Så kan man lure - var vi noensinne borte? Vel - JA. På grun av ei knukket tann, så ble det tannlegebesøk og trekking for Ask sin del, og vi fikk ei rolig uke med null løping og dermed også svært lite strening ute. Resultatet var at det ble desto mer tid til smeller-trening/søksutvikling.
Når vi startet opp igjen med trening på tirsdag, så var det et 300 meters grusspor, ca 2,5 timer gammelt, bare for å få en myk start. Jeg hadde sporlegger med meg når vi gikk, og jeg klarte hele tiden å være i forkant med tanke på å lese når Ask hadde nesa av sporet for å sjekke ut andre lukter, så akkurat det er jeg veldig fornøyd med. Selve sporet gikk også veldig bra, 3 ganger sjekket han ut små tuer utenfor selve sporet, men var raskt tilbake igjen og gikk veldig nøyaktig og med stor intensitet.
Onsdag og torsdag ble viet til meldingstrening og teigsøk, først et søk med 3 figuranter i sanddynene på Orrestranda. Her fikk vi stort sett fine meldinger, eneste unntaket var når han fant siste figurant (Morten) som lå på toppen av en sanddyne. Her måtte Ask jobbe lenge for å lokalisere, og når han kom opp til Morten, som i tillegg lå på magen med ansiktet skjult, så la han seg ned på siden av ham for å sjekke ham ut. Jeg er veldig fornøyd med at han ikke begynte å overfalle figuranten da, slik som han lett kunne ha funnet på å gjøre. Etter å ha ligget og sjekket ut litt, så plukket han bittet og kom inn med fin melding. Vi fikk i tillegg et ekstra funn siden han søkte seg tilbake fra funn nr to og fikk overvær av Bjørn Erik igjen som ble stående der Ask hadde kommet inn med melding. Veldig betryggende å se at meldingene sitter og at tannproblemet ikke har gjort at han ikke vil plukke bittet, slik som jeg var redd for etter teigprøven.
I tillegg til fine meldinger, så jobber Ask utrolig fint og selvstendig i teigsøkene, så nå kan vi snart begynne arbeidet med å strekke tiden i teigsøk-sammenheng.
Torsdag var det to kjappe små teigsøk, det første var momentene melding på figurant med hund, samt melding på gjenstand, og dette må vi trene mer på. Første gang han besøkte Bjørn Erik og Ira, så returnerte han uten melding, men når jeg ignorerte ham så løp han tilbake og meldte fint. Her er det bare å trene mer på dette momentet, for selv om det ikke akkurat er det vi kommer til å være mest borti, så vil jeg at også dette skal sitte 100%. Melding på gjenstand er også noe vi må terpe mer på. Ask melder fint på jakker og sekker og gjenstander på den størrelsen, men et håndkle som hang i ei busk ble apportert istedetfor å meldes på. Jeg ønsker at han skal melde på gjenstander helt ned i lue/hanske-størrelse, sånn i forhold til å da kunne ta sporoppsøk fra gjenstand etterpå, så her må meldingen generaliseres enda mer iløpet av vinteren. Heldigvis så går denne generaliseringen veldig greit så lenge vi kjører litt løsbittmeldinger på gjenstandene før vi går over til fastbitt.
Teig nr 2 var parallellsøk med Ask og Nico. Bjørn Erik og jeg gikk sammen langs veiene i Ølbergskogen, og selv om det i starten ble litt leking, så gikk hundene raskt over i søksmodus og lot seg ikke forstyrre av hverandre. Når Nico var ferdig med melding og belønning, så ble Ask litt vel gira og intens på figuranten, men vi fikk melding og belønning med masse lek, så det var en sliten hund med masse nye inntrykk å fordøye som hoppet inn i bilen den kvelden også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar