prosjekt spor

Den siste tiden har gått med til mye sportrening, og jeg har fått meg noen skikkelige aha-opplevelser.
Vi har kjørt grus/asfaltspor i industriområder og grustak, med masser av utfordringer, og relativt ferske spor (ca 30 minutter). Lengden har variert fra 100 til 500 meter.

Det jeg har oppdaget er at det tydeligvis er veldig lite motiverende for Ask å gå mine spor, for da blir det mye surr og han kan finne på å stoppe opp og snu seg mot meg og jeg blir stående og vente ham ut for å få ham til å gå spor igjen. (naturlig nok verst når vi går spor med vinden i ryggen...) De siste sporøktene har derfor vært med andre sporleggere, og det har gjort underverker. Han er fremdeles nokså nølende i starten, men så snart han drar litt på med nesen i sporet og jeg begynner å rose ham (har byttet ut klikk og godbit underveis med forsiktig ros, og bare belønning et fåtall ganger underveis, og så når jeg er fornøyd og avslutter sporene) så øker både tempo og intensitet. Det er veldig morsomt å se hvordan han hele tiden søker tilbake i primærsporet på eget initiativ de gangene han går utav det i vinkler eller når han skal sjekke ut forstyrrelser. Min største utfordring er å ha nok is i magen til å vente ham ut og ikke komme med hjelpekommandoer, samt å huske på at han fremdeles er en ung hund som ikke har den samme konsentrasjonen (over lengre tid) som jeg er vandt med fra Odin.

Vi jobber oss iallefall videre og fokuserer veldig på både spor og melding fremover, og har etter en lang diskusjon med meg selv gitt oss forbud mot teig/frittsøk en stund, siden det akkurat nå i innlæringsfasen viste seg å ødelegge en del av strukturen vår på både rundering og melding. Litt vanskelig å holde seg til, siden det å gå teig er den gøyeste søksformen jeg vet, men vi tar det igjen ved å kjøre masse spennende spor i by/industri-miljøer der vi får en god del utfordringer. I tillegg trener vi en god del felt (korridorer), og jeg ser nå at han har begynt å få forståelsen av å holde seg innenfor feltet, for nå er han i de fleste tilfellene kun utenfor feltet på de sidene der han må utenfor for å få overvær av gjenstander som ligger helt i kanten.

I korte trekk - det går fremover, men vi er på et litt kjedelig stadie (i mitt hode) akkurat nå. Jeg mener jo allikevel selv at det å ta dette kjedelige 200% på alvor og generalisere og kontrollsjekke alt av øvelser skikkelig nå vil medføre at vi slipper mye kluss senere i utdanningen, så vi går på med et overdrevent pågangsmot videre.