Hovedkurs 2014

For andre gang i sitt liv var Ask med på hovedkurs, men denne gangen var det ikke han som skulle trenes, men matfar som skulle testes.. Siste eksamen for instruktørutdannelsen i Norske Redningshunder lå foran meg, og som vanlig så startet jeg ut allerede uker i forveien med å være grisenervøs. Det blir ofte sånn når man stiller (kanskje urimelig) høye krav til seg selv, da blir fallhøyden relativt stor.. Etterhvert som det nærmet seg kurs så måtte jeg imidlertid ta et lite oppgjør med meg selv og gikk da tilbake til teorien min om at dette kun skal være GØY, og det får gå som det går. Når troen på det var gjenopprettet så var det bare å glede seg de siste dagene frem mot uka, og det viste seg å være en fin oppladning. Selvsagt var jeg nervøs, det var jo denne uka alt sto og falt på for noe jeg har jobbet for så lenge, men nervene var bare med på å holde meg skjerpet, så da var det greit.

Jeg og min medelev Jan fikk ansvar for et B-godkjenningslag, med Ronny Iversen som vår sensor/veileder. Det å ha et godkjenningslag betyr jo at det er mange fastsatte momenter som MÅ gjennomgås, så det ble en annerledes uke enn uken der jeg var instruktørelev på et rent nybegynnerlag ifjor. Veldig glad for at jeg fikk testet ut denne typen lag også, siden jeg har hatt en del treningslag tidligere (men da med en ekte instruktør å støtte meg på).

Det ble ei tøff uke. Lange dager, der Ask måtte luftes skikkelig før frokost hver dag, og etterpå var det tettpakket program med trening, middag, møter, egentrening og casearbeid til langt på natt hver natt, men allikevel så var det som vanlig på treningssamling så gøy at man nesten glemte å være trett og sliten. man fores på en måte med masse energi fra hverandre på en slik samling, så selv når man egentlig burde være sliten så er alt bare gøy. Jeg tok meg ganske tidlig i å ha glemt av at dette faktisk var en eksamen, jeg storkoste meg hele tiden, og jammen - etter ei hard og lang og supergøy uke, så falt dommen og vips så var jeg ikke lenger elev, men jeg og alle de andre 3 instruktørelevene kunne smile så bredt vi bare kunne over å ha oppnådd tittelen instruktør! Når jeg på fredagen fikk beskjed fra Martin (FTU-representanten og vår øverste sensor) om at jeg hadde bestått, så var det som om lufta plutselig gikk ut av meg... Da først kjente jeg hvor hard uka hadde vært, og hvor utrolig glad jeg var. På kveldens instruktørmøte så satt jeg bare der nesten i en annen verden og kunne ikke slutte å smile.

For Ask sin del så ble det ikke særlig mye trening, og lange dager i buret, men noen gode lufteturer hver morgen, noen små økter iløpet av dagen og skikkelig trening sent på kveldene når alt av program for dagene var over. Vi fikk hjelp av snille kursdeltakere og fikk gått spor i sterkt beferdet område, over alle mulige kryssinger og underlagsskifter/utfordringer. Vi fikk nattlige teigsøk inne på Vossevangen med funn av figuranter både med og uten hunder, samt flere små feltsøk etter bittebittesmå gjenstander for å øke konsentrasjonen til Ask ytterligere. Når Seakingen var på besøk på øvelsesdagen, så fikk vi en flott og lang lydighetsøkt mens den hang i lufta over oss og heiste opp A-deltakerne, og selv da satt kontakten som et skudd, så selv om uka sikkert var noe kjip (iallefall treningsmessig på dagene) for Ask sin del, så taklet han alle de utfordringene som han ble kastet uti uten problem.

Nå satser vi knallhardt fremover på egen trening mot felt- og mørkerunderings-prøver iløpet av vinteren, og B-ruin iløpet av høsten, ja og selvfølgelig enda mer sportrening da, så det blir ikke rom for hvile på en stund. Motivasjonen min er tilbake på topp igjen, og vi setter igang arbeidet med å ta tak i alle utfordringene som ligger foran oss. Heldigvis så er Ask minst like treningsvillig som meg, for vi skal virkelig jobbe som et lag fremover mot godkjenningen nå, og ta alle utfordringer på strak arm og med en solid dose pågangsmot. Tusen takk til alle på laget, alle på kurset, alle i dioet og ikke minst til Martin og Ronny for motivasjons-boosten jeg fikk denne uken!!!