverken en mørk eller stormfull aften, men til gjengjeld var det en kveld preget av en trykkende varme, noe som gjorde at jeg avsluttet runderingsøkten litt tidligere enn først planlagt, for å unngå å ende opp på en nedtur.

Ask jobbet veldig bra. Fokusert, konsentrert og med veldig fine meldinger, selv om dette var nye figuranter.
Vi startet med 4 funn. På første slag så sendte jeg litt for langt frremme slik at han ikke fant figuranten, men det ble et fint tomslag med god fremdrift. Sendte ham på nytt, og denne gangen på skrå bakover, og da fikk vi funn. Videre ble det funn av Ola, sittende helt nede på bakken (les: i det som før ville vært ypperlig klarte-høyde etter å ha tatt bittet), men her gikk meldingen også veldig bra. Neste funn var på gående figurant, igjen null problem. Etter de 4 funnene kjørte jeg 2 tomslag, bare for å få inn litt passeringer (problemet har vært at han trekker veldig langt frem, og passerer på noen meters avstand fra meg). Idet Ask kom inn mot midtlinjen foran meg, så jobbet jeg ham intil meg slik at jeg fikk sendt ham der og dit jeg ville, og det gikk veldig bra. Etter to slag så avsluttet vi med figurant i tre. Her klartret Ask også opp i treet og tok bittet, så avstandsmelding ser ikke ut til å bli et problem for ham. Returnerte raskt og fint og fikk påvise. Vi avsluttet der, etter ca 300 meter, selv om jeg i utgangspunktet hadde tenkt å fortsette etpar hundre meter til, men når jeg så hvordan han peste, kombinert med vissheten om at det ikke var vann i bekken så jeg kunne ikke gi ham en pause for å kjøle seg ned, så valgte jeg å stoppe heller enn å kjøre på og ødelegge noe. Vi kjørte belønning med pølsebiter denne gangen, og jeg tror nok at saltinnholdet i dem (kontra agder forsenter-pølsene) gjør at han blir ekstra tørst, så note to self - hamstre mer blodpølse til de treningene, og lær opp alle figuranter til å leke skikkelig med Ask slik at vi kan kutte ned på godbitene.

Etter treningen gikk Henning og jeg en liten luftetur med Ask i lilleskogen, og når han da fikk en kong, så var han superleken, så det var tydelig at han hadde behov for å få ut litt kamplek fra systemet etter bare godbitbelønning. Jeg ser jo nå tydelig at han trenger figuranter som spiller litt kostbare heller enn å tilby lek, for er det noe som trigger ham skikkelig, så er det å få kampe om leken, og ikke "kom og vær så snill å lek med meg"-tendensene som han helt tydelig ikke synes er noe særlig. Mental gul lapp: Lær opp alle figurantene i leken, og velg belønning ut fra figurantene på hver økt.