fredag 9. mai 2014

Motivasjon meg her og der...

Vi har tatt noen steg tilbake på enkelte områder nå, for å se om vi får terpet inn litt mere småpirk. Når jeg sier småpirk, så er det jo ikke snakk om uviktige ting, men veldig viktige små momenter som vi må få til å sitte helt 110% for å komme oss videre, så det er et viktig stykke arbeid vi gjør, men jeg merker selv at motivasjonen for denne terpinga ikke er helt der den burde være for tiden, så vi gjør så godt vi kan med mange veldig korte økter og masse tur, bading og gøy innimellom istedenfor å forsøke å terpe og terpe til det kjedsommelige i lange økter med dårlig kvalitet som følge av manglende motivasjon.

I meldingen, så trener vi tilbake igjen den frivillige returen til meg med bittet, samt vi plukker bort hoppingen på figurant/sosialmoduset etter at han har tatt bittet. Vi har gått tilbake til å trene dette på åpne plasser, og kommer til å fortsette å kjøre det helt åpent en stund, for så å generalisere mer og mer for å slippe den hoppingen. Det jeg ser er at Ask trenger et lite sekund til å tenke på, så det som virker som å være en løsning her er å gjemme løsbittet litt slik at han må lete og finne det på bakken. Når han gjør det så plukker han og returnerer direkte til meg uten problem, så jeg kommer til å kjøre slike meldinger en god stund for å virkelig hjernevaske inn at lekingen må vente til påvisningen. Jeg får samtidig trent meg selv til å ikke kalle på ham når han er hos figurant, så her får vi to ting på en gang. (heldigvis) Tidligere så returnerte han på eget initiativ uten noen form for innkalling, men så var det dette der med å lære inn uvaner da, og jeg sliter jo litt med å holde munnen lukket og ørene åpne til tider...

Ellers er det feltet da... Det å finne den hårfine balansen mellom jakt og finsøk... Jeg har lært inn felt etter Østlie-metoden (tråkke opp feltet og så kaste gjenstandene inn mens hunden ser for å trigge jakt), men jeg har jo sett at han på den måten raskt går over i høyhastighets-jakt, og glemmer å slå på nesen skikkelig. Alternativet er finsøk der jeg gjemmer gjenstandene veldig godt, men da går farten såpass mye ned at han ikke vil få dekket terrenget, så her er løsningen for vår del å kjøre litt av hvert av de to metodene. Vi kjører i tillegg kun korridorer med en eller to gjenstander, slik at det ikke blir pressing for å tvinge ham ut gang på gang og på den måten unngår vi masse konflikt i samarbeidet.

Sporene går heldigvis veldig bra, her øker vi lengder og liggetid og går ukjente spor og sper på med noen kjente (helt eller delvis) etter andre sporleggere, og jeg ser at motivasjonen for andres spor er større enn når vi går egne spor. Vi kjører spor uten gjenstand, siden jeg allerede har testet ut og vet at han ikke har problemer med å plukke gjenstander i sporene, dette er fordi jeg ikke vil at gjenstandene skal forstyrre ham, f.eks. hvis gjenstanden ligger i medvind og han går forbi og så må snu for å plukke den eller at han skal få gjenstandene på overvær og kutte sporet for å komme til dem. Tanken er å "spare" gjenstander i sporet og så legge inn et og annet en skjelden gang for å teste når jeg ser at selve sporet går bra og nøyaktig.

Det største fokuset nå blir allikevel et motivasjonsløft hos meg, slik at Ask ikke blir påvirket av det på noen måte. Det bør ikke være vanskeligere enn at vi passer på (slik som vi gjør nå for tiden) å ta oss masse tid til turer, bading og ikke minst leking i tillegg til treninga. En liten baktanke der er jo også at alt det han har lært på denne relativt korte stunden skal få tid til å synke litt inn og sette seg samtidig som vi bare koser oss uten alt for mye krav og nye momenter.

tirsdag 6. mai 2014

Etnesamling

Onsdag var det avreise til Etne, hvor jeg skulle være instruktørelev på et nybegynner/B-lag sammen med en av mine guruer, Erik Gunnerud. Var veldig glad for å få ham som instruktør, for han har ved tidligere anledninger gitt meg flere a-ha opplevelser og MYE lærdom, men samtidig var det også litt skummelt å bli vurdert som elev av ham av samme grunn.
Vel framme, litt vel tidlig, ble det god tid til en god luftetur med Ask før samlingsstart, samt få gjort meg opp noen tanker om hva vi ville fokusere på av egentrening under samlinga, og siden vi har drevet en del melding og runderingstrening i det siste, så ble det spor som ble hovedfokus for Ask og meg.

Vi startet samlingen med et lagmøte, og siden vi var et rimelig stort lag, så delte vi oss i to grupper. Erik tok seg av halshundene og jeg tok bringkobbelhundene. Første treningsdag så ble det spor på gruppen min, og alle hundene viste veldig bra nivå. Allerede denne dagen fikk flere av førerne noen positive aha-opplevelser i forhold til nivået på hundene sine, og dette viste godt igjen på motivasjonen videre på samlinga. Ask fikk seg noen flotte helt ukjente spor på hardt og varierende underlag som han løste veldig bra, og selv de gangene han gikk av så var han så lett å lese at jeg enkelt kunne stoppe opp i sportapene og la ham utrede helt til han fant igjen sporet og dro på videre. Det som er veldig gøy å se er at han jobber sinnsykt intenst med nesen i bakken hele tiden når han utreder sportapet, og så blir han ekstremt intens når han finner det igjen. Ut fra det jeg så der så blir det mye mer ukjente (og utfordrende) spor videre fremover nå.

Fredagen ble en trist dag, siden jeg da reiste i begravelse til en god venn og hundefører som desverre fikk kreft og døde i alt for ung alder. Det var en gripende, sterk og verdig seremoni for en ekte redningsmann og medmenneske som både jeg og alle andre som kjente ham virkelig så opp til. Når seremonien var over så ble det utkalling til leteaksjon, og siden jeg hadde bilen full av hundeførere så måtte vi pakke og reise. Jeg var veldig i tvil på om vi burde reise avgårde, men med klar beskjed fra konen hans om at "han hadde ikke likt det om dere ikke reiste på aksjon!" så døyvet det den dårlige samvittigheten nok til at vi valgte å sette kursen tilbake.

Vel tilbake på samlinga så ble det først en liten "debrief" for etpar av oss for å få snakket ut om det vi hadde vært med på, før vi måtte tilbake til virkeligheten og jeg måtte ta et lagmøte og en gjennomgang med Vidar Grøndalen som hadde steppet inn som instruktør for gjengen min mens jeg var borte. Lagmøtet gled etterhvert over i et mer uformelt hyggelig lag med mange gode diskusjoner utover kvelden som gav meg mye lærdom og motivasjon både for trening og instruktørutdannelsen, og jeg fikk bekreftet for meg selv nok en gang at det å ta denne instruktørutdannelsen var rett vei å gå for meg i organisasjonen.

Lørdag ble det både rundering og grusspor på gjengen. Ask er fremdeles litt for sosial etter å ha plukket meldingen, så jeg kommer til å kjøre noen grep der ved å ta meldingen ut på en åpen plass og kjøre mer ren meldingstrening med løsbitt en periode for å se om vi kan plukke av ham den hoppingen og få ham til å returnere til meg uten innkalling eller rot før vi tar det tilbake ut i skogen. Jeg har sett at både løsbitt og fastbitt sitter bra på alle mulige typer figuranter og gjenstander, så da er det ikke noen vits i å fortsette på det før vi får plukket bort unotene.
Grusspor og et litt eldre ukjent spor gikk veldig bra, så vi må begynne å tøye strikken enda lenger både på liggetid og alder her.

Gjengen min viste seg allerede fra dag en å være en veldig fin gjeng med motiverte mennesker, og jeg var imponert over stå-på-viljen selv når vi så ting der det buttet litt imot. Vi fikk løst noen "misforståelser" mellom hunder og førere og ut fra det jeg så, så stolte samtlige deltakere litt mer på hunden sin (og seg selv) ved samlingens slutt enn i starten. De tilbakemeldingene jeg fikk var også veldig kjekke å få når det gjaldt det å skape og å øke motivasjonen for videre trening. Det er jo ikke sånn at man kommer på ei samling for å få løst alle problemer i treningen, men snarere for å få nye øyne som ser, og påfølgende nye tips og innfallsvinkler for hvordan man selv skal legge opp treningen for å løse disse problemene, og det at jeg klarte å motivere deltakerne slik at de virkelig VIL trene videre, enten de bruker mine innspill eller andre synes jeg er veldig gøy.

Søndagen ble det mere spor på de fleste, og meldingstrening på andre. Vi startet med en liten gjennomgang av B-uka-momenter, og alle sammen gikk parallellspor med 5 meter mellom hver hund, noe som alle hundene taklet veldig bra. Etterpå ble det mer meldingstrening og mer spormomenter for alle. Ask og Flint fikk et flettespor for å se hvordan de taklet de utfordringene, og det gikk uten problem, og som jeg forklarte gjengen min i forkant, så førte denne øvelsen heller bare til økt intensitet i sporet.

Som en oppsummering - Samlingen, laget og treningsterrengene var veldig bra. Ut fra tilbakemeldingene så virker det som at deltakerne også var veldig fornøyde, og det eneste jeg ikke likte selv var at samlingen ikke var lenger.