Forrige helg gikk jeg og observerte hundeførere under runderingsøktene deres mens jeg styrte midtlinja, og så i begge tilfellene hvordan hundens motivasjon økte når hundeførernes humør og motivasjon steg. Man skulle tro at slike observasjoner ville være med på å endre en selv også i treningssammenhenger, men når man er som meg (den teite delen av teamet) så trenger man litt tid for å omstille seg etter observasjonslæring...
Ask har lenge slitt med dårlig hundeførermotivasjon når det gjelder feltsøk, noe som selvfølgelig har resultert i laber innsats i feltet.. Denne lørdagen fikk vi rettet litt opp i det heldigvis, og vi fikk raskt mye bedre resultater. Vi hadde 5 korridorer på 10X30 meter på lørdag, hver med fra 2 til 4 gjenstander. De første feltene ble tråkket opp mens Ask så på, og så ble gjenstandene kastet ut før han ble satt i buret en liten times tid. Når vi så at dette gikk bra så kuttet vi litt på påvirkningene og økte tiden, men allikevel så var motivasjonen slik den skulle være, og når den teite delen av teamet så at den arbeidende delen jobbet like bra uten påvirkning, så steg motivasjonen såpass hos den tobeinte at det smittet over på den firbeinte også.
Det siste feltet var akkurat slik det skal være, konsentrert og fint søk i fin fart, selv om han var sliten på grunn av varmen. Jeg fikk styrt ham rundt i feltet på en veldig fin måte med en kombinasjon av kommandoer og håndsignaler, og på den måten fikk vi dekket hele feltet veldig bra.
Vi legger imidlertid alle planer om feltprøver på is frem til Evjesamlinga, for nå er det på tide for den teite delen av teamet til å begynne å bli nervøs for instruktør-eksamensuka, og da vil jeg ikke legge noe press på Ask, men heller bare kose meg med trening på morsomme ting, som rundering og spor, og så ta noen små felt-økter innimellom bare som avveksling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar