330-besøk

Idag ble vanlig trening satt til side til fordel for et besøk hos 330-skvadronen på Sola for å hilse på den nye avdelingslederen der. I og med at vi forsøker å ha et godt samarbeid med seaking-en på øvelser osv, så er det veldig greit å ha et ansikt bak navnet og et slikt besøk gjør det lettere å ha en god dialog omkring samtreninger og sånnt. Denne gangen var Ask med bare for litt miljøtrening, og mens vi ventet på at maskinen skulle lande (de var ute på treningsflyvning når vi ankom, vi var litt for tidlige og de var litt forsinket...) så fikk vi tid til litt miljøtrening inne i hangaren, samt testing av heiseseler og munnkurver. Ask klarte selvfølgelig å finne noen svære to-etasjers nettingtraller å klatre på, og noen høye gittertrapper på hjul (som de bruker når de innspiserer motorene) til å løpe opp slik at han fikk "hele oversikten". Ikke noe av det var noen utfordring for ham, og det som var det mest imponerende var at han faktisk logret når jeg løftet ham opp i selen, med munnkurven på. Ikke noe av dette var hverken skummelt eller ukomfortabelt, han bare storkoste seg og fikk masse kos og lek innimellom all klatringen og håndteringen.

Når seakingen kom inn fra havet og gikk inn for landing, så tok vi med oss hundene (Stig og Mira var også med) ut på rullebanen og fikk sitte der og fikk med oss landingen på nært hold, samt 3-4 flyavganger også like nært. Det som var utrolig gøy å se var at begge hundene faktisk løp avgårde og dro oss med inn mot helikopteret idet de hadde landet, så det var tydeligvis ikke særlig skummelt det heller.

Alt i alt så ble det en innholdsrik dag med mye miljøtrening, så selv om det ikke ble den dagen med den lengste turen eller den hardeste fysiske treningen, så var vi veldig fornøyde begge to. I tillegg var jo dette helt i tråd med at Ask skal ha rolige dager en periode, så kombinert med etpar smeller-økter på kvelden, så ble det vel "just what the doctor ordered"!