fredag 30. august 2013

Frustrasjoner om fast bitt...

Livet er ikke alltid en dans på roser sies det, og det gjelder jo også for hundetreningen (eller kanskje hundelivet?) tydeligvis... Idag er det frustrasjonene over et sterkt varierende bitt som står på tapetet. Ikke et fastbitt, så det er ikke en orddelingsfeil i tittelen, men rett og slett problemet med å trene inn et fast bitt.

I det siste har vi trent mye apport og felt... MYE apport og felt, og jeg ser jo at det å apportere ligger veldig latent og naturlig for rasen (det er jo en retriever), men det å holde fast er derimot noe som er svært gjenstandsavhengig... Når vi leker så er bittet skikkelig fast, og han tygger aldri på lekene sine under belønning, men når det er snakk om å holde apportgjenstander, dummy og løsbitt, så virker det som om de på død og liv skal tygges på og helst bare bæres så løst som mulig. Når jeg trener hold fast inne i utgangsstilling, så sitter han og holder helt fint, og så lenge som mulig, men så snart vi begynner å bevege oss, eller når han kommer inn mot meg med gjenstanden/bittet, så blir det mye kjeksing og tygging. Jeg antar jo at dette kan ha noe å gjøre med de signalene jeg sender til ham som får ham til å bli løsere i bittet inne hos meg, så her tror jeg at den eneste måten å finne utav det på er å ha med observatør og kanskje også filme slik at jeg kan se litt på meg selv fra sidelinjen og finne ut hvordan jeg kan fikse dette på. En måte som har funket nå er å snu meg bort fra ham når han har plukket gjenstand/bitt, da kommer han løpende inn og holder fint, men med en gang han skal senke tempoet for å komme på plass, så begynner tyggingen likefullt. Er ikke i tvil om at vi skal klare å løse det, jeg hadde jo samme problem med Odin når han var liten, så det gjelder vel bare å grave laaaangt tilbake i hukommelsen for å huske hvordan vi løste det den gangen, og modifisere det til å funke i litt høyere hastighet, men som sagt - det ligger laaaaaangt baki hodet og det blir nok litt av en jobb å finne det frem igjen.

Mens jeg leter så står vi på med treningen videre, vi finpusser på lydigheten, strekker tiden på FVF og fellesdekken, øker forstyrrelsene og generaliserer så godt vi kan. Vi kjører masse små felt og korridorer for å få inn søksmønsteret i feltet, og kjører mye søksutvikling og (som nevnt) apportering. Innimellom alt dette så fikk vi til og med tid til noen asfaltspor igår, og det gikk riktig så bra. Jeg la et helt rett spor midt på en vei, og etter ca 100 meter så la jeg ned ørlitegranne blodpølse godt trykket ned i asfalten. Det som var interessant å se var at han ble så tennt på sporet at han gikk rett forbi den og stoppet ikke før jeg klikket og belønte 10 meter lenger fremme. Vi hadde et lite "sportap" etter ca 20 meter der han var oppe med nesten litt (det kom en syklist forbi på en sykkelsti like ved, og vinden blåste ferten av ham rett mot oss), men han gikk raskt tilbake og fullførte sporet med stor konsentrasjon og intensitet. Veldig fornøyd med det, og det ser ut til at han takler overgangen mellom søksformene veldig bra.

Som en siste lille frustrasjon (for å vise folk at selv om mye ser og høres veldig bra ut, så har vi våre "issues" vi som alle andre) er jo at det viser seg at Ask er en blandingshund... et eller annet sted i linjene så har noen blandet inn en makuleringsmaskin. En makuleringsmaskin med forkjærlighet for nattarbeid, plastposer og gamle aviser... Jaja, det betyr vel bare at vi må gå tilbake til nattlig overvåkning og trening på grensesetting innendørs, for det er klart at svært lite (heldigvis med unntak av sko) er hellig her i gården, og huset er hans lekeplass... Vi jobber videre med dette også, og sove kan man vel gjøre i graven!

mandag 26. august 2013

Hovedkurs.

I år skulle jeg for første gang reise på hovedkurs som nybegynner, og gledet meg stort til ei uke med bare hundetrening og gøy. En liten time før avreise fikk jeg imidlertid en telefon fra kurslederen som lurte på om jeg kunne tenke meg å steppe inn som instruktør/instruktørassistent på et stort nybegynnerlag, siden de hadde måttet slå sammen to nybegynnerlag og manglet en instruktør. Siden jeg utover høsten skal igang med instruktørutdannelsen i NRH, så var dette en sjangse som var for god til at jeg kunne la den gå fra meg, så jeg hoppet til og takket ja, vel vitende om at det å være instruktør kunne føre til at jeg fikk mindre tid til å trene med Ask. Vi kastet oss i bilen og satte kursen mot Voss med litt flere og litt større sommerfugler i magen enn det jeg hadde tenkt, men man kommer jo som kjent langt med en positiv innstilling, og det skulle vise seg å være helt rett også denne gangen.

Det er noe spesielt med hovedkurs i NRH, det å samles en så stor gjeng med likesinnede og hundegale mennesker fra hele landet og trene sammen over så lang tid er jo utrolig gøy, men etter 3 år med hovedkurs på Voss så har akkurat dette kurset fått en spesiell plass i mitt hjerte - her blir man tatt imot som familie istedetfor som en nrh-kollega, og dette gjør stemningen så bra at det er like trist å reise hjem igjen hvert år, og man lengter tilbake allerede før man har forlatt Bømoen leir.

Søndag morgen våknet vi til et skikkelig regnvær og jeg skulle avgårde for å være figurant på godkjenningsprøvene til de som skulle opp til Ukas arbeid (siste godkjenningsprøven i NRH er ei uke med testing av ferdigheter og samarbeid mellom hunder og førere). Etter at prøvedeltakerne var ferdige så tok jeg med meg begge hundene og tok meg en runde gjennom runderingsløypa for å trene litt søksutvikling og apportering. Begge hundene søkte veldig bra, og det er gøy å se hvordan Ask tar etter Odin på dette punktet - han gir seg ikke før han har funnet en gjenstand, og løper ut og fortsetter søket på kommando etterpå, selv om det ikke ligger flere gjenstander. Jeg forsøkte å strekke tiden han fikk søke før jeg kastet ut ny gjenstand, og det funket veldig bra. Nå søker han mer og mer konsentrert og sirkler seg utover i stadig større område hvis han ikke finner noe der jeg sender ham, så det lover godt for feltsøket fremover.

Mandag var det offisiell treningsstart for laget mitt. Vi tok ei økt med lek og belønning (samt en god del om figurantarbeid) med hver hund slik at alle fikk se, før vi gikk videre til litt tester for å se hvilket nivå hver enkelt hun lå på og hva vi skulle fokusere på videre utover uka. Jeg oppdaget raskt at det å ha et nybegynnerlag var hardt arbeid, for istedetfor å forholde meg til bare en plan for flere hunder på samme nivå, så måtte det her legges opp 10 separate planer, som i tillegg måtte revideres masse utover uka. I og med at jeg liker å få hjelpe og veilede andre, så var det jo fantastisk gøy, men kveldene med bearbeiding og planlegging ble relativt lange, så jeg manglet litt overskudd til å være like sosial til langt utpå nettene slik som jeg gjorde ifjor. Jeg fikk kjørt noen supre økter med Ask, med lek, lydighet og ei fin runderingsøkt. Han løper fint ut uten påvirkning nå, og søker veldig bra, men kommer til å fortsette med påvirkninger en stund til for å få fokuset til å være rett ut i min skulderretning slik at jeg kan styre ham bedre i søket og dermed få bedre kontroll når det kommer til dekking av terrenget.

Videre utover uka så var det veldig mye meldingstrening på hele laget. meldingen er jo det viktigste punktet når det gjelder redningsarbeidet vi gjør, så denne er det utrolig viktig å få skikkelig inn helt fra starten. Vi baklengskjeder fremdeles dette selv om han nå kan hele øvelsen, dels fordi jeg ser at det er små momenter som jeg vil finpusse på, og dels for å være 100% sikker på at øvelsen sitter skikkelig før vi tar den ut i søket. Målet er jo at det å plukke bittet og returnere umiddelbart med det skal være så befestet at det nærmest blir en innstinktiv handling. Slik som det er nå så må han tenke veldig under øvelsen siden figurantsuget er så stort, og det gjør at vi må kjøre veldig mange og veldig korte økter, med gode pauser mellom hver for å få optimal trening. Når vi fikk dradd ham skikkelig opp i lek, så ble han veldig intens på figuranten, og ville ikke komme inn til meg med bittet før han hadde forsøkt masse triks for å bare få leken sin direkte, så det er tydelig at det må litt mer hjernevasking til på dette punktet, men vi er på god vei. Det som blir viktigere og viktigere nå som grunnøvelsen sitter, er å generalisere denne i alle tenkelige settinger, og det fikk vi gjort MYE av iløpet av kurset. Vi gikk også noen teiger for å gi ham noen erfaringer på det å finne og følge opp fert på overvær. Dette er jo noe av det som jeg vet at han følger opp over lange avstander, så nå var det bare for å la ham gå en stund før funn, og så måtte følge opp ferten i litt vanskelig terreng der han av og til måtte ut av fertssonen for å komme inn til figuranten. Jeg så jo allerede når han var veldig liten at han var selvstendig nok til å dra avgårde på overvær over store avstander uten å snu seg for å vente på meg, så det han trenger på overværtsbiten nå er erfaringer med å forlate fertssonen og finne den igjen (f.eks. ved å måtte ned i små søkk og opp igjen på andre siden) lenger fremme, istedetfor å gjøre som uerfarne hunder da ofte gjør, nemlig å snu og gå tilbake til der han hadde ferten sist hvis han mister den. Dette er det bare erfaring som kan fikse, så her er det bare å trene, men vi har da veldig god tid. (selv om jeg til tider kan virke utålmodig)

Innimellom alle øktene (og underveis i øktene) fikk vi også kjørt inn mer generalisering på lydighet (innkalling, FVF, kontakt), så det ble mye trening på det lille hodet iløpet av uken. Heldigvis så er treningskapasiteten hans så stor nå at det gikk veldig bra. Vi hadde selvfølgelig (og heldigvis) noen økter der mye gikk på tverke, noe som selvfølgelig var oppbyggende for lagsdeltakerne mine, men stort sett så jobbet han veldig bra hele uken. På meldingsbiten så holder vi oss på trinn 2 og 3 av kjeden, det vil si at han sitter på plass og får presentert bittet for så å få påvise, og at han sitter i front, får bittet og må gå på plass for å påvise. Vi gjorde noen tester med trinn 4 også (sitter hos figurant, får bittet , kommer inn med det og får påvise) men jeg ser at jeg vil terpe mer på innkomsten før vi fortsetter med det trinnet, for han ble VELDIG heit og mistet litt fokus når vi trente slik, men det kan også være at skyldtes all lekinga og at det kunne ha gått bedre om vi hadde kjørt ham ned litt med godbit.

I tillegg til alle søksøktene, så trente vi mye lydighet. og selv om han noen ganger reiser seg på fellesdekkene, så ligger han for det meste veldig bra med MYE forstyrrelser, og både apport, fri ved fot og innkalling (stort sett) sitter veldig bra nå og begynner å nærme seg det stabile nivået jeg vil ha før vi går opp til prøven. Vi fikk testet fellesdekk med instruktør som gikk slalom mellom hundene, med andre hunder som gikk fri ved fot en halvmeter foran snuten på hundene som lå der, og for å toppe det hele så ble Frøken Johansen (hunden til hovedinstruktøren på laget) lagt i dekk 30 cm fra Ask etter å ha passert foran, og han ble liggende helt fint. Riktignok var jeg ikke helt skjult for ham akkurat da (stod delvis skjult bak en bil) men jeg ser klare tegn på at dette er en oppgave som han har forstått.

Alt i alt så fikk vi veldig mye ut av uka, både Ask og jeg. Vi har startet innlæringen av felt, fått inn mye finpuss på både apport, lydighet og melding, og har bekreftet at søkslysten og motoren er der den skal være og litt til. Den største overraskelsen var at jeg fikk Ask så gira på lek at han ikke ville bytte leken mot godbit, så jeg ser tendensene til at han kan bli veldig heit i lek og har funnet nøkkelen for å balansere dette. (noe som er veldig enkelt siden han tross alt er et matvrak og belønnes like godt med mat som med leke) For min egen del så har jeg i tillegg fått utrolig mye kunnskap omkring livet som instruktør, og hele den delen av uka bekreftet bare for meg at dette er den veien jeg virkelig vil gå videre innen NRH, for det å få muligheten til å hjelpe andre videre er for meg utrolig givende. Kort fortalt så har jeg virkelig fått en solid motivasjon for videre trening og for veien videre, både mot godkjenning og mot instruktørtittelen!


torsdag 15. august 2013

Livet til nå

Det var bestemt lenge før Ask ble en del av familien at han skulle bli redningshund, så allerede fra dag to startet vi opp treninga for å få ham så miljøsterk som mulig. Vi oppsøkte byggeplasser, bymiljø, skog og fjell, tungindustri, småbåthavner og flytebrygger og ellers alt vi kunne finne av spennende ting å bevege oss i. Når det etterhvert viste seg at det ikke spillte noen rolle hva underlaget eller omgivelsene var, siden Ask taklet alt som ingenting, så var det videre med å jobbe med det sosiale - allerede fra en tidlig alder så måtte folk i skogen bli det gøyeste i verden, noe det heller ikke tok lang tid å lære ham.

Vi testet ut noen overvær som gikk over all forventning, og oppdaget at vesle beibien nesten var FOR selvstendig, så da ble planeln lagt for et halvår med søksutvikling (øke tiden han orker eller vil søke etter gjenstander), spor - kun på hardt underlag til han takler alle utfordringer der, rundering og ikke minst lydighet. Målet: Å bygge iltt tettere bånd mellom oss og få på plass et godt samarbeid. For å lykkes som en redningshundekvipasje så er teamwork både alfa og omega, så fokus/kontakt har vært en veldig viktig ting å trene på.

Utenom (alt) dette, så startet vi også veldig tidlig med innlæring av løsbitt. Vi baklengskjedet den øvelsen helt fra at han selv på eget initiativ oppsøkte bittet som lå på bakken foran seg, til at han skulle plukke det opp, videre til plukke det og komme på plass. Parallelt med det trente vi "hold fast" (uten å tygge), og nå er øvelsen satt sammen slik at med en gang han ser et løsbitt, så plukkes det opp og han kommmer løpende inn i utgangsstilling og holder helt til jeg belønner.

I skrivende stund så nærmer Ask seg styggfort 6 måneder, og ligger et godt stykke foran skjema med tanke på hva jeg hadde forventet av ham (ut fra de planene jeg hadde lagt før vi startet). Han har nå inne momentene i NRH's appellprøve, slik at det som gjenstår nå er å strekke tid og finpusse øvelsene frem mot 10 måneders alder (når han er gammel nok til å gå opp til appellprøven), samt å terpe mer og mer på søksmønsteret i runderingen og selvfølgelig mere utfordringer på asfalt og snaufjells-spor. Vi har også startet på basis-innlæringen av feltsøk, og jobber med koblingen mellom fert i feltet og gjenstander. Foreløpig så søkes det (nesten) like mye utenfor feltet som inni, men så lenge han ikke får noen respons på det i form av funn, så håper jeg på at han snart vil begynne å søke mer inne i feltet.

På lørdag reiser vi avgårde på Ask sitt første hovedkurs, og gleder oss til ei uke fullpakka med hundetrening og atter hundetrening. Jeg kommer til å føre logg fra alle øktene og det vil forhåpentligvis komme et LAAAAAANGT innlegg her når vi er tilbake! 

Som de av dere som selv er i NRH, så vil dette virke som en helt normal oppstart på treningen (håper jeg), men så er det vel sånn at vi NRH-ere ikke er helt normale i forhold til andre folk da...

Jeg er Ask

Ask kommer fra kennel Huntingfudge i Drammen. Hans fulle navn er Huntingfudges A Proper Ginger, men går til daglig under navnet Ask. Han bor sammen med matmor og matfar og Rottweilerstorebror Odin. Odin er 11 år og pensjonert redningshund, og Ask har nå, sammen med matfar (meg), tatt over staffettpinnen. Bloggen her vil bli vår treningsdagbok og fortelle litt om veien mot godkjenning som ettersøkshund (og kanskje etterhvert også ruin- og lavinehund???) i Norske Redningshunder.

(og selv om bloggen til Odin ble "tørrlagt" for lenge siden, så skal denne bloggen forsøkes oppdatert både titt og ofte, men det er alltid lov å komme med et spark bak (i kommentarfeltet) hvis det går for lenge mellom hver oppdatering, for trene - det gjør vi hver dag!)

Kick back and enjoy!