mandag 30. desember 2013

Ask på sitt første lavinesøk

I helgen fikk jeg et eller annet innfall av galskap eller noe, som resulterte i at Ask og jeg søndag morgen satte oss i bilen og vendte nese og snute mot snødekte fjell for å teste ut litt lavinetrening.

I og med at Ask aldri har vært med på noe slikt før og dermed stilte med helt blanke ark, så ville jeg kjøre en helt lukket grav og null påvirkning for å se hva hans spontane reaksjon ville være på fert av mennesker under snø, noe som viste seg å virke veldig lovende og "riktig". Jeg visste jo på forhånd at det å krype inn på trange mørke steder ikke var noe problem, og jeg visste også allerede fra 10 ukers alder at figurantdriften var veldig stor, så ved å bare kjøre et helt spontant søk så kunne vi ikke ødelegge noe med tanke på videre trening. Så jo at han trenger flere erfaringer på dette for å virkelig få frem en skikkelig rå grave-markering, men grunnlaget er der, og akkurat nå er jo det det viktigste, siden vi fokuserer mest på ettersøksgodkjenningen i første omgang, så skal nok både ruin og lavine komme etterhvert.

Vi fikk også bedrevet litt miljøtrening i form av scooterkjøring, og det å sitte bakpå setet på en scooter ble tatt med like stoisk ro som det å kjøre bil for første gang, så her er det tydelig at jeg har mye å takke mine kjære oppdrettere for når det gjelder masse grunntrening allerede fra fødselen.



Når det gjelder ettersøkstreninga, så begynner løsbittmeldingen snart å sitte slik jeg vil ha den. Runderingssystemet er så befestet at han løper rett ut i min skulderretning og plukker bittet hos figuranten umiddelbart, så det vi må jobbe mer med er å få ham til å returnere med bittet med en gang istedetfor å forsøke å få figuranten i lek først (med bittet i munnen). Når han returnerer så er det med stor fart, og han holder fint på bittet helt til han er tilbake hos figuranten på påvisning, så så snart vi får til den siste lille biten så kan vi forsiktig introdusere meldingen til runderingstreningen, og da begynner ting virkelig å bli gøy.

På spor og felt så går ting stadig fremover. Vi fokuserer en del på felt nå for å få inn gjenstandsinteressen som vi senere skal ta med oss ut i sporene, og han har begynt å jobbe veldig bra innenfor feltet nå. Litt høy fart, spesielt i starten, men han går over i et fint og konsentrert søk etter kort tid, og holder på lenge. Jeg kan til en viss grad styre ham i feltet bare ved å bevege meg langs kantene, så litt mer trening på dette og ting bør være på stell.

Vi har også begynt å gå noen skogsspor, og disse tar han veldig bra. Godt drag i lina, høy fart og nøyaktighet, så det lover også godt. Det jeg ser (som er det samme som jeg så med Odin) er at når vi kommer til asfalt etter å ha gått i skog/på mykt underlag, så stopper han opp og leter i veikantene etter sporet, istedenfor å følge det rett ut på asfalten, så det er tydelig at vi må trene mer spor på hardt underlag for å slippe surr og rot på kryssingene.

onsdag 18. desember 2013

juletrening og sånn

Lørdag var det duket for dioets tradisjonelle juletrening. Vi skulle gå "konkurranseteig med 2 lag mot hverandre og se hvem som fant flest på en time, og selv om jeg har et selvvalgt "teigforbud", så måtte jeg hive meg med på denne treninga. Det som var veldig morsomt var at vi løste vår del av oppgaven med masse runderingsslag, og det var ute på et av dise at Ask fikk overvær og gjorde sitt funn. Vi har ikke gått så lenge som nesten en time han fikk før funn tidligere, (og kommer ikke til å gjøre det på en god stund heller, men en gang kan vel ikke skade)men det så ikke ut til å gjøre noen skade på motivasjonen hans, snarere tvert imot. Når vi hadde gått litt uten funn, så ble slagene jeg sendte ham på lenger og lenger, og han jobbet mer og mer intenst uten at jeg mistet styrbarheten. Det er tydelig at all lydighetstreninga som vi bevisst har jobbet veldig mye med har hjulpet oss til et godt samarbeid, noe som lover utrolig godt for treninga fremover.
Det å gå teig er jo mer en taksisk øvelse for hundefører enn for hund, så lenge hunden jobber selvstendig nok til å følge opp fert, så selv om vi på denne teigen brukte mye enkle runderingsslag, så hadde jeg hele tiden langt fremme i hodet hvordan jeg måtte gå og hvor jeg måtte sende/styre Ask for å dekke terrenget godt nok på den mest effektive måten, og det var veldig gøy å se at det klaffet så bra som det gjorde.

Etter teigen så ble det et julegave-feltsøk der alle hundene ble sendt ut på et søk hver for å apportere en av alle gavene som Tone hadde lagt ut. Her fant Ask en svær og tung gave (en sånn rund pappsylinder-sak full av opptenningsbriketter), som var for stor til at han fikk skikkelig tak i den, men akkurat når jeg var på vei ut for å belønne funnet, så klarte han å åpne esken og tok tak i vanten på eska og begynte fornøyd å dra/bære den innover mot meg som var på vei mot ham. Jeg belønnet og begynte jobben med å plukke brikettene tilbake i esken, og så bar det tilbake til oppstallingsplassen mens de andre søkte opp sine gaver.

Når alle var ferdige og vi hadde grillet og spist og kost oss, så ville Sylvelin ha en fellesdekk med Alva, og vi ble med som en generalprøve på appellprøven vår. Vi startet med fellesdekken, som til slutt ble på hele 10 minutter med skjult fører, og etterpå fikk vi tatt resten av appellprøven også, og det gikk veldig bra, så forhåpentligvis så får vi gjentatt suksessen på torsdag når Ask blir 10 måneder og gammel nok til å kunne gå opp til prøve.

Et lite skår i gleden er at Ask igår klarte å pådra seg et lite kutt i den ene foten etter at en staffe-hannvalp virkelig ikke likte at Ask oppsøkte hans matmor, så han har vært veldig obs på foten sin igår og idag tidlig, men vi fikk vasket og renset det og det ser veldig fint ut og nå ser han ikke ut til å ense det i det hele tatt, så det ser ut til at det bare blir noe jeg må avskrive og ikke gå i den fella at jeg instiller meg på at "det kommer ikke til å gå bra pga såret" før prøven, for om jeg går inn med den innstillinga så går det garantert ikke bra. Som jeg har sagt før så tror jeg like lite på unnskyldninger i etterkant av prøver som jeg tror på flaks. Har man trent både nok og riktig, så skal man ikke trenge hverken flaks eller unnskyldninger, så nå venter vi bare til torsdag og så får vi se om vi har trent nok. :)

lørdag 7. desember 2013

Skippertak på pc-en...

Ok - det har vært lenge siden forrige innlegg. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke har trent, det betyr bare at matfar har sittet fordypet i hjemmeeksamen for instruktørutdannelsen i Norske Redningshunder, og ikke at vi ikke har trent. De gangene pc-en har vært på, så har det vært viktigere ting å gjøre, som å fullføre eksamenen innen fristen, og logging av trening har desverre kommet i andre rekke.

Vi har imidlertid trent mye den siste måneden. Når det gjelder melding så har vi gått litt tilbake og trener nåmomentet innkomst fra figurant, avlevering og påvisning. Det jeg så var at når vi kjørte full øvelse, med utsending fra meg, søk, funn og så melding, så ble figurantdriften så sterk, at selv om han umiddelbart tok løsbittet når han fant figuranten, så ville han ikke forlate figuranten, men vi endte heller opp med en runddans av hopping og forsøk på å få figuranten i lek med løsbittet i munnen. Nå hjernevasker vi inn umiddelbar retur til meg og så påvisning, og det ser ut til å fungere veldig bra.

Når det gjelder rundering og søksmønster, så har vi kommet så langt at vi har tråklet oss gjennom flere lange runderinger, den lengste nesten på 800 meter, og med bare godt skjulte figuranter. Vi har også begynt å legge inn tomslag, noe Ask takler veldig bra. Han har gjennomgående gode og dype slag, og fint fremtrekk, så dette lover bra for "skikkelig" rundering så snart jeg er fornøyd med meldingen.

Vi trener også en del felt, eller iallefall korridorer, og etterhvert så har han begynt å holde seg veldig bra innenfor feltet/fertssonen, og apportene blir bare bedre og bedre, så feltprøven satser vi på å få tatt ved første anledning, bare dette hvite greiene på bakken forsvinner.

Spor har vi ikke fått trent så mye på siden sist - vi har holdt oss til de momentene som vi avdekket tidligere, men den siste uken så har vi gått 3 lengre spor i skogsterreng og på blandet underlag. Vi har passet på å ta utfordringene ved hornene, og vinklet oss inn og ut av overtråkkede stier, grusveier og senest idag så fikk vi også etpar nye momenter - både snø og spor på grusvei som ble måkt mens vi ventet på at sporet skulle bli gammelt nok. Noe smårusk er det jo, men som jeg nok en gang ble minnet på av sporleggeren vår, så er Ask tross alt bare en valp enda, så vi har veldig god tid.

Utover nå så blir det nok mye fokus på melding og i den grad det er mulig, så blir det mer spor på hardt og varierende underlag. Vi venter fortsatt med teigsøk, siden jeg allerede har sett at Ask ikke har noe problemer med å jobbe selvstendig på lange avstander, og helt frem til vi har både melding og rundering helt 100% inne, så vil jeg ikke la ham jobbe alt for mye "på selvstyring".  (vi har jo tross alt noen prøver vi må gjennom, og i og med at han er så selvstendig som han er, så er rundering en veldig bra øvelse for å trene på samarbeidet vårt, og ikke minst på å lære hverandre bedre å kjenne i treningssammenheng.)

onsdag 13. november 2013

prosjekt spor

Den siste tiden har gått med til mye sportrening, og jeg har fått meg noen skikkelige aha-opplevelser.
Vi har kjørt grus/asfaltspor i industriområder og grustak, med masser av utfordringer, og relativt ferske spor (ca 30 minutter). Lengden har variert fra 100 til 500 meter.

Det jeg har oppdaget er at det tydeligvis er veldig lite motiverende for Ask å gå mine spor, for da blir det mye surr og han kan finne på å stoppe opp og snu seg mot meg og jeg blir stående og vente ham ut for å få ham til å gå spor igjen. (naturlig nok verst når vi går spor med vinden i ryggen...) De siste sporøktene har derfor vært med andre sporleggere, og det har gjort underverker. Han er fremdeles nokså nølende i starten, men så snart han drar litt på med nesen i sporet og jeg begynner å rose ham (har byttet ut klikk og godbit underveis med forsiktig ros, og bare belønning et fåtall ganger underveis, og så når jeg er fornøyd og avslutter sporene) så øker både tempo og intensitet. Det er veldig morsomt å se hvordan han hele tiden søker tilbake i primærsporet på eget initiativ de gangene han går utav det i vinkler eller når han skal sjekke ut forstyrrelser. Min største utfordring er å ha nok is i magen til å vente ham ut og ikke komme med hjelpekommandoer, samt å huske på at han fremdeles er en ung hund som ikke har den samme konsentrasjonen (over lengre tid) som jeg er vandt med fra Odin.

Vi jobber oss iallefall videre og fokuserer veldig på både spor og melding fremover, og har etter en lang diskusjon med meg selv gitt oss forbud mot teig/frittsøk en stund, siden det akkurat nå i innlæringsfasen viste seg å ødelegge en del av strukturen vår på både rundering og melding. Litt vanskelig å holde seg til, siden det å gå teig er den gøyeste søksformen jeg vet, men vi tar det igjen ved å kjøre masse spennende spor i by/industri-miljøer der vi får en god del utfordringer. I tillegg trener vi en god del felt (korridorer), og jeg ser nå at han har begynt å få forståelsen av å holde seg innenfor feltet, for nå er han i de fleste tilfellene kun utenfor feltet på de sidene der han må utenfor for å få overvær av gjenstander som ligger helt i kanten.

I korte trekk - det går fremover, men vi er på et litt kjedelig stadie (i mitt hode) akkurat nå. Jeg mener jo allikevel selv at det å ta dette kjedelige 200% på alvor og generalisere og kontrollsjekke alt av øvelser skikkelig nå vil medføre at vi slipper mye kluss senere i utdanningen, så vi går på med et overdrevent pågangsmot videre.

torsdag 7. november 2013

Konsentrasjonstest - Fri ved fot

Et bilde sier mer enn tusen ord - så får at innlegget her ikke skal bli millionvis av ord, så lar jeg filmen tale for seg.

Jeg trener vanligvis ikke på denne måten, men det er en veldig fin test på konsentrasjon og kontakt under en krevende øvelse. Det er en del pirk som gjenstår på både kontakt, utgangsstilling og innsitt, men Ask er tross alt bare 8 måneder, så det er godt med tid til å pirke, både før og etter appellprøven. Det viktigste fremover blir å ikke terpe ihel treningslysten og motivasjonen.

http://www.youtube.com/v/aG09UvItdxM?autohide=1&version=3&showinfo=1&attribution_tag=KNeJ-JmknEDhpEKHmnc6Ew&autoplay=1&autohide=1&feature=share

Neste steg: Kvalitetssikre innkalling, apport og dekk/fellesdekk med skjult fører på samme måte, så blr appellen være i boks om to måneder. :)

mandag 28. oktober 2013

teig og melding og spor...

Som tittelen sier - ei travel helg sånn treningsmessig.

Fredagen stoppet jeg innom parkeringsplassen i kongeparken for å gå et asfaltspor. Sporet ble ca 300 meter og en liten time gammelt. Vi vekslet mellom asfalt og brostein, og både opp og ned trapper mellom nivåene på plassen. Jeg bruker fremdeles klikker og belønner når jeg synes han går veldig konsentrert og bra i sporkjernen, og på dette sporet så ble det belønning 3 ganger. Hver gang bråsnur han når han hører klikket og får superbelønning (bitefille) som en kort og intensiv belønning, og så snart han har byttet det fra seg (mot en godbit) så hopper han tilbake på sporet, så det er tydelig at klikkerbelønningen i sporinnlæringa har gjort at han vet hva som utløser belønning - nemlig intensiv og nøyaktig sporgang. Et lite problem når vi skulle opp den første trappa var at han var så konsentrert og holdt såpass god fart at han slo hodet litt i det første trappetrinnet, men det var ike nok til å stoppe ham, så vi kjørte på videre, og etter at vi hadde kommet til der jeg hadde tenkt at vi skulle avslutte, så fulgte han sporet helt tilbake til bilen, hvor det ble ny belønning. Midt under belønningen så bråstoppet han og løftet opp ene bakfoten og nektet å tråkke ned på den. Jeg sjekket ut foten, og der satt det et lite glass-skår godt plantet i den ene tåputen hans. Jeg løftet ham opp og bar ham inn i bilen, sånn at han ikke skulle få sjangs til å tråkke det lenger inn i poten, og kjørte rett til dyrlegen for å få det fikset, og hun fikk plukket ut glassbiten og renset helt fint, selv om Ask mye heller ville hoppe opp i ansiktet på henne og kose enn å ligge på bordet og bli pirket på. En sur start på helgen, men heldigvis så var ingen skade skjedd, og så lenge vi hadde på sokk når vi var ute og renset det jevnlig, så ser alt ut til å fungere helt supert og han ser ikke ut til å merke hverken kuttet eller potesokken.

Lørdagen var det rundering/meldingstrening i Ølbergskogen som stod på tapetet. Jeg kjørte 2 økter med skjulte figuranter og melding, Første økta kjørte vi 4 slag, og rent bortsett fra at Ask ikke var blitt luftet skikkelig før trening (teite matfar som tenkte mer på at poten ikke skulle belastes unødvendig enn på det faktum at Ask hadde litt som ville ut) slik at han satte seg for å drite etter å ha plukket bitte thos Morten, så gikk resten av slagene veldig fint. På siste økta fikk vi litt kluss på et funn av Morten, som var gående figurant bak en bratt gressvoll. Her plukket han raskt bittet, men når han kom opp på gressvollen og så meg, så stoppet han der og stod og så litt på meg før han forsvant tilbake til Morten. Andre gangen slapp han bittet på vei inn, så da brøt vi den og kjørte et funn på motsatt side med en figurant inne i en bygning. Nå var det rett inn, plukket bittet og rett ut på plass til meg igjen, så med den vellykkede meldingen avsluttet vi økten for idag. Det er tydelig at det blir mye tankearbeid på en liten knott med all denne meldingstreninga, så nå blir det nok mer fokus på spor og flying en liten stund, og så lar jeg meldingsdelen synke litt inn før vi gjenopptar det om noen uker.

Etter at alle var ferdige med øktene sine for dagen, så fikk Gro Elin og jeg hver vår kjappe teigsøks-økt der vi kjørte rett i belønning. Her jobbet Ask utrolig bra, og i og med alle bygningene og bunkersene som er inni skogen, og den evig skiftende vinden, så ble det en ganske krevende jobb å lokalisere figurantene. Det som er veldig gøy å se er at han ikke gir seg når han har fått fert, da jobber han skikkelig intenst helt til han lokaliserer og får belønningen sin.

På søndagen var det på nytt spor på programmet. Det ble et vinkelspor på grusbanen hjemme, en liten time gammelt og bare 150 meter. Jeg la inn noen spissere vinkler enn 90 grader, og a så jeg at han slo over litt før selve vinkelen, så det neste vi må gjøre i slike vinkler er å legge en godbit helt i vinkelen, både for å få ham til å gå "hele vinkelen ut" og for å gi ham et lite sekunds "tenkepause" i vinkelen slik at han ikke bare løper på videre men faktisk tar seg tid til å finne retningen og konsentrere seg allerede fra første centimeter. Det går iallefall fremover med treningen, selv om hvert steg fremover bare gir mye mer detaljer å pirke på for å få et bra spor. :-)

torsdag 24. oktober 2013

Treningskveld for spesielt interesserte...

Denne onsdagen var vel det man uten å overdrive kan kalle "en mørk og stormfull aften", men når man er så miljøskadd som oss NRH-ere, så var det ingen unnskyldning - Trenes skal det uansett vær, og så sagt, så gjort - Vi møttes på Dale og idag var det mer rundering som stod på planen.

Jeg kom tidlig og la ut et grusspor med litt vinkler og diverse spennende utfordringer, som fikk ligge en liten time mens vi tok oss en rusletur for å være ferdig luftet til treninga startet. Selve sporet gikk så som så, Ask jobber bra men lot seg forstyrre litt av at de andre kom og gikk avgårde på lufteturer, så vi må trene mer på spor med forstyrrelser. Det ble litt rot der sporet gikk i medvind, men det er bare gode indikasjoner på hvilke momenter vi skal trene videre på fremover.

Når det kom til runderinga, så kjørte vi flying/rett i lek-"rundering" med passeringer og vi startet med helt skjulte figuranter. Selv om jeg nå har testet ut og hatt flere vellykkede meldings-økter der han har måttet søke opp figurantene og så melde, både på liggende, sitende, stående, gående og utligjengelige figuranter, så vil jeg ikke kutte ut flyingen før jeg vet at søks-systemet funker 210%. Vi runderte ca 300 meter, og det var full galopp, dype slag, god fremdrift og bra søk hele tiden. To ganger sendte jeg litt feil slik at han kom på feil side av figuranten og dermed ikke fikk funn pga vinden, men de slagene tok vi bare som noen flotte tomslag og om noe så ble han bare enda mer motivert av å ikke finne noen. Vi kjører som sagt rett i belønning, og nå brukte vi bare godbitbelønning siden han ikke ser ut til å bli dempet av den typen belønning (snarere tvert imot).

Vi kommer til å kjøre en del korte og enkle spor fremover, litt for å strekke konsentrasjonen til Ask, og litt for å gjøre meg litt mer trygg på ham i sporet,  kombinert med masse små meldingsøkter (små teiger med melding), så får vi bare se hvor lenge det går før vi begynner å kjøre full runderingsøvelse.

torsdag 17. oktober 2013

Søk og melding

Denne ukens onsdagstrening viste seg å være et aldri så lite gjennombrudd i forhold til runderingstreningen. Jeg var i utgangspunktet ikke helt sikker på hvor mye Ask ville klare å få til idag ettersom han (i mitt hode) var ganske sliten etter masse lek med masse hunder, både mens jeg var på jobb og før trening. Det ble imidlertid ganske raskt veldig klart for meg at jeg ikke gir ham nok kredit, for idag var han virkelig i slaget.

Vi skulle begynne så smått å ta løsbittmeldinga ut i skogen, så jeg utstyrte Cecilie med løsbitt og pølser og bad henne om å plassere ut to figuranter og ha kontroll på midtlinja. I og med oppdagelsen min tidligere der jeg så at Ask holdt gjenstandene mye bedre og fastere under apport når han hadde måttet søke dem opp først, så var det altså tiden for å gjøre en test for å se om det også virket i runderingsløypa, så når figurantene var plassert ut og godt skjult, så tuslet vi oss inn langs midtlinja og satte igang.

Første slag ble litt rotete - Ask trakk langt tilbake for så å dra på utover og fremover langt der ute i skogen. På vei inn igjen når jeg plystret på ham, så fant han figuranten (Gry), og stupte inn og tok løsbittet veldig raskt. Etter å ha tatt det så var han veldig gira på å lokke litt lek og kos ut av henne før han ville forlate henne og komme inn og avlevere bittet, men han holdt godt fast på det hele tiden, og når jeg igjen plystret ham inn til meg så kom han settende inn i full fart og etter påvisnings-kommandoen så holdt han fast bittet helt ut til figuranten igjen. Vi kjørte 4 repetisjoner til, og nå gikk han rett ut i min skulderretning slik som når vi trener flying/rundering, og søkte seg fint frem til figurantene hver gang. Han bruker litt lenger tid enn ønskelig på å forsøke å få belønningen sin uten å returnere med bittet til meg, men i og med at dette var første gang vi "blandet øvelsene", så lager jeg ikke et problem av det. Han har jo i tillegg returnert øyeblikkelig hver gang vi har trent melding på åpen/delvis åpen plass, og han brukte også kortere og kortere til før han returnerte med bittet for hvert slag. Det viktigste for meg er at jeg ser at hjernevaskinga vi har gjort på det med å plukke bittet har resultert i at han plukker det veldig kjapt der ute, og så snart han virkelig kobler at det er samme øvelse som meldingstreninga på fotballbanen, så vil nok tiden hos fig før avlevering av bittet til meg bli kortere og kortere. (det er iallefall målet og håpet, og om det kommer noen skjær i sjøen, så er det ikke verre enn å ta akkurat de momentene ut og trene på dem seperat.)

Jeg satser på å fortsette med flying en periode til for å virkelig hjernevaske inn passeringer og styring, og samtidig kjøre denne typen meldingstrening parallelt, siden jeg ser at det å kjøre løsbitt-trening med synlige figuranter begynner å bli kjedelig for gutten, og det kan vi ikke ha noe av. Vi fortsetter å skynde oss sakte på alle områder, så håper vi bare at det kan bli en brukbar ekvipasje av oss til slutt. Det blir bare tydeligere og tydeligere det som jeg har sagt hele tiden - her er det JEG som blir "the weakest link"...

tirsdag 15. oktober 2013

Apport meg både her og der...

Etter å ha trent MYE på søksutvikling og apport hver for seg, så har vi nå kommet til det punktet der apporten sitter veldig bra, uansett gjenstander, og vi har derfor gått over fra å kjøre et godbitsøk i hagen hver morgen til å kjøre gjenstandssøk med apport (les: et gryende feltsøk).

Vi kjørte 2 korte økter igår kveld med en og en gjenstand ute (3 repetisjoner, så en liten pause, så 5 repetisjoner til) og til slutt en økt med 3 gjenstander samtidig for å se om han returnerte med en og en eller om han (som han gjorde tidligere) forsøkte å plukke med seg flere på en gang. Veldig gøy å se at han så snart han hadde funnet en gjenstand tok sats og spurtet til terrassedøra der jeg stod (skjult for ham og observerte søket gjennom vinduet) for å avlevere. En ekstra positiv "bivirkning" var at apporten var bedre og fastere når han hadde måttet søke opp gjenstanden enn når han får se at jeg kaster den, så der fikk vi et lite moment gratis i forhold til feltsøket.

Videre fremover utvider og generaliserer vi feltsøket, slik at det også er klart til å ta prøven så tidlig som mulig (greit med alt som er gjort...), og så må vi trene tilbake slipp-kommandoen på lekene slik at figurantene kan gå tilbake til å belønne med lek istedetfor godbit. Nå har jeg trent ham så høyt opp på jakt/kamp at han nekter å slippe kongen/biteskinnet, så der har vi en jobb å gjøre og en ting å være obs på. Det som er veldig greit er jo at han er så utrolig lett å belønne (godbit er helt supert, og kos og ros og det å få lov til å klatre litt på figurantene mens han får kos fungerer også veldig godt), så jeg trenger ikke å være så kritisk mtp valg av figuranter når vi kjører godbit som jeg må være når vi skal kjøre lek (siden jeg ved lek som belønning faktisk krever å bruke figuranter som gir av seg selv 100% og virkelig synes det er GØY å leke med hund)

En kortfattet status nå er at ting ser veldig bra ut, og vi ligger foran skjemaet som jeg hadde satt opp før Ask kom i hus. Vi fortsetter å terpe på spor for å få strukket konsentrasjonen, lengden og liggetiden der, fortsetter med runderingssystem/flying med skjulte figuranter og generaliserer systemet inn i alt av runderingsløyper, kjører mer meldingstrening der figurantene nå begynner å bli mer og mer skjulte slik at vi får en gradvis overgang til teig/rundering, og ikke minst vedlikeholder lydigheten så godt vi kan.

tirsdag 8. oktober 2013

LP og asfaltspor

Mandagene er nå mer eller mindre "faste" LP-dager for oss, men siden vi nå har kommet i den situasjonen der Ask kan det meste av apellprogrammet godt nok til å bestå, og jeg vil ikke gå videre til mer avanserte øvelser før jeg skal på konkurranse lp-kurs, så blir det lagt inn litt sportrening samtidig, etter noen korte økter med appelltrening. Idag var ingen unntak, så etter litt fri ved fot og fellesdekk, så ble det sportrening på vesle gull.

Sporet ble lagt ut før vi startet lp-treninga, så det ble rett over en halvtime gammelt og så noe slik ut:

Starten gikk på asfalt, og vi vekslet mellom asfalt (ca 90% av sporet), over på betong, beleggningsstein og litt gress/vegetasjon. Veldig fornøyd med å se underlagsskiftene hans nå (eller egentlig veldig fornøyd over å ikke se noe til dem da - han går like intensivt og merker ikke noen endringer uansett underlag), men ser at vi skal kjøre på dette nivået en stund til både for å strekke lengde og liggetid, samt å få ham enda tryggere på å følge kun primærspor, før vi går over til mer ukjente spor med forskjellige sporleggere. Grunnlaget er iallefall lagt, og han fester seg veldig godt på sporet og bryr seg ikke om det er aldri så mange krysninger. Tror nok at det kan bli en ok sporhund utav dette til slutt ja!

Jeg legger fortsatt ikke ut noen gjenstander eller slutt, og bruker klikker for å belønne når jeg ser at han går veldig nøyaktig. Nå går han på eget initiativ rett tilbake til sporet etter en kjapp belønning, så kommer nok til å fortsette med denne typen belønning istedetfor å bruke gjenstander eller sporslutt slik som jeg gjorde med Odin. På denne måten så er det jo det å faktisk gå veldig nøyaktig spor som blir belønnet, og ikke det å "dumpe over" en gjenstand. Fordelen er jo at jeg selv kontrollerer når belønningen skal komme, mens ved å bruke gjenstander så kan hunden få en belønning idet han egentlig ikke går så veldig nøyaktig eller kanskje til og med får gjenstanden på overvær. Når vi kommer litt lenger "opp i gradene" så kan jeg kanskje legge inn et og annet spor med figurant i slutten slik at vi får uttelling med funn der også, men når jeg ser de gode resultatene vi får med klikk-og-belønn-spor, så blir det nok denne typen trening lenge til. Er jo nå det begynner å bli gøy også, for nå kan vi snart begynne å spore i bygatene. Strategien om å la skogsspor være skogsspor og la andre ta hånd om dem blir iallefall stående på ubestemt tid. :-)

søndag 6. oktober 2013

feriebilder

Mens jeg var på "ferie"/observatør-tur til Island og redningshundene der, så var Ask på sydentur til sørlandet. Jeg var litt skeptisk til dette, for jeg vet jo hvordan han kan være innomhus, (dvs høyt og lavt og overalt), men ut fra bildene jeg fikk i etterkant så så det ut til at han var i de beste hender.












Etter sånne dager som dette var det fullt forståelig at han var snill og rolig på hjemmebane. :) Takk til Bodil og Felix for turer og flotte bilder!

Rundering i rute

Denne lørdagen var det ifølge planen meldingstrening som stod på tapetet, men etter de to siste runderingsøktene, der Ask først løp konsekvent tilbake til der han hadde hatt forrige funn og så tok spor derfra, og til vi måtte gå tilbake til synlige figuranter, så tok vi en plan B og kjørte to "runderings"-økter istedet.
Været var det vi vel i beste fall kan kalle for "godt treningsvær", med tåke, litt vind og tett yr fra morgenen, men utover dagen så letne både tåke og yr opp, og vi ble stående igjen med en stabil og fin vind. Den første økta gikk fra hytta og opp til Merstadvannet, og her kjørte vi synlige figuranter i starten og gikk gradvis over til skjulte etterhvert som jeg så at han løp ut i min skulderretning. Ask jobbet veldig bra, og jeg så at treningen min med overdrevent fremtrekk på midtlinja har gitt resultater, for selv der figurantene ikke var synlige fra midtlinja, så kom han inn i forkant av meg når jeg kallte ham inn til passering etter funn. Vi endte opp med å gå ca 250 meter med 11 funn, og når vi avsluttet så var han så fokusert utover at det første han gjorde var å løpe ut for å søke videre.

Etter lunch startet vi med økt nr 2 nesten helt nede ved parkeringsplassen og runderte opp til starten av den vanlige runderingsløypa og videre inn til myra, ca 400 meter. Her hadde vi bare skjulte figuranter, og vi fikk i tillegg inn 3 flotte tomslag, der han passerte figuranten på feil side av vinden, jobbet flott på vinden og trakk veldig bra fremover og inn til passering. Vi endte opp med 11 funn her også, og jeg var veldig fornøyd med hvordan han gikk hele økta. Rett ut i min skulderretning, nesen på hele tiden, godt fremtrekk og fine passeringer (selv om etpar av dem var noen meter foran meg på midtlinjen). På denne økta så introduserte vi også figurant pakket i jervenduk, men det så ikke ut til å ha noe å si for Ask, han lokaliserte og løp rett inn til figuranten selv om denne så ut som en stein. Veldig bra å se at han ikke synes noe slikt er skummelt, for selv om jeg var helt sikker på at det ikke ville sette ham ut (det er jo ingenting som har satt ham ut frem til nå, og han har blitt testet på MYE!), så er han jo i en alder der enkelte ting som tidligere har vært helt ok plutselig kan bli veldig skumle.

Når alle var ferdige med treninga, så fikk jeg Beate til å gå og gjemme seg i et betongrør som går under veien like ved hytta, og tok et kjapt "teigsøk". Sendte Ask oppover vekk fra veien og røret, og selv med de to runderings-øktene i beina (og hodet) så jobbet han veldig fint. Det var veldig lett å se når han slo på ferten, og selv om jeg forsøkte å bremse ham litt (fordi det kom en bil på veien), så lot han seg ikke stoppe når han var i fertssonen og gav seg ikke før han var vel inne i røret og fikk belønningen sin. Veldig fornøyd med å se ham jobbe så bra og intensivt/målrettet, men samtidig så må jeg være obs på søk i nærheten av veier etc siden han ikke akkurat kan sies å ha respekt for biler som kjører forbi. En grei ting å bli minnet på, og en veldig bra avslutning på dagen.


torsdag 3. oktober 2013

Oppstart igjen etter en trist ferie

Etter to ukers ferie, der Ask har vært på feriekoloni/treningsleir på sørlandet mens matfar har vært ute på reise for å flykte litt fra virkeligheten, så er vi nå tilbake og så smått igang med treningen igjen. Jeg merker både på meg selv og Ask at vi er ganske farget over tapet av Odin. Jeg selv sover lite og må kjempe en del for å holde humøret oppe, mens Ask fremdeles går rundt og leter etter Odin og er veldig rastløs når vi er hjemme. Uansett så søker vi trøst i hverandre, og klarer på et vis å finne motivasjon for trening, så det blir noen lydighets- og spor-økter nesten hver dag, fremdeles helt på basic-nivå når det gjelder sporene (dvs asfaltspor på max etpar hundre meter og ca en halvtime gamle, men med vinkler og noen få underlagsskifter), og lydigheten blir delt opp i flere veldig korte økter på bare noen minutter hver.

Igår var første ordentlige NRH-treninga etter ferien, og da var det rundering i ølbergskogen som stod på tapetet. Siden det var lenge siden forrige rundering, og siden den siste økta ble litt rotete ettersom Ask løp tilbake til der han hadde hatt forrige funn på hvert slag, så valgte jeg å kjøre synlige figuranter på de første par slagene, og så gradvis gjøre dem litt og litt mer skjulte. Det virket imidlertid som at han har bearbeidet litt ting iløpet av ferien, for nå var det null problem å få ham til å løpe rett ut i min skulderretning, og med fine passeringer. Vi kommer til å kjøre en del slike økter til der vi starter med delvis synlige fig-er, og så går gradvis over til mer og mer skjulte når jeg ser at systemet sitter bedre.

Etter at alle var ferdige med treninga, så var det blitt skikkelig mørkt, så da fikk jeg Cecilie til å gå og gjemme seg i en av de lange brakkene, slik at vi fikk et lite mørkesøk. Ask slo helt fint og løp rett inn døra og inn i bekmørket. Han brukte litt tid på å lokalisere Cecilie, men det var ingen reservasjoner mot å løpe inn i mørket for å søke, så det var jeg veldig fornøyd med.

Fremover kommer det til å bli litt mindre fokus på lydighet i en periode, og kjøre en ganske strukturert periode på runderingsmønster og mer spor, forhåpentligvis så er vi snart tilbake på den gode veien vi var på før ferien.

mandag 16. september 2013

meldingstrening

Den siste tiden har blitt brukt på veldig mye terping og generalisering av melding og apport.
En ting som har sittet spesielt langt inne er tygging på bittet idet han runder meg for å komme inn i utgangsstilling, men det jobber vi videre med hver dag, små drypp veldig ofte, men ikke mer enn en eller to repetisjoner om gangen.
I tillegg kjører vi full øvelse med melding og påvisning hos figurant, og det ser ut til å sitte veldig bra i det lille hodet, så det er tydelig at all hjernevaskingen på valpestadiet har festet seg hos ham.

Vi har også rundert litt, og nå løper han fint ut på 50 meter de fleste gangene, selv uten påvirkning og med skjulte figuranter, men på siste økt nå på lørdag så begynte han plutselig å løpe tilbake til forrige funnsted istedetfor rett ut der jeg sendte, så nå må vi legge en plan for å unngå dette. Jeg er litt usikker på om jeg vil ta inn figurantene etter hver gang og så stoppe og sende ham, eller om jeg vil gå noen skritt tilbake og kjøre flere flying-økter for å få inn passeringer samtidig med selve runderings-systemet. Nå reiser jeg på ferie i to uker, så får bruke denne tiden til å fundere litt på dette da. Ask skal på feriekoloni til sørlandet i disse 2 ukene, så hvorvidt det blir trening da vet jeg ikke, men jeg er sikker på at det blir nok av turer og gøy til at han er utslitt på kveldene iallefall. Blir fint for ham å få en pause fra treningen og få lov til å bare være valp for en liten stund før jeg er tilbake og hardkjøret begynner igjen.

På sporsiden så har vi nå kommet så langt at vi kjører enkle underlagsskifter, og det ser ikke ut til å bry ham nevneverdig. Vi har måttet øke liggetiden på både asfalt- og grusspor en del og han går veldig konsentrert selv med forstyrrelser. Noen få stopper blir det innimellom, men han går som regel tilbake til sporet av seg selv, eller med en anvisning fra meg. Dette forteller meg likevel at vi må jobbe enda mer med dette for å få ham til å gå lengre uten disse stoppene, men dette har nok også en god del med det utviklingsstadiet han er inne i akkurat nå, så det legger jeg ikke så veldig mye i.

Vi trener også en god del lydighet, og selv om vi nå ikke introduserer nye øvelser, så generaliserer vi det han allerede begynner å kunne slik at han kan dem i stadig flere miljøer. Når jeg er tilbake fra ferien så får jeg sette meg ned og legge en målsetningsplan for høsten helt konkret og målbar og så legge opp treningene opp mot disse målene da, så iløpet av oktober skal vi være på god vei videre fremover. Det kommer til å kreve en god del treningstid, og jeg må nok være enda mer systematisk enn jeg er nå, men det skal vi nok klare, og heldigvis så har jeg så mange kjekke treningskamerater som helt sikkert aldri sier nei til noen små kjappe treninger utover de vanlige faste NRH-treningene.

mandag 2. september 2013

Fundering om rundering

Denne helgen var vi i Vigreskogen og trente rundering, og jeg gjenoppdaget at planen om å trene inn flere ting i "bolker" på en så ung hund ikke nødvendigvis funker så bra uten å gå etpar steg tilbake i starten når man går fra en bolk til en annen. Vi kjørte to økter med rett i lek, den første var vel ikke noe å skrive hjem om, siden det ble litt manglende fokus og snusing i bakken selv med lydpåvirkninger. (vi fikk lyd, han løp noen meter ut og tok et raskt "feltsøk" før han fortsatte ut til figurant). Økt nummer to byttet vi ut lekene med godbit og gikk et lite trinn tilbake til synlige figuranter og "flying" i starten, og vips så var fokuset tilbake igjen. Denne økta fikk vi inn skikkelig fokus ut, og noen flotte passeringer og til og med noen supre blindslag. Når vi var ferdige så stod han inne på midtlinja med fullt fokus ut og var veldig klar for å fortsette, så det var tydelig at vi stoppet på beste mulige tidspunkt - akkurat mens han var på topp med tanke på motivasjon. Vi startet som nevnt med helt synlige figuranter på ca 30-40 meter ute på de to første slagene, så trakk de lenger og lenger ut og ble mer og mer skjulte utover i løypa. Etter funn og belønning, så holdt figurantene Ask i halsringen til jeg ropte på ham, og på den måten så fikk vi inn både styring (jeg er veldig obs på at han skal rett ut i min skulderretning, så dermed blir oppstilling og fokus veldig viktig her), fremdrift (jeg bevegde meg hele tiden fremover på midtlinja, og han fikk ikke mulighet til å ta noen "rett-ut-og-retur-på-samme-sted" type slag), inkalling (er jo aldri feil å terpe på) og passeringer (heller ikke feil å få inn allerede nå). Så bra som den siste økte gikk kontra den første, så tror jeg nok at det blir nøkkelen for runderingsøktene de neste par ukene iallefall.

Nå er Ask begynt å komme i den alderen der vi skal være veldig forsiktige med å gå for fort frem, og heller kjøre en periode med vedlikeholdstrening på det han allerede kan, både på spor, lydighet, melding og rundering. Jeg har ikke sett så veldig mye til spøkelsesalderen enda, selv om enkelte ting har blitt mer tydelige nå (som for eksempel bjeffing når han blir utålmodig, spesielt når det er andre hunder i nærheten som han vil hilse på). Vi kommer til å ha fokus på generalisering av de tingene som vi vet at sitter, fokusere mer på lek og gøy og miljøtrening i en periode, og samtidig så blir min hovedjobb å passe på at vi får en fin fordeling mellom alle søksformer slik at vi ikke "låser" oss på en ting om gangen slik at vi ender opp med at han går lei av øvelsen. Den feilen gjorde jeg med Odin når vi sleit skikkelig med meldingen, og endte opp med å kjøre motivasjonen hans skikkelig ned helt til det punktet der vi måtte legge alt som het rundering og melding på hylla en periode og kun trene alternativt (spor, felt og lydighet) før vi fikk fart på motivasjonen igjen, og den feilen vil jeg ikke gjøre igjen. Dette viser meg jo helt klart at det er nok variasjon i treningen bare med NRH-treninger, så det vil ikke bli nødvendig å trene andre hundesporter for variasjon/motivasjon. (vil vel ikke bli tid til det heller, for det er alltid nok av ting å trene på...) Kommer allikevel til å kjøre noen LP-konkurranser etterhvert, men første pri blir å få appellen på plass.

På søndag var vi ute på en flott (dog litt våt) langtur med Bjørn Erik, Ira og Nico. Planen var at valpene skulle få leke fritt og Odin og Ira kunne tusle fritt og kose seg, men det viste seg at Odin helt tydelig syntes at Ira var ganske deilig, og han brukte alle de 3 timene på å forsøke å imponere og innynde seg. Ira på sin side var ikke særlig imponert, og brukte de samme 3 timene på å be ham om å holde avstand (og de som sier at "hunden blir som eieren" får bare ta seg ei pære. ;-) ). Vel hjemme så hadde jeg to våte og slitne hunder en liten periode, før jeg plutselig hadde en hurtigladet og en stiv og støl en... Vi endte opp med å kjøre noen små felt og flere økter med "hold-fast" trening med Ask mens Odin sov, og det er tydelig at denne treningen tar mer på hodet enn det 3 timer i full fart i skogen gjør, for når de ble plassert på rommet sitt for natten, så var det ikke en lyd! :-)


fredag 30. august 2013

Frustrasjoner om fast bitt...

Livet er ikke alltid en dans på roser sies det, og det gjelder jo også for hundetreningen (eller kanskje hundelivet?) tydeligvis... Idag er det frustrasjonene over et sterkt varierende bitt som står på tapetet. Ikke et fastbitt, så det er ikke en orddelingsfeil i tittelen, men rett og slett problemet med å trene inn et fast bitt.

I det siste har vi trent mye apport og felt... MYE apport og felt, og jeg ser jo at det å apportere ligger veldig latent og naturlig for rasen (det er jo en retriever), men det å holde fast er derimot noe som er svært gjenstandsavhengig... Når vi leker så er bittet skikkelig fast, og han tygger aldri på lekene sine under belønning, men når det er snakk om å holde apportgjenstander, dummy og løsbitt, så virker det som om de på død og liv skal tygges på og helst bare bæres så løst som mulig. Når jeg trener hold fast inne i utgangsstilling, så sitter han og holder helt fint, og så lenge som mulig, men så snart vi begynner å bevege oss, eller når han kommer inn mot meg med gjenstanden/bittet, så blir det mye kjeksing og tygging. Jeg antar jo at dette kan ha noe å gjøre med de signalene jeg sender til ham som får ham til å bli løsere i bittet inne hos meg, så her tror jeg at den eneste måten å finne utav det på er å ha med observatør og kanskje også filme slik at jeg kan se litt på meg selv fra sidelinjen og finne ut hvordan jeg kan fikse dette på. En måte som har funket nå er å snu meg bort fra ham når han har plukket gjenstand/bitt, da kommer han løpende inn og holder fint, men med en gang han skal senke tempoet for å komme på plass, så begynner tyggingen likefullt. Er ikke i tvil om at vi skal klare å løse det, jeg hadde jo samme problem med Odin når han var liten, så det gjelder vel bare å grave laaaangt tilbake i hukommelsen for å huske hvordan vi løste det den gangen, og modifisere det til å funke i litt høyere hastighet, men som sagt - det ligger laaaaaangt baki hodet og det blir nok litt av en jobb å finne det frem igjen.

Mens jeg leter så står vi på med treningen videre, vi finpusser på lydigheten, strekker tiden på FVF og fellesdekken, øker forstyrrelsene og generaliserer så godt vi kan. Vi kjører masse små felt og korridorer for å få inn søksmønsteret i feltet, og kjører mye søksutvikling og (som nevnt) apportering. Innimellom alt dette så fikk vi til og med tid til noen asfaltspor igår, og det gikk riktig så bra. Jeg la et helt rett spor midt på en vei, og etter ca 100 meter så la jeg ned ørlitegranne blodpølse godt trykket ned i asfalten. Det som var interessant å se var at han ble så tennt på sporet at han gikk rett forbi den og stoppet ikke før jeg klikket og belønte 10 meter lenger fremme. Vi hadde et lite "sportap" etter ca 20 meter der han var oppe med nesten litt (det kom en syklist forbi på en sykkelsti like ved, og vinden blåste ferten av ham rett mot oss), men han gikk raskt tilbake og fullførte sporet med stor konsentrasjon og intensitet. Veldig fornøyd med det, og det ser ut til at han takler overgangen mellom søksformene veldig bra.

Som en siste lille frustrasjon (for å vise folk at selv om mye ser og høres veldig bra ut, så har vi våre "issues" vi som alle andre) er jo at det viser seg at Ask er en blandingshund... et eller annet sted i linjene så har noen blandet inn en makuleringsmaskin. En makuleringsmaskin med forkjærlighet for nattarbeid, plastposer og gamle aviser... Jaja, det betyr vel bare at vi må gå tilbake til nattlig overvåkning og trening på grensesetting innendørs, for det er klart at svært lite (heldigvis med unntak av sko) er hellig her i gården, og huset er hans lekeplass... Vi jobber videre med dette også, og sove kan man vel gjøre i graven!

mandag 26. august 2013

Hovedkurs.

I år skulle jeg for første gang reise på hovedkurs som nybegynner, og gledet meg stort til ei uke med bare hundetrening og gøy. En liten time før avreise fikk jeg imidlertid en telefon fra kurslederen som lurte på om jeg kunne tenke meg å steppe inn som instruktør/instruktørassistent på et stort nybegynnerlag, siden de hadde måttet slå sammen to nybegynnerlag og manglet en instruktør. Siden jeg utover høsten skal igang med instruktørutdannelsen i NRH, så var dette en sjangse som var for god til at jeg kunne la den gå fra meg, så jeg hoppet til og takket ja, vel vitende om at det å være instruktør kunne føre til at jeg fikk mindre tid til å trene med Ask. Vi kastet oss i bilen og satte kursen mot Voss med litt flere og litt større sommerfugler i magen enn det jeg hadde tenkt, men man kommer jo som kjent langt med en positiv innstilling, og det skulle vise seg å være helt rett også denne gangen.

Det er noe spesielt med hovedkurs i NRH, det å samles en så stor gjeng med likesinnede og hundegale mennesker fra hele landet og trene sammen over så lang tid er jo utrolig gøy, men etter 3 år med hovedkurs på Voss så har akkurat dette kurset fått en spesiell plass i mitt hjerte - her blir man tatt imot som familie istedetfor som en nrh-kollega, og dette gjør stemningen så bra at det er like trist å reise hjem igjen hvert år, og man lengter tilbake allerede før man har forlatt Bømoen leir.

Søndag morgen våknet vi til et skikkelig regnvær og jeg skulle avgårde for å være figurant på godkjenningsprøvene til de som skulle opp til Ukas arbeid (siste godkjenningsprøven i NRH er ei uke med testing av ferdigheter og samarbeid mellom hunder og førere). Etter at prøvedeltakerne var ferdige så tok jeg med meg begge hundene og tok meg en runde gjennom runderingsløypa for å trene litt søksutvikling og apportering. Begge hundene søkte veldig bra, og det er gøy å se hvordan Ask tar etter Odin på dette punktet - han gir seg ikke før han har funnet en gjenstand, og løper ut og fortsetter søket på kommando etterpå, selv om det ikke ligger flere gjenstander. Jeg forsøkte å strekke tiden han fikk søke før jeg kastet ut ny gjenstand, og det funket veldig bra. Nå søker han mer og mer konsentrert og sirkler seg utover i stadig større område hvis han ikke finner noe der jeg sender ham, så det lover godt for feltsøket fremover.

Mandag var det offisiell treningsstart for laget mitt. Vi tok ei økt med lek og belønning (samt en god del om figurantarbeid) med hver hund slik at alle fikk se, før vi gikk videre til litt tester for å se hvilket nivå hver enkelt hun lå på og hva vi skulle fokusere på videre utover uka. Jeg oppdaget raskt at det å ha et nybegynnerlag var hardt arbeid, for istedetfor å forholde meg til bare en plan for flere hunder på samme nivå, så måtte det her legges opp 10 separate planer, som i tillegg måtte revideres masse utover uka. I og med at jeg liker å få hjelpe og veilede andre, så var det jo fantastisk gøy, men kveldene med bearbeiding og planlegging ble relativt lange, så jeg manglet litt overskudd til å være like sosial til langt utpå nettene slik som jeg gjorde ifjor. Jeg fikk kjørt noen supre økter med Ask, med lek, lydighet og ei fin runderingsøkt. Han løper fint ut uten påvirkning nå, og søker veldig bra, men kommer til å fortsette med påvirkninger en stund til for å få fokuset til å være rett ut i min skulderretning slik at jeg kan styre ham bedre i søket og dermed få bedre kontroll når det kommer til dekking av terrenget.

Videre utover uka så var det veldig mye meldingstrening på hele laget. meldingen er jo det viktigste punktet når det gjelder redningsarbeidet vi gjør, så denne er det utrolig viktig å få skikkelig inn helt fra starten. Vi baklengskjeder fremdeles dette selv om han nå kan hele øvelsen, dels fordi jeg ser at det er små momenter som jeg vil finpusse på, og dels for å være 100% sikker på at øvelsen sitter skikkelig før vi tar den ut i søket. Målet er jo at det å plukke bittet og returnere umiddelbart med det skal være så befestet at det nærmest blir en innstinktiv handling. Slik som det er nå så må han tenke veldig under øvelsen siden figurantsuget er så stort, og det gjør at vi må kjøre veldig mange og veldig korte økter, med gode pauser mellom hver for å få optimal trening. Når vi fikk dradd ham skikkelig opp i lek, så ble han veldig intens på figuranten, og ville ikke komme inn til meg med bittet før han hadde forsøkt masse triks for å bare få leken sin direkte, så det er tydelig at det må litt mer hjernevasking til på dette punktet, men vi er på god vei. Det som blir viktigere og viktigere nå som grunnøvelsen sitter, er å generalisere denne i alle tenkelige settinger, og det fikk vi gjort MYE av iløpet av kurset. Vi gikk også noen teiger for å gi ham noen erfaringer på det å finne og følge opp fert på overvær. Dette er jo noe av det som jeg vet at han følger opp over lange avstander, så nå var det bare for å la ham gå en stund før funn, og så måtte følge opp ferten i litt vanskelig terreng der han av og til måtte ut av fertssonen for å komme inn til figuranten. Jeg så jo allerede når han var veldig liten at han var selvstendig nok til å dra avgårde på overvær over store avstander uten å snu seg for å vente på meg, så det han trenger på overværtsbiten nå er erfaringer med å forlate fertssonen og finne den igjen (f.eks. ved å måtte ned i små søkk og opp igjen på andre siden) lenger fremme, istedetfor å gjøre som uerfarne hunder da ofte gjør, nemlig å snu og gå tilbake til der han hadde ferten sist hvis han mister den. Dette er det bare erfaring som kan fikse, så her er det bare å trene, men vi har da veldig god tid. (selv om jeg til tider kan virke utålmodig)

Innimellom alle øktene (og underveis i øktene) fikk vi også kjørt inn mer generalisering på lydighet (innkalling, FVF, kontakt), så det ble mye trening på det lille hodet iløpet av uken. Heldigvis så er treningskapasiteten hans så stor nå at det gikk veldig bra. Vi hadde selvfølgelig (og heldigvis) noen økter der mye gikk på tverke, noe som selvfølgelig var oppbyggende for lagsdeltakerne mine, men stort sett så jobbet han veldig bra hele uken. På meldingsbiten så holder vi oss på trinn 2 og 3 av kjeden, det vil si at han sitter på plass og får presentert bittet for så å få påvise, og at han sitter i front, får bittet og må gå på plass for å påvise. Vi gjorde noen tester med trinn 4 også (sitter hos figurant, får bittet , kommer inn med det og får påvise) men jeg ser at jeg vil terpe mer på innkomsten før vi fortsetter med det trinnet, for han ble VELDIG heit og mistet litt fokus når vi trente slik, men det kan også være at skyldtes all lekinga og at det kunne ha gått bedre om vi hadde kjørt ham ned litt med godbit.

I tillegg til alle søksøktene, så trente vi mye lydighet. og selv om han noen ganger reiser seg på fellesdekkene, så ligger han for det meste veldig bra med MYE forstyrrelser, og både apport, fri ved fot og innkalling (stort sett) sitter veldig bra nå og begynner å nærme seg det stabile nivået jeg vil ha før vi går opp til prøven. Vi fikk testet fellesdekk med instruktør som gikk slalom mellom hundene, med andre hunder som gikk fri ved fot en halvmeter foran snuten på hundene som lå der, og for å toppe det hele så ble Frøken Johansen (hunden til hovedinstruktøren på laget) lagt i dekk 30 cm fra Ask etter å ha passert foran, og han ble liggende helt fint. Riktignok var jeg ikke helt skjult for ham akkurat da (stod delvis skjult bak en bil) men jeg ser klare tegn på at dette er en oppgave som han har forstått.

Alt i alt så fikk vi veldig mye ut av uka, både Ask og jeg. Vi har startet innlæringen av felt, fått inn mye finpuss på både apport, lydighet og melding, og har bekreftet at søkslysten og motoren er der den skal være og litt til. Den største overraskelsen var at jeg fikk Ask så gira på lek at han ikke ville bytte leken mot godbit, så jeg ser tendensene til at han kan bli veldig heit i lek og har funnet nøkkelen for å balansere dette. (noe som er veldig enkelt siden han tross alt er et matvrak og belønnes like godt med mat som med leke) For min egen del så har jeg i tillegg fått utrolig mye kunnskap omkring livet som instruktør, og hele den delen av uka bekreftet bare for meg at dette er den veien jeg virkelig vil gå videre innen NRH, for det å få muligheten til å hjelpe andre videre er for meg utrolig givende. Kort fortalt så har jeg virkelig fått en solid motivasjon for videre trening og for veien videre, både mot godkjenning og mot instruktørtittelen!


torsdag 15. august 2013

Livet til nå

Det var bestemt lenge før Ask ble en del av familien at han skulle bli redningshund, så allerede fra dag to startet vi opp treninga for å få ham så miljøsterk som mulig. Vi oppsøkte byggeplasser, bymiljø, skog og fjell, tungindustri, småbåthavner og flytebrygger og ellers alt vi kunne finne av spennende ting å bevege oss i. Når det etterhvert viste seg at det ikke spillte noen rolle hva underlaget eller omgivelsene var, siden Ask taklet alt som ingenting, så var det videre med å jobbe med det sosiale - allerede fra en tidlig alder så måtte folk i skogen bli det gøyeste i verden, noe det heller ikke tok lang tid å lære ham.

Vi testet ut noen overvær som gikk over all forventning, og oppdaget at vesle beibien nesten var FOR selvstendig, så da ble planeln lagt for et halvår med søksutvikling (øke tiden han orker eller vil søke etter gjenstander), spor - kun på hardt underlag til han takler alle utfordringer der, rundering og ikke minst lydighet. Målet: Å bygge iltt tettere bånd mellom oss og få på plass et godt samarbeid. For å lykkes som en redningshundekvipasje så er teamwork både alfa og omega, så fokus/kontakt har vært en veldig viktig ting å trene på.

Utenom (alt) dette, så startet vi også veldig tidlig med innlæring av løsbitt. Vi baklengskjedet den øvelsen helt fra at han selv på eget initiativ oppsøkte bittet som lå på bakken foran seg, til at han skulle plukke det opp, videre til plukke det og komme på plass. Parallelt med det trente vi "hold fast" (uten å tygge), og nå er øvelsen satt sammen slik at med en gang han ser et løsbitt, så plukkes det opp og han kommmer løpende inn i utgangsstilling og holder helt til jeg belønner.

I skrivende stund så nærmer Ask seg styggfort 6 måneder, og ligger et godt stykke foran skjema med tanke på hva jeg hadde forventet av ham (ut fra de planene jeg hadde lagt før vi startet). Han har nå inne momentene i NRH's appellprøve, slik at det som gjenstår nå er å strekke tid og finpusse øvelsene frem mot 10 måneders alder (når han er gammel nok til å gå opp til appellprøven), samt å terpe mer og mer på søksmønsteret i runderingen og selvfølgelig mere utfordringer på asfalt og snaufjells-spor. Vi har også startet på basis-innlæringen av feltsøk, og jobber med koblingen mellom fert i feltet og gjenstander. Foreløpig så søkes det (nesten) like mye utenfor feltet som inni, men så lenge han ikke får noen respons på det i form av funn, så håper jeg på at han snart vil begynne å søke mer inne i feltet.

På lørdag reiser vi avgårde på Ask sitt første hovedkurs, og gleder oss til ei uke fullpakka med hundetrening og atter hundetrening. Jeg kommer til å føre logg fra alle øktene og det vil forhåpentligvis komme et LAAAAAANGT innlegg her når vi er tilbake! 

Som de av dere som selv er i NRH, så vil dette virke som en helt normal oppstart på treningen (håper jeg), men så er det vel sånn at vi NRH-ere ikke er helt normale i forhold til andre folk da...

Jeg er Ask

Ask kommer fra kennel Huntingfudge i Drammen. Hans fulle navn er Huntingfudges A Proper Ginger, men går til daglig under navnet Ask. Han bor sammen med matmor og matfar og Rottweilerstorebror Odin. Odin er 11 år og pensjonert redningshund, og Ask har nå, sammen med matfar (meg), tatt over staffettpinnen. Bloggen her vil bli vår treningsdagbok og fortelle litt om veien mot godkjenning som ettersøkshund (og kanskje etterhvert også ruin- og lavinehund???) i Norske Redningshunder.

(og selv om bloggen til Odin ble "tørrlagt" for lenge siden, så skal denne bloggen forsøkes oppdatert både titt og ofte, men det er alltid lov å komme med et spark bak (i kommentarfeltet) hvis det går for lenge mellom hver oppdatering, for trene - det gjør vi hver dag!)

Kick back and enjoy!