mandag 1. desember 2014

Teig, harejakt, rundering og en skikkelig skrekkopplevelse

Det var en kald og vindfull morgen, og for å gjøre ting enda kaldere og mer vindfullt, så bar det opp til de åpne slettene på Høgjæren ved Holmavatn for å trene denne lørdagen. Vi startet med meldingstrening og rundering på de andre hundene, før jeg fikk en liten teig med 3 funn med Ask. Det var stabil vindretning og sterk vind, så jeg tenkte at han skulle få jobbe med litt lange overvær der han måtte slite litt med lokaliseringen av figurantene. Det viste seg imidlertid at Ask syntes at sterk vind var kjempegreie forhold å jobbe under, så selv om det ble lange overvær, så var det bang rett på alle figurantene uten nøling. Vi startet med å gå langs Holmavatn, eller det vil si vi startet emd at jeg koblet Ask fri og gav en "UT!"-kommando og anviste retning langs vannet, før han dro på i to-hundre-og-nitti i anvist retning helt til han fikk overvær av første figurant, da tverrsnudde han og løp like raskt rett til figurant og meldte flott. På figurant nummer to skjedde det samme, men idet Ask var halvveis inne hos meg med meldingen så skremte jeg opp en svær hare som la på sprang rett foran nesa på Ask. Resultat - han løp etter... FORT... og LENGE... Når han etter noen minutter i sprint-jakt innså at dette ikke kom til å gå veien, så returnerte han til figuranten, tok bittet på nytt og kom inn med melding. Full belønning og så gjentok vi alt dette, minus harejakta vel og merke, på siste figurant. Selv om det ikke var ønskelig at han avbrøt meldinga for å jage haren, så må jeg si meg fornøyd med at han selv valgte å returnere til figuranten for å melde helt selvstendig etter at han avbrøt jakta, samt at alt som het jakt var ute av syne, ute av sinn og han jobbet både raskt og veldig fint etterpå.

Økt nummer to ble i Vigreskogen, der vi egentlig skulle kjøre noen B-runderinger.
Vi var sistepar ut, og det begynte å skumre når vi startet. Jeg bad Trude om å være dommer og legge opp en A-prøve for oss, og som sagt så gjort. Etter ca 150 meter (på venstresiden like før gjørmehullet for de som sitter med lokalkunnskapen) så hørte jeg plutselig et hyl når Ask var ca 20 meter ute. Jeg forsøkte å kalle ham inn, men han reiste seg opp, gikk to runder og så bare la han seg ned. Jeg tror aldri jeg har løpt så raskt i mitt liv, og heller ikkke at jeg noengang har hatt en så ekkel følelse i magen som akkurat der og da. Jeg løp ut og startet en grundig sjekk av hele hunden for å se etter sår/stikkskader i tilfelle han hadde løpt på noe og skadet seg. Etter full sjekk, strekk, bøy og tøy og masse kos, så reiste Ask seg opp, ristet seg litt, logret som en gal og løp avgårde på et nytt runderingsslag. Jeg var på nippet til å be Trude om å kalle inn alle figurantene og bare avbryte hele økten, men når han selv valgte å fortsette så tenkte jeg at vi fikk kjøre noen slag til og ta det litt etterhvert. Det virket (og virker nå i ettertid) som at han kun slo pusten utav seg og heldigvis ikke ble alvorlig skadet. På neste slag fant han Oddvar, og her gikk han rett i hals. Jeg sa til Trude at vi hadde funn av figurant høyt oppe i et tre, noe som viste seg å stemme. Vi ventet ham ut litt og Oddvar strakk ned en fot slik at Ask nådde opp til ham, og da kom bringkobbelmeldingen med en gang. Fin melding og påvisning, og så var vi igang igjen som om ingenting hadde skjedd. Totalt sett, inkludert pausen vi hadde, så brkte vi etpar-og-tjue minutter på hele runderingen. Siste figurant lå på va 750 meter, så hadde vi et tomslag til etterpå der jeg belønnet masse på midtlinja når han kom inn fra et supert tomslag.

Alt i alt en VELDIG bra treningsdag, selv om vi nok begge fikk oss en skikkelig støkk i starten av siste økt. På vei tilbake til bilen så fikk Ask gått seg skikkelig ned, og da så jeg litt halting, men iløpet av søndagen der det ble mye ro og massasje/tøying, så forsvant dette helt og han var tilbake i tipp-topp stand. Vi kommer til å ta noen rolige dager nå allikevel der vi kommer til å kjøre en del spor, både lange og gamle, for å øke konsentrasjonen der litt. Jeg er ikke i tvil om at nivået er der det skal være med tanke på A-prøver til våren, så da kan vi trygt satse på litt lavinetreninger i vinter for å se om vi kan komme oss opp på et godkjenningsnivå der til neste lavinesesong.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar