onsdag 29. januar 2014

onsdagsspor i Hålandsskogen

Idag var det duket for spor igjen, og for å få litt liggetid på sporet, så reiste jeg innom Hålandsskogen rett etter jobb for å legge ut et spor. For å forsøke å få ned farten til Ask så la jeg ut små pølsebiter for hver tiende meter eller deromkring, samt at jeg gikk av og på noen stier der det var eldre fotavtrykk fra før, både av hunder, folk og rådyr og hare. I tillegg ble det masse kjappe vinkler i håp om at alle stoppene og utfordringene ville føre til at Ask ikke fikk bygget opp noe særlig trekke-moment (der tok jeg feil, men liggetiden og pølsebitene hjalp iallefall litt, selv om vinklene ikke utgjorde særlig problem for lille pelsdyr.)

Etter at jeg la ut sporet, så tok jeg med meg Ask ut på en liten luftetur, og tråkket opp ei rute på 10X30 meter mens Ask lå i dekk og så på, og når ruta var tråkket og overtråkket, så kastet jeg 5 små gjenstander inn i feltet slik at det lå gjenstander spredt i hele lengden. Søksintensiteten og styrbarheten var veldig bra, og ved plukking så returnerte han umiddelbart til meg med gjenstandene. Ikke noen forsøk på å "bytte" gjenstander på vei inn eller noenting, så feltsøket ser ut til å være veldig godt i rute.

Tilbake på trening noen timer etterpå, så var jeg med som figurant for de andre hundene før vi satte avgårde på sporet. Når vi startet så hadde sporet blitt rett over 4 timer gammelt, og Ask slo helt fint på det allerede på parkeringsplassen og dro avgårde rett inn på stien. Det lå litt sporsnø over hele området, så selv om det ikke var mulig gjennom hele sporet, så så jeg jevnlig fotavtrykkene mine som bekreftet hvor nøyaktig Ask jobbet. (av en eller annen grunn så ser sporloggen ikke helt korrekt ut, men nå var jo astroen festet på Ask, så det er nok en del av sirklingen i enkelte vinkler som slo ut på loggen.)

Sporet var rett over 500 meter, og varierte mellom grusveier, myr, barnåls-underlag, gress og snø. enkelte steder var det veldig mye nedfallsgreiner og vanskelig å komme seg fremover, men med litt hopp og sprett så gikk det greit. Fremover blir det lengre og eldre spor på planen, for å se om økt erfaring med at sporene kan være lange vil gjøre at han modererer farten sin litt. (det er iallefall lov å håpe...)


Det røde er Ask, det blå er meg 4 timer tidligere. Vurderer å teste ut å logge når jeg legger ut sporene med både gps-en og astroen samtidig for å se om det er noe avvik i de loggene når jeg har begge to på meg...


mandag 27. januar 2014

Runderingshelg

Denne helgen trosset vi vær og vind (men mest vind!) og hadde to flotte dager med rundering/meldingstrening. Det er herlig å se at meldinga nå begynner å sitte veldig godt, og tiden han bruker før han forlater figuranten med bittet blir stadig kortere.

Lørdagen startet med 2 økter med 4-5 slag med helt åpen meldingstrening først, og siste økta ble nesten full rundering med melding. Vi startet med to slag i åpent terreng og synlige figuranter, og videre fremover i løypa ble figurantene skjulte uten at det fikk noen innvirkning på meldingen. Han løper rett ut i den retningen jeg sender ham, lokaliserer og tar bittet helt fint, og har fint fremtrekk slik at han kom inn med bittet og møtte meg lenger fremme på midtlinja enn der jeg sendte ham ut. Totalt så kjørte vi 6 slag med funn og skjulte figuranter på denne økta, og det gikk veldig bra.

Søndagen så ble det samme som siste økt på lørdagen, men da med helt nye figuranter (uten at det gjorde noe som helst for Ask.). Vi startet med en figurant pakket godt inn i en jervenduk ute på myra, og så var vi over på skjulte figuranter etterpå. Meldingene sitter veldig godt nå, og underveis så kjørte jeg noen blindslag også, og det var veldig gøy å se at han gikk veldig langt ut, og når jeg snudde meg og gikk fremover, så gjorde han det samme der ute. Fine passeringer fra tomslag, og rett ut til fine meldinger på motsatt side. Avsluttet med et dypt og langt tomslag , så vi fikk totalt 8 funn og 2 tomslag, og rett under 600 meter. Veldig gøy å se den motivasjonen som Ask viser, og når han kom inn etter siste tomslag og hadde fått belønningen av meg (kongen sin og en skikkelig drakamp), så ville han ut på motsatt side igjen, så selv om det var veldig fristende å kjøre den berømte "bare LITT til..:" så stoppet vi mens vi var på topp og hadde oppnådd det jeg hadde bestemt meg for på forhånd med tanke på meldingene.



Fremover blir det nok mer generalisering på både rundering og melding i flere forskjellige settinger, og selvfølgelig litt fokus på spor, mer eksakt på å få ned farten og opp nøyaktigheten i sporene slik at det er mulig å komme i mål uten å hoste opp biter av lunge etter all pustinga og pesinga der jeg gjør mitt beste for å henge med i enden av sporlina slik som det er nå. Her kommer jeg til å gjøre som jeg pleier å gjøre før hver trening - nemlig å skrive ned FØR treningen akkurat hvilke momenter jeg skal fokusere på, hva som er kriteriene for et "godkjent" moment og hva som er målet for treningen (f.eks. 3 "godkjente" repetisjoner), slik at jeg vet når jeg skal stoppe istedetfor å strekke strikken for langt og slutte på fallende motivasjon. Dersom det dukker opp andre "issues" underveis, så noterer jeg dem ned i etterkant istedetfor å ta tak i dem der og da (for da har jeg jo allerede bestemte ting å trene på), så får de bli momenter som trenes bestemt for seg og jeg kan bestemme meg for suksesskriteriene i fred og ro istedetfor å begynne å koke under topplokket under trening.


fredag 24. januar 2014

frittsøk på Orrestranda

Onsdagstrening og vi bestemte oss for å bruke en forblåst kveld på å leke i sanddynene på Orrestranda. Jeg har nå sluppet litt opp på regelen om "null teig", siden jeg ser at Ask og jeg nå har fått et så bra samarbeid at jeg kan styre ham fint og sende ut på enkeltslag underveis i en teig, og han går dit jeg vil når jeg stiller ham opp og sier runder, så det er tydelig at dette ikke lenger vil være så ødeleggende for runderingssystemet som det var i starten når han tok helt av og søkte av hele skogen på selvstyring når jeg forsøkte å få ham til å rundere.

All sportreninga har gjort at han har blitt ekstremt sporsugen, så vi var heldigvis siste ekvipasje ut, så terrenget var skikkelig overtråkket. Når vi startet opp så satte han avgårde på et av mange spor, og var laaaangt vekk på bare sekunder, men når han plutselig kom inn i fertssonen av første figurant, så slo han over til overvær og løp det han kunne avgårde for å lokalisere Cecilie som lå godt gjemt i sanddynene ca hundre meter unna. Det morsomme med å trene her er jo at det er helt åpent men med masse små hauger og sanddyner som gjør at hundene må jobbe litt for å lokalisere figurantene, samtidig som vi lett kan se hvordan de jobber. For mitt vedkommende så blir det bare å se en blå og en rød diode som ser ut til å fly i lav høyde og høy hastighet rundtomkring, noe som er veldig morsomt å se.

Vi gikk videre og fikk funn av 3 figuranter på denne økta. Det som var gøy å se var at han etter funn nr to ikke engang enset alle sporene, så det var lett å se at han klarte å omstille hodet fra spor- til overværs-modus. På lørdag blir det imidlertid "generalprøven" for å se om teig/frittsøkene har gått ut over runderingssystemet, for da blir det rundering og melding på team ginger igjen. 

onsdag 22. januar 2014

Melding på gjenstand (kontra figurant)

Igår kjørte vi som vanlig noen små "feltsøk" (korridorer med 2 gjenstander i hvert) før jobb, noe som ser ut til å fungere bedre og bedre, men fremdeles noe pirk som gjenstår før vi nærmer oss klar for å ta steget ut i store felt og ikke bare korridorer. Vi jobber med den umiddelbare returen til meg med gjenstanden uten å bytte gjenstand hvis han finner en ny på vei inn, men med noen lure triks i ludo i ermet så har dette begynt å fungere veldig bra.

Kveldsøkta igår ble melding på sekker og jakker. Tidligere så hadde jeg belønningen inne hos meg og løp etter Ask ut på påvisning med den, med det resultat at Ask begynte å snu oppmerksomheten mot meg istedetfor å påvise gjenstanden. Årsaken til at jeg gjorde det var at han ble for gira på å forsøke å grave ut gjenstanden fra under jakker etc (med løsbittet i munnen). På økta igår la jeg ut 7 gjenstander på begge sider av midtlinja i skogen hjemme. Hele "løypa" ble da ca 400-450 meter, og så satte vi igang. Denne gangen fikk han se at jeg la en kong oppi hver av sekkene som jeg la ut som de to første gjenstandene, og det gjorde underverker for fokuset hans. Det jeg ser er at når vi kjører melding på gjenstander (der kjører vi full melding med søk, altså nesten vanlig rundering) så plukker han bittet umiddelbart og returnerer til meg med en gang, mens når vi kjører meldingstrening med figuranter så plukker han bittet og så begyner hoppingen på figurantene for å få dem med i lek. Det jeg har gjort tidligere har vært å la figurantene slippe bittet på bakken idet han kommer ut til dem og så reise seg opp, snu ryggen til og bli passive slik at han returnerer til meg, men etter litt pønsking etter økta igår, så skal vi teste ut en litt annerledes metode fremover. Vi har kjørt trinn 2 i en periode nå, og det fungerer veldig bra, så nå er det bare å få på plass det siste trinnet slik at vi kan rundere og få inn søket i øvelsen igjen, SÅ begynner vi å snakke gøye utfordringer både for Ask og meg, med ukjente oppgaver i runderingsløypa.

søndag 19. januar 2014

gamle spor og overvær

Onsdag denne uken så ville jeg teste ut et spor med en del lenger liggetid enn vanlig, så jeg stoppet innom Ølbergskogen på vei til jobb og la ut et spor på et jorde like ved der vi skulle trene for kvelden. Det lå litt sporsnø på jordet, og det blåste sterk kuling hele dagen, så når sporet i tillegg skulle bli 10 timer gammelt så var det med innstillingen "går det så går det, ingen krise hvis ikke" at jeg troppet opp til treningen på kvelden.
Jeg tok med meg Ask til starten av sporet, og oppdaget raskt at alle fotavtrykkene mine var blåst bort, og det var nesten ikke et snøfnugg igjen, så dette ville nok bli vanskelig. Heldigvis hadde jeg gått innom flere greie holdepunkter når jeg la ut sporet, så det gikk veldig greit å finne frem. Jeg hadde lagt ut et langt spor (ca 500 meter), som ble gått som flere kortere spor. Siden jeg ikke hadde hverken gjenstander eller slutt, så belønnet jeg bare når han gikk veldig nøyaktig. Etter belønning så tok jeg ham bort fra sporet og gikk til neste holdepunkt der jeg gav ham ny sporkommando. Det var tydelig at dette var veldig krevende, for han var rimelig sliten i hodet etterpå.

Etter sporet så kom Cecilie og jeg la meg ut som figurant i teig for Click. Når han hadde funnet meg så tok Ask og jeg ei kjapp økt med det samme - hele Ølbergskogen var vår teig, og Cecilie lå et eller annet sted der inne. Jeg tok for meg veiene og brukte en blanding av frittsøk og rundering for å dekke terrenget, og det var ikke noen tvil når han først fikk ferten av figurant, da var det bånn gass ut og null reservasjoner idet han kastet seg over biteskinet for å leke.

Lørdag var det overvær og melding som stod på tapetet. Først hadde vi ei økt med to figuranter og planen var iltt lange overvær, men i og med at Tone og Emma hadde vært før oss i løypa, så var det mest Emma-spor som ble gått, helt til han kom inn i fertssonene til figurantene, og da slo overværet inn. Fornøyd med at han slo over fra spor til overvær og ikke fulgte sporet helt inn, men det ble allikevel ikke akkurat slik vi hadde planlagt. Vi fikk allikevel to fine funn av figuranter godt pakket inn i jervenduker. Andre økt var det meldingstrening som stod på tapetet, og vi gikk tilbake til trinn 2 for å hjernevaske inn det, noe som fungerer veldig bra. Han får bttet hos figurant, kommer settende inn til meg uten kommando (får en "på plass"-kommando når han kommer inn, men ingen rop fra meg for å få ham til å forlate fig. med løsbittet) og får påvise, så den delen sitter fint, det er bare det å fjerne de forsøkene på å leke med figuranten før han returnerer til meg med bittet som mangler, så har vi en bra melding i boks og kan ta den med ut i søket både i teig og rundering. Skal forsøke å kjøre hel meldingskjede ute på helt åpen plass etpar ganger før vi tar det tilbake i skogsterreng og andre steder for å generalisere, for det kan jo rett og slett hende at det bare er alderen samt mangel på erfaring som gjør at han vil leke etter å ha plukket bittet, men før han returnerer med det. En veldig positiv ting er jo imidlertid at han plukker bittet umiddelbart de gangene vi kjører hel melding, og han slipper det ikke før han er tilbake hos figurant igjen, så det er jo tydelig at NOE har sunket inn iallefall!

onsdag 15. januar 2014

ekstremspor(t)

Mandag måtte jeg hjem en tur i lunchen, og mens jeg allikevel var i nærheten av heimen, så la jeg ut et spor til Ask i et turområde like ved heimen. Det ble 770 meter langt, og hadde 4 små gjenstander (plast) tråkket ned i snøen.
Underlaget var et tynt lag med snø/is oppå myr, gress, stein og grusvei. Ut fra sporene så hadde det gått noen på grusveien/turstien før jeg la ut sporene, og enda flere når vi gikk sporet nesten 4 timer senere.
Forholdene var relativt kjølig og en god del vind, men sporet gikk over all forventning og med en intensitet som til og med medførte at jeg fikk på trynet så det sang på vei nedover mot slutten. Ask fikk seg en skikkelig bråstopp da, siden lina vikla seg rundt foten min. Heldigvis så dro jeg ham ikke med meg nedover (datt ikke så langt, men langt nok til at han fikk seg et skikkelig rykk i selen. Når jeg kava meg på beina igjen så ristet han seg, angrep meg for å leke litt (få ut spenningen/støkken fra kroppen) før han satte videre på sporet.
Selv om det lå et tynt lag med sporsnø, så var det tydelig at han ikke gikk på syn (spesielt der jeg gikk på og krysset turstien), for av og til så dro han litt ut til sidene for å sjekke selv om fotavtrykkene gikk rett frem. Jeg går fortsatt med veldig kort line, så "avstikkerne" hans blir aldri lenger enn en til to meter.

Det vi må jobbe litt mer med er å få ned farten litt uten å miste intensiteten, for jeg ser tendenser til at han blir for intens med tanke på fart, og dette går litt ut over nøyaktigheten. Jeg må ofte stoppe og holde igjen litt mens han leter opp sporet igjen, så jeg kunne satt pris på litt mer nøyaktighet, men vil ikke terpe masse på asfaltspor for å få til dette nå, for det kan lett gå ut over motivasjonen hans. Satser på at farten vil gå litt ned når alder og lengde på sporene går opp og han får litt mer erfaring.

Etterpå så sporloggen slik ut:
Blå er Ask, rød er meg. Overrasket over resultatet, men veldig fornøyd!


mandag 13. januar 2014

Rundering og melding...

Stort sett alle innlegg nå ser ut til å inneholde "og melding", så det viser kanskje litt av fokuset vårt for tiden...
Det å få inn en bombesikker melding er (nesten) alfa og omega for redningsarbeidet som vi driver med, så her legger jeg ned veldig mye tid. Jeg generaliserer mye melding i forskjellige settinger, og ser hele tiden momenter som vi plukker ut og trener mer på. De siste øktene nå har forsåvidt vært veldig bra, men jeg ser at Ask sliter litt med å forlate figuranten for å komme inn med bittet. Når vi bare trener trinn 2, som er inn fra figurant med bitt og så påvisning, så fungerer det supert, men når vi legger inn utsendingen til figurant for å hente bittet, så plukker han bittet umiddelbart for så å forsøke å få figuranten med i lek uten å returnere med bittet. Jeg har vært innom flere tanker på hvordan vi kan få rettet opp i dette, skal figurantene ta tak i halsringen og presentere bittet når han kommer ut for å hente løsbittet? (vet ikke hvor mye det vil hjelpe siden det første han gjør er å plukke og holde) Skal figurantene bare reise seg opp og bli passive når han har plukket bittet? (ser ut til å fungere, tiden han bruker på å forsøke å få dem i lek har gått drastisk ned ved den metoden iallefall) Skal jeg belønne inne på midtlinja før han får gå på påvisning? (det har jeg i utgangspunktet liten tro på, fordi belønningen er jo selve påvisningen, og så opptatt han er av å ha med seg bittet helt ut til fig igjen (de gangene han har mistet det på vei ut, så snur han og plukker det opp igjen før han fortsetter på påvisningen) så mistenker jeg at det å begynne å ta det fra ham kan skape mere krøll...)- Uansett - det viser bare at meldingstreningen er utrolig komplisert, samtidig som den er så enkel så enkel (i teorien iallefall)...

De siste øktene nå har vist at om han får noen tomslag først slik at han får frest fra seg litt, så er han litt mer "nedpå" og jobber bedre, samtidig som det betyr færre reps pr økt, men det fikser vi ved å heller ta flere korte økter. Jeg ser også at det å bruke godbit ute hos figurant fungerer bedre enn å bruke bitefille/kong, fordi lekingen gjør ham overtent og sliter også mye på ham så han blir mer sliten av lekingen enn av treningen.

Selv om dette kanskje høres ut som om alt går "på snørra" med meldingstreningen, så går det faktisk ganske så bra. Jeg er nok bare litt "pirkete" på akkurat dette siden jeg vet viktigheten av en god grunnmur i meldingstreninga. De siste øktene har fungert veldig bra, og selv om vi av og til trekker ut enkelte momenter og trener dem for seg parallelt med annen meldingstrening, så ser det ut til at det er i ferd med å falle på plass hos Ask, slik at han etterhvert kan melde uten å måtte tenke på det, for det er jo all den tenkingen på momentene som gjør ham sliten.

søndag 5. januar 2014

Spor og melding og tur og sånn...

På lørdag var det spor og meldingstrening på planen. Vi troppet opp på Sviland og la ut 4 noenlunde rette spor på ca 150 meter, et vinkelspor med 9 vinkler, og et grusspor, før vi gikk opp til standplass igjen for å trene litt med de andre i noen timer. Mens vi ventet på at sporene skulle bli gamle nok, så kjørte vi ei kort økt med løsbittmelding, da kun fra figurant, inn til meg med bittet og så påvis, siden det var en stund sioden han hadde trent på dette. Rent bortsett fra at han slo på Morten og Sylvelin som trente feltsøk på andre siden av veien, og besøkte dem på første forsøk (vel å merke uten å slippe bittet! ;-) ) så gikk de neste repetisjonene veldig bra. Når de var unnagjort så ble jeg figurant for Emma og Tone på ei lita meldingsøkt, før det ble en fortsettelse på det som gjør sportreninger til en prøvelse... Ventinga...
På sommerne så går vanligvis denne ventinga helt fint, men med litt for mye av både regn og vind, så er det straks litt mindre avslappende og koselig å sitte i ro utendørs i timesvis...



Når sporene var blitt litt over 2 timer gamle, så gikk vi ned for å gå dem. Vi gikk sammen med Oddvar og Jago, så det ble parallellspor med mellom 5 og 15 meters avstand mellom hundene. Dette så ikke ut til å bry Ask noe særlig, for slik som han jobbet så er jeg ikke sikker på om han i det hele tatt oppfattet at det var andre hunder i nærheten før han var ferdig med første spor og på vei tilbake for å gå spor nummer to...

Etter de to første parallellsporene så tok vi grussporet vårt. Her hadde farten gått nede ganske mye i forhold til skogssporene, men det som var gøy å se var at han allikevel gikk veldig nøyaktig og jobbet intenst hele tiden, så det er kanskje en tanke før neste asfaltspor-økt, nemlig å la ham "løpe fra seg" i et skogsspor før vi tar asfaltsporene, for det er jo nettopp det som er problemet vårt på slike relativt ferske spor på hardt underlag - han har det alt for travelt til å få med seg sporet, og om sporene blir for gamle (i et forsøk på å få ned farten) så blir de for vanskelige og han søker hjelp hos meg istedetfor å søke opp sporene selv... Det er ihvertfall noe vi skal prøve før neste asfalt-økt.

Resten av sporene gikk også veldig bra. Vi fikk litt kluss på de to siste vinklene på vinkelsporet vårt. Dette lå inne i Rogaland arboret, og den strekningen som hadde de vinklene gikk ca 1 meter fra grusveien, og han var veldig opptatt av lukter i veikanten der. Det løste seg imidlertid når jeg bare stoppe topp, lot ham "gjøre seg ferdig" med snusingen i grøfta, og så valgte han selv å ta opp sporet igjen.

Når vi var ferdige med alle de 6 sporene, så bar det tilbake til bilene for mer meldingstrening. Jeg var figurant først, og så tok jeg ei økt med 5 slag med hele meldingskjeden og delvis synlige figuranter. Dette gikk veldig bra. Han løper rett ut i den retningen jeg sender ham, plukker bittet umiddelbart ute hos figurant, og returnerer (om enn noe motvillig) i høy fart inn på plass med bittet før påvisning. På det ene slaget mistet han bittet noen meter fra figuranten, da plukket han det opp igjen, returnerte ut til figuranten før han snudde og kom inn med det for påvisning, så det er tydelig at han har forstått noe iallefall. Det vi må jobbe mer med er å få bort de forsøkene på å leke med figurantene før han returnerer med bittet, men tiden han bruker på å forsøke å få igang lek (etter at han har tatt bittet) blir stadig kortere, så vi er på rett vei her også.

Søndag startet med husarbeid og en liten pels som kjedet seg VEEEELDIG, så når klokken slo ett så bar det til Dale hvor vi skulle møte Morten og Snusken for en langtur. Mens vi ventet så la jeg ut et skogsspor på ca 600 meter i skog, myr, gress og tett buskas, som skulle få ligge og godgjøre seg til etter turen. Sporet ble lagt ut halv 2, og vi gikk det kl fire, så det ble ikke all verdens gammelt, men med all vinden og alt regnet i tillegg til underlaget (myr og glatte svaberg) i deler av sporet, så tenkte jeg at det var gammelt nok.

Turen var veldig bra, vi gikk opp til og rundt Dalevann. Ask og Snusken fikk løpe og leke fritt, og traff på flere andre hunder og mennesker som de fikk hilse på og leke med, så de (og vi) storkoste oss.

Vel nede ved bilene igjen så fikk Ask 10 minutters hvile i buret før vi gikk avgårde for å gå spor. Han slo på sporet allerede før vi kom frem til startsløyfa, så jeg fikk litt hastverk med å koble sporlina i selen og slå på sporloggen på astroen. Vi har nå børstet støv av hundepeileren og jeg lagret sporet når jeg la det ut, og festet så peileren på Ask når vi gikk sporet slik at jeg kunne se hvordan han faktisk jobbet og ikke hvor JEG gikk bak ham i lina. Det å bruke GPS-logger når man går spor for så å sammenligne loggene er et veldig nyttig verktøy, men om man legger sporet selv og så går det med gps-en på seg selv, så lærer man ikke noe særlig av hvordan hunden faktisk jobber, så der er Astroen helt klart superbra. Jeg ser at jeg nok må kutte ned på lagringsintervallet på hundesporet, for det ble litt unøyaktig med bare lagring hvert 10ende sekund, men det er sånnt vi finpusser på underveis. Uansett så gikk sporet så det suste, rent bortsett fra der jeg var sikker på at han var av og holdt ham igjen for å få ham "på bedre tanker", men så viste det seg at av oss to så var det ikke HAN som tok feil (for å si det på en fin måte...) Vi kom oss gjennom hele sporet veldig bra, med godt drag i lina og minimalt med avsporinger (de som var det var min feil, Ask var soleklar på hvor sporet gikk hele tiden,) så her må jeg bare lære meg å stole på ham allerede nå, selv så få spor vi egentlig har gått.
Det blå er mitt spor, det røde er Ask 2,5 timer senere. Avstanden mellom de to på det meste er 8 meter (der jeg mente at jeg visste bedre enn Ask...)

fredag 3. januar 2014

Appellprøve

Det startet på 10-måneders dagen til Ask, med at jeg arrangerte en appellprøve for flere andre i dio-et. I utgangspunktet hadde jeg trukket meg fra prøven selv pga at Ask hadde fått seg et lite sår, men når dommer Paul møtte opp så ble det til at vi tok prøven allikevel, siden jeg uansett måtte ha trent litt lydighet på en understimulert liten gutt for å få ham ned på jorda med ihvertfall to av beina etter en ro-periode.

Tilgjengelighet - Her var det eneste problemet at Ask til tider kan være litt for tilgjengelig, istedetfor å stå fint og bli håndtert, så ville han aller helst opp i ansiktet på Paul for å gi ham et suss. Når vi fikk ham litt roligere så gikk både tannvisning og håndtering veldig fint.

Fellesdekk - 5 minutter med skjult fører og forstyrrelse i form av annen hund som passerte mellom hundene og der vi stod i skjul. Her var det ikke noe annet å si enn at gutten lå som limt til bakken uten noe problem. Han har tidligere (og etterpå) ligget i 10 minutter både enkelt og fellesdekk, så var ikke særlig nervøs for denne, men man vet jo aldri.

Fri ved fot - 2 minutter med alle gangarter og vendinger. Rent bortsett fra at hundefører tok feil av høyre og venstre hele to(!!!) ganger, så gikk det veldig bra. Ask går som klistret til mitt venstre kne og søker kontakt hele tiden, og vi fikk til og med skryt for vendinger og teknikk på denne øvelsen, så det veide nok opp for hundeførers heller dårlige forståelse for høyre og venstre. Det er jo noe litt annet å trene dette på egenhånd enn å gå med noen som står og dirigerer, så jeg gikk nok litt i den fella at jeg trodde jeg visste hvilken retning dommeren kom til å si, så idet jeg hørte en kommando, så gikk jeg den veien jeg var sikker på at han kom til å si... Et lite memo til meg selv (iallefall frem mot LP-konkurranser) er å trene med "dirigent" der altså!

Apport - 2 apporter av forskjellige bruksgjenstander. Uten noen form for animering annet enn apport-kommando. Rent bortsett fra at jeg syntes han var litt løs i bittet på den ene apporten (hard plast), så gikk dette veldig bra. Ask satt fint til han fikk apport-kommando, og plukket og returnerte og holdt fint til jeg fikk beskjed om avlevering begge gangene.

Innkalling av løs løpende hund - Her var det tydelig at Ask ikke hadde fått løpt/lekt fra seg før prøven, for etter å ha gått litt lydighet på de foregående øvelsene og så fikk Fri-kommando av meg, så spurtet han direkte bort til en av de forstyrrende hundene fast bestemt på å få stakkars Mira med i lek. Glemt var matfar, og både øyne og ører var rimelig fokusert på Mira. Dette resulterte i at denne øvelsen, som vanligvis sitter så godt, måtte taes på ny senere. Når det endelig ble tatt på nytt, og uten ny førerfeil (belønnet før jeg fikk tillatelse fra dommer på et forsøk) så gikk det så det suste, og appellprøven var endelig i boks på formiddagen første nyttårsdag.

Litt ting som jeg ser at vi skal pugge mer på før vi debuterer i lydighetsringen er dirigering under fri ved fot, samt øvelsene sitt og stå under marsj, som ikke blir testet på vår prøve. Ellers er det klart at vesle gullgutten virkelig stortrives med lydighetstrening, så nå når vi har gjennomført en appellprøve og fikset det såpass greit, så er iallefall matfar litt mer beroliget for konkurransedebuten senere, og jeg ser jo i søkstreningen at alt arbeidet med kontakt og lydighetsøvelser har gjort at samarbeidet mellom meg og Ask har blitt ganske så bra, og det samarbeidet er jo det viktigste verktøyet jeg kan ha videre i treningen av en så selvstendig hund, så det bekrefter for min del at planen min med å fokusere veldig på dette før vi satte igang med å utvikle selvstendigheten hans mer i form av teigsøk o.l. var veldig lurt.