Det har vært lite blogging og heller mer tid på trening i det siste. Vi jobber med å finne den fine mellomtingen mellom høy fart (og lite nese) og lav fart og finsøk i feltet, samt ukjente spor med krysninger og underlagsskifter. Vi har slitt litt med tygging på løsbittet ved levering, og mye hopping på figurantene etter at Ask har tatt løsbittet, før han kommer inn med melding, så det er også momenter vi har forsøkt å terpe en del på. Jeg har forsøkt å trene på dette uten å ta momentene ut av selve meldingsøvelsen, siden vi ikke har de samme problemene når vi driver momenttrening på åpne plasser. Det er rimelig tydelig at det har en del med forventningene å gjøre, for ved åpne meldinger holder han fint, mens når søket er med, så blir han løsere i bittet. Løsningen her ble rett å slett å begynne med fastbittet, og det gav veldig bra resultater. Ingen tygging, og i begynnelsen var det null hopping på figurantene også. Etterhvert som han ble sikrere på det å ta fastbittet, så ble det litt hopping igjen, men det ser ut til at vi har løst det ved å variere mellom fastbitt, løsbitt og rett-i-belønning slik at han aldri vet hva som kommer til å skje ute hos figurant. Dette ser veldig bra ut, og bortsett fra to bittsnapp (avstandsmelding på en gjenstand som han så at jeg la ut) så har det fungert veldig bra. De to bittsnappene/avstandsmeldingene var på forsøk 4 og 5 ved melding på gjenstand, og har ikke skjedd igjen, hverken med tomslag, figurant eller gjenstand, så jeg legger ikke så mye i det nå, men har det i bakhodet om det skulle skje igjen senere. Ask er jo ekstremt retriever i det at han elsker å gå rundt og bære på ting, så jeg må være veldig obs på det om han skulle finne på å plukke bittet uten at det er funn, men nå har jeg testet både gjenstander, figuranter (stående, gående, sittende og liggende) og flere tomslag uten at det har vært problem, så jeg skal ikke ta det problemet på forskudd (bare lage en plan for hva jeg skal gjøre HVIS det blir et problem).
Så - alt i alt så har vi kommet en god del lenger enn jeg hadde trodd når jeg la opp treningsplanen når Ask var 8 uker gammel. Det som er ekstra gøy med det er at nå blir det bare generalisering, generalisering, generalisering for alle penga fremover!
fredag 25. april 2014
tirsdag 15. april 2014
MH-test
Da har vi altså vært på MH-test med A-kullet, og selv om det ikke akkurat gav de største overraskelsene så var det veldig gøy å se både reaksjoner og avreaksjoner. De største "sjokkene" for min del var at han akkurat denne dagen fant det for godt å bli skikkelig ramp med lekene, og istedenfor å komme hoppende inn for å by på kamp slik han pleier, så tok han seg lange seiersrunder og måtte lokkes med en ekstra leke for å komme inn igjen. Vi fikk litt trekk på akkurat leke-momentet på grunn av dette, men jeg ser jo at i og med at ham ble terget så lenge med den før han fikk vinne den samt det at det var en helt ny og spennende leke gjorde nok sitt på akkurat det pinktet. Så lenge han alltid går rett tilbake til fig med leken når han vinner en drakamp til vanlig, så gjør det ingenting for min del, men litt rart var det jo allikevel...
I tillegg ble jo underholdningsverdien stor ved avstandsleken, for der var det krumspring og stupe kråke og "kom og ta meg da"-fakter fra Ask sin side for å få figuranten i lek, så dommer Terje måtte jo innrømme (like lattermildt som resten av forsamlingen med observatører) at han innbød til lek på sin egne, noe spesielle måte.
Jeg har kutta litt av testen, siden det å se 3 minutter der jeg bare står i ro og Ask går rundt meg og snuser i gresset ikke er særlig spennende, samt noen av turene frem og tilbake forbi momentene etter avreaksjon. Det jeg likte veldig godt var at samme hvor sterk reaksjon han fikk, og selv om han trengte hjelp til å gå inn til kjeledressen, så avreagerte han umiddelbart. Med en gang det var sjekket ut, så var han ferdig med det og det var ikke skummelt lenger, både kjeledress og spøkelser.
I tillegg ble jo underholdningsverdien stor ved avstandsleken, for der var det krumspring og stupe kråke og "kom og ta meg da"-fakter fra Ask sin side for å få figuranten i lek, så dommer Terje måtte jo innrømme (like lattermildt som resten av forsamlingen med observatører) at han innbød til lek på sin egne, noe spesielle måte.
Jeg har kutta litt av testen, siden det å se 3 minutter der jeg bare står i ro og Ask går rundt meg og snuser i gresset ikke er særlig spennende, samt noen av turene frem og tilbake forbi momentene etter avreaksjon. Det jeg likte veldig godt var at samme hvor sterk reaksjon han fikk, og selv om han trengte hjelp til å gå inn til kjeledressen, så avreagerte han umiddelbart. Med en gang det var sjekket ut, så var han ferdig med det og det var ikke skummelt lenger, både kjeledress og spøkelser.
Lydpåvirkningen/skrammelet var pare overraskende og spennende, og han var oppå bølgeblikket før kjettingen hadde stoppet, så den var det ingenting å si på, og skuddene var heller ikke noe problem. Nå har han jo vært med på jakt tidligere og bryr seg døyten om hagleskudd da, så noen små smell fra en startpistol var jo ikke noe annet enn en lydpåvirkning i skogen for hans del.
Det som blir spennende å se videre, er hvordan han vil reagere på FA-testen om et år, når han (forhåpentligvis) har modnet litt mer og ikke er midt i den verste hormonbombe-tenårings-perioden. Håper iallefall at han på den testen kan være littegranne mer samarbeidsvillig med lekene enn han var denne onsdagen, sånn at vi får en bedømming som stemmer mer med slik han er til daglig på "hjemmebane".
torsdag 3. april 2014
å sånn går nu dagan
Det har skjedd litt siden sist, både positivt og negativt, så her kommer en liten oppsummering.
På de positive sidene, så har vi nå fått HD og AD-resultatene og som forventet så var det A på begge, så det har blitt feiret med å bytte ut turklærne med joggetøy de siste dagene. For Ask sin del så er tempoet noenlunde det samme, det er bare det at jeg beveger meg litt raskere som er den store forskjellen. Problemet med det er at vi hele tiden må stoppe og belønne når han returnerer til meg etter å ha tatt laaaange avstikkere på frittspor etter andre turgåere, samt når han for en gangs skyld jogger fint ved siden av meg uten å hoppe og forsøke å ta hendene mine for å se om jeg har leker eller godis der. (riktignok ikke så lange pausene, men de er jo greie for ask sin del for å brekke opp det monotone tempoet, men ikke minst for min del for å få pusten tilbake etter å forsøke å holde følge med ham...
Ellers så har vi kommet et godt stykke på vei når det gjelder både ukjente runderingsoppgaver og ukjente spor, så nå blir det fokus på å øke liggetiden og jobbe med mindre fertsbilder i helgen. Han har fremdeles (spesielt ved nye figuranter) litt vegring mot å forlate dem etter at han har plukket bittet, men dette går bare raskere og raskere, og det viktigste (iallefall det jeg har fokusert på en stund nå) er jo at han returnerer uten at jeg trenger å kalle ham inn, og at han trekker fremover på innkomsten for å møte meg. Det at han bruker et sekund eller to hos fig etter å ha plukket bittet er jo noe som forhåpentligvis vil forsvinne med erfaring, og uansett noe vi trener på som eget moment parallelt med runderingstreninga.
Vi har også forsøkt oss på en feltprøve, som ikke gikk helt den veien det skulle. Riktignok så ble feltet over 3 timer gammelt istedenfor ca 2 slik som et prøvefelt skal være, men her så jeg at Ask gikk over på å gå spor inne i feltet, og da misset han to gjenstander som lå utenfor tråkket i feltet. Det positive i det er at jeg kunne styre ham lett så han var gjennom hele feltet, men det negative var jo at han bare fant to av 4 gjenstander innenfor tiden. Nå har vi aldri trent på så gamle felt, så det har nok litt med saken å gjøre, og på en prøve så skal de jo uansett ikke bli så gamle. Ved ferskere felt så går han litt mer på overvær og ikke spor inne i feltet, så da lokaliserer og plukker han gjenstandene fint. Nå har vi trent så mye på andre folk sine gjenstander at apporten går kjempebra, så da får vi bare trigge søket litt igjen med påvirkning av gjenstander som kastes ut i feltet rett før vi skal gå det, slik at vi trigger jakten litt mer. Ulempen er jo at farten da kan gå litt opp igjen slik at han kan løpe over gjenstander, men fordelen er at han ignorerer selve fotavtrykkene og søker fritt inne i fertssonen. Få det til skal vi uansett. :-)
På de positive sidene, så har vi nå fått HD og AD-resultatene og som forventet så var det A på begge, så det har blitt feiret med å bytte ut turklærne med joggetøy de siste dagene. For Ask sin del så er tempoet noenlunde det samme, det er bare det at jeg beveger meg litt raskere som er den store forskjellen. Problemet med det er at vi hele tiden må stoppe og belønne når han returnerer til meg etter å ha tatt laaaange avstikkere på frittspor etter andre turgåere, samt når han for en gangs skyld jogger fint ved siden av meg uten å hoppe og forsøke å ta hendene mine for å se om jeg har leker eller godis der. (riktignok ikke så lange pausene, men de er jo greie for ask sin del for å brekke opp det monotone tempoet, men ikke minst for min del for å få pusten tilbake etter å forsøke å holde følge med ham...
Ellers så har vi kommet et godt stykke på vei når det gjelder både ukjente runderingsoppgaver og ukjente spor, så nå blir det fokus på å øke liggetiden og jobbe med mindre fertsbilder i helgen. Han har fremdeles (spesielt ved nye figuranter) litt vegring mot å forlate dem etter at han har plukket bittet, men dette går bare raskere og raskere, og det viktigste (iallefall det jeg har fokusert på en stund nå) er jo at han returnerer uten at jeg trenger å kalle ham inn, og at han trekker fremover på innkomsten for å møte meg. Det at han bruker et sekund eller to hos fig etter å ha plukket bittet er jo noe som forhåpentligvis vil forsvinne med erfaring, og uansett noe vi trener på som eget moment parallelt med runderingstreninga.
Vi har også forsøkt oss på en feltprøve, som ikke gikk helt den veien det skulle. Riktignok så ble feltet over 3 timer gammelt istedenfor ca 2 slik som et prøvefelt skal være, men her så jeg at Ask gikk over på å gå spor inne i feltet, og da misset han to gjenstander som lå utenfor tråkket i feltet. Det positive i det er at jeg kunne styre ham lett så han var gjennom hele feltet, men det negative var jo at han bare fant to av 4 gjenstander innenfor tiden. Nå har vi aldri trent på så gamle felt, så det har nok litt med saken å gjøre, og på en prøve så skal de jo uansett ikke bli så gamle. Ved ferskere felt så går han litt mer på overvær og ikke spor inne i feltet, så da lokaliserer og plukker han gjenstandene fint. Nå har vi trent så mye på andre folk sine gjenstander at apporten går kjempebra, så da får vi bare trigge søket litt igjen med påvirkning av gjenstander som kastes ut i feltet rett før vi skal gå det, slik at vi trigger jakten litt mer. Ulempen er jo at farten da kan gå litt opp igjen slik at han kan løpe over gjenstander, men fordelen er at han ignorerer selve fotavtrykkene og søker fritt inne i fertssonen. Få det til skal vi uansett. :-)
tirsdag 25. mars 2014
Rundering i rute...
Denne lørdagen var det rundering og melding som stod på tapetet. Vi har tatt en periode med fri fra meldingstrening og trent masse spor og felt, så nå var det dags for å kjøre på litt på meldingene igjen.
Jeg og Nina valgte å gå sammen og trene masse veldig korte økter på Ask og Dennis, mens de andre fikk rundere langt lenger inne i skogen. Vi kjørte 6 økter på hver av de to, hver økt bare på mellom 2 og 4 vellykkede repetisjoner, og hver økt ikke mer enn 3-4 minutter, så de fikk mange vellykkede meldinger og god tid til å la det synke inn mellom øktene.
Jeg ser at Ask fremdeles er noe løs i bittet, men nå skal jeg ta meg selv hardt i nakkeskinet og ikke sammenligne bittet hans med bittet til Odin, og passe på å jobbe ut fra forutsetningene våre. Vi har kommet et godt stykke på vei mot å få vekk tyggingen på bittet, så noe lærdom synker tydeligvis inn. Om han ikke tviholder på det like hardt som på kongen eller biteskinnet er jo sånn sett helt uviktig, så lenge han holder det fint fra figuranten og inn til meg og helt til jeg sier "Vis!". Det at han holder det helt ut til figuranten igjen er jo sånn sett bare greit, for da eliminerer jeg iallefall at han slipper bittet inne hos meg.
Etter lunch så ville jeg ha en ukjent runderingsoppgave. Jeg fikk Herman og Ritva til å gå og gjemme seg langs et 400 meters strekk i runderingsløypa, og så ble Somja sittende som figurant helt i starten på løypa. Vi startet med et blindslag på hver side, og så fikk vi funn og fin melding på Sonja. Etter påvisning gikk hun tilbake til bilene for å gjøre klar hunden sin for neste økt, mens vi runderte videre, Vi runderte fra rådyrplassen i Vigreskogen og ned til ca 700-meter, og Ask jobbet helt supert, med rette utsendinger, god fremdrift og et sykt tempo. Når vi kom til 90-graders-svingen så tok han hele yttersvingen på et slag, og to slag etterpå fikk han neste funn. Også her en fin melding og påvisning. Det ser ut til at han faktisk holder bittet finere når han har måttet jobbe en stund for å (endelig) finne figuranten, og selv med mange blindslag så er det ingen endring i intensitet eller fokus, så figurantsuget er utrolig sterkt. Enkelte av passeringene er en meter eller to unna meg, men det er de gangene der han kommer inn til midtlinja lenger fremme enn der jeg står for å sende ham, men allikevel så dekker han terrenget fint og utslagene er i min skulderretning selv om han er litt unna meg ved passering.
Etter siste funn så kjørte vi 3 tomslag til før jeg avsluttet med masse belønning inne på midtlinja, så alt i alt ble det vel gode 500 meter, og vi brukte kanskje et kvarter inkludert god tid til masse belønning ute hos figurantene og etpar stopp inne hos meg der jeg belønnet gode blindslag underveis.
En av de tingene som jeg var mest fornøyd med var at han plukker bittet og returnerer uten at jeg trenger å kalle ham inn. På denne økta fikk jeg beskjed på radioen når han hadde vært og tatt bittet hos figurantene, men før jeg fikk plystret på ham så var han nesten helt inne hos meg og rundet fint og satte seg i utgangsstilling. Jeg ser imidlertid at jeg skart må begynne å legge inn noen påvisninger i line, eller iallefall få ham til å vente med å løpe på påvisning til jeg har fått koblet på ei kort påvisningsline, for akkurat returen til figuranten etter melding har han det VELDIG travelt med. På en prøve (og i en reell setting) så må jeg kunne koble ham for å gå på påvisning, så det at han stikker i tre-hundre-og-nitti når jeg beveger meg ned mot ham er noe vi bare må få lært ham til å vente med. Ut fra det jeg ser av figurant- og søks-interesse, så vil nok ikke et krav om "sitt og vent litt lenger" kunne ødelegge noe med tanke på selve runderingsøvelsen.
Jeg og Nina valgte å gå sammen og trene masse veldig korte økter på Ask og Dennis, mens de andre fikk rundere langt lenger inne i skogen. Vi kjørte 6 økter på hver av de to, hver økt bare på mellom 2 og 4 vellykkede repetisjoner, og hver økt ikke mer enn 3-4 minutter, så de fikk mange vellykkede meldinger og god tid til å la det synke inn mellom øktene.
Jeg ser at Ask fremdeles er noe løs i bittet, men nå skal jeg ta meg selv hardt i nakkeskinet og ikke sammenligne bittet hans med bittet til Odin, og passe på å jobbe ut fra forutsetningene våre. Vi har kommet et godt stykke på vei mot å få vekk tyggingen på bittet, så noe lærdom synker tydeligvis inn. Om han ikke tviholder på det like hardt som på kongen eller biteskinnet er jo sånn sett helt uviktig, så lenge han holder det fint fra figuranten og inn til meg og helt til jeg sier "Vis!". Det at han holder det helt ut til figuranten igjen er jo sånn sett bare greit, for da eliminerer jeg iallefall at han slipper bittet inne hos meg.
Etter lunch så ville jeg ha en ukjent runderingsoppgave. Jeg fikk Herman og Ritva til å gå og gjemme seg langs et 400 meters strekk i runderingsløypa, og så ble Somja sittende som figurant helt i starten på løypa. Vi startet med et blindslag på hver side, og så fikk vi funn og fin melding på Sonja. Etter påvisning gikk hun tilbake til bilene for å gjøre klar hunden sin for neste økt, mens vi runderte videre, Vi runderte fra rådyrplassen i Vigreskogen og ned til ca 700-meter, og Ask jobbet helt supert, med rette utsendinger, god fremdrift og et sykt tempo. Når vi kom til 90-graders-svingen så tok han hele yttersvingen på et slag, og to slag etterpå fikk han neste funn. Også her en fin melding og påvisning. Det ser ut til at han faktisk holder bittet finere når han har måttet jobbe en stund for å (endelig) finne figuranten, og selv med mange blindslag så er det ingen endring i intensitet eller fokus, så figurantsuget er utrolig sterkt. Enkelte av passeringene er en meter eller to unna meg, men det er de gangene der han kommer inn til midtlinja lenger fremme enn der jeg står for å sende ham, men allikevel så dekker han terrenget fint og utslagene er i min skulderretning selv om han er litt unna meg ved passering.
Etter siste funn så kjørte vi 3 tomslag til før jeg avsluttet med masse belønning inne på midtlinja, så alt i alt ble det vel gode 500 meter, og vi brukte kanskje et kvarter inkludert god tid til masse belønning ute hos figurantene og etpar stopp inne hos meg der jeg belønnet gode blindslag underveis.
En av de tingene som jeg var mest fornøyd med var at han plukker bittet og returnerer uten at jeg trenger å kalle ham inn. På denne økta fikk jeg beskjed på radioen når han hadde vært og tatt bittet hos figurantene, men før jeg fikk plystret på ham så var han nesten helt inne hos meg og rundet fint og satte seg i utgangsstilling. Jeg ser imidlertid at jeg skart må begynne å legge inn noen påvisninger i line, eller iallefall få ham til å vente med å løpe på påvisning til jeg har fått koblet på ei kort påvisningsline, for akkurat returen til figuranten etter melding har han det VELDIG travelt med. På en prøve (og i en reell setting) så må jeg kunne koble ham for å gå på påvisning, så det at han stikker i tre-hundre-og-nitti når jeg beveger meg ned mot ham er noe vi bare må få lært ham til å vente med. Ut fra det jeg ser av figurant- og søks-interesse, så vil nok ikke et krav om "sitt og vent litt lenger" kunne ødelegge noe med tanke på selve runderingsøvelsen.
søndag 16. mars 2014
Skippertaksblogging
Det er en stund siden siste blogginnlegg nå, men det betyr ikke at vi har ligget på latsiden. Vi har trent mye, men har hatt fokus på en del små momenter, så det har blitt mange veldig korte økter og det har blitt litt lite å skrive om. Denne lørdagen så var det imidlertid mer generalisering på spor og felt med andres gjenstander, i tillegg til litt åpne meldinger og diverse småplukk (som den perfeksjonisten jeg er...)
Feltet var veldig bra på en måte, samtidig som det avdekket at vi trenger mye mer generalisering. Han holdt seg innenfor feltet og søkte veldig bra (etter å ha hatt litt for mye fart i starten så roet han seg ned fint) men generaliseringen på apport av ukjente gjenstander med andre menneskers fert må vi ha mere av. Når vi har trent egne felt med egne gjenstander av alle typer, så har det gått som en lek, men det blir helt tydelig noe litt annet når det er andre menneskers gjenstander som skal finnes. Vi fikk iallefall en veldig god pekepinn på hvordan vi ligger an i løypa og hvor vi må legge inn fokuset fremover.
Når det var tid for sporet, så var det blitt ca 4 timer gammelt. 1 kilometer, 4 gjenstander pluss slutt, og inkludert 20 meters oppsøk så brukte vi 20 minutter. Enkelte steder så gikk sporet på og langs stier der det hadde gått både folk og hunder, men det var veldig lett å se når han slo over for å sjekke ut disse, og så snart jeg stoppet opp (når jeg så endring i sporadferden) så jobbet han seg raskt tilbake igjen til sporet og dro på videre. Han plukket to av gjenstandene, og dro rett forbi de to andre. (plukket lokkene til snusboksene, men selve boksene ville han ikke plukke - igjen mere av generaliseringen på andre sine gjenstander slik som vi så på sporet.) Jeg var uansett veldig fornøyd med hvordan han jobbet, så nå gjelder det bare å generalisere mer på spor etter andre, samt å øke liggetiden og lengden (kanskje ikke begge deler samtidig da...) frem mot neste år slik at vi har det nivået vi trenger.
Når det gjelder meldingstrening, så har vi generalisert melding på gjenstander av forskjellige størrelser, samt enda mer terping på en umiddelbar retur fra figurant med løsbittet. Vi har kjørt noen lengre runderingsøkter med en grei blanding av funn og blindslag, så der føler jeg at vi også er i rute. Vi har ingen hast med å få på plass bringkobbelet, det viktigste er å få hjernevasket inn løsbittmeldingen så bra som jeg vil ha den før vi i det hele tatt begynner å tenke på det.
Søndagen denne helgen var det avgårde ut på orienteringstrenings-tur med Trude og Morten, og Ask storkoste seg i nesten 3 timer med Essa og Snusken. De løp og lekte og så ut til å ha det så bra som bare lykkelige hunder kan ha det, så i skrivende stund ligger det et stk trøtt gyldenpels og småsnorker i stolen sin og utviser alle tenkelige tegn på at livet egentlig er helt ok!
Feltet var veldig bra på en måte, samtidig som det avdekket at vi trenger mye mer generalisering. Han holdt seg innenfor feltet og søkte veldig bra (etter å ha hatt litt for mye fart i starten så roet han seg ned fint) men generaliseringen på apport av ukjente gjenstander med andre menneskers fert må vi ha mere av. Når vi har trent egne felt med egne gjenstander av alle typer, så har det gått som en lek, men det blir helt tydelig noe litt annet når det er andre menneskers gjenstander som skal finnes. Vi fikk iallefall en veldig god pekepinn på hvordan vi ligger an i løypa og hvor vi må legge inn fokuset fremover.
Når det var tid for sporet, så var det blitt ca 4 timer gammelt. 1 kilometer, 4 gjenstander pluss slutt, og inkludert 20 meters oppsøk så brukte vi 20 minutter. Enkelte steder så gikk sporet på og langs stier der det hadde gått både folk og hunder, men det var veldig lett å se når han slo over for å sjekke ut disse, og så snart jeg stoppet opp (når jeg så endring i sporadferden) så jobbet han seg raskt tilbake igjen til sporet og dro på videre. Han plukket to av gjenstandene, og dro rett forbi de to andre. (plukket lokkene til snusboksene, men selve boksene ville han ikke plukke - igjen mere av generaliseringen på andre sine gjenstander slik som vi så på sporet.) Jeg var uansett veldig fornøyd med hvordan han jobbet, så nå gjelder det bare å generalisere mer på spor etter andre, samt å øke liggetiden og lengden (kanskje ikke begge deler samtidig da...) frem mot neste år slik at vi har det nivået vi trenger.
Når det gjelder meldingstrening, så har vi generalisert melding på gjenstander av forskjellige størrelser, samt enda mer terping på en umiddelbar retur fra figurant med løsbittet. Vi har kjørt noen lengre runderingsøkter med en grei blanding av funn og blindslag, så der føler jeg at vi også er i rute. Vi har ingen hast med å få på plass bringkobbelet, det viktigste er å få hjernevasket inn løsbittmeldingen så bra som jeg vil ha den før vi i det hele tatt begynner å tenke på det.
Søndagen denne helgen var det avgårde ut på orienteringstrenings-tur med Trude og Morten, og Ask storkoste seg i nesten 3 timer med Essa og Snusken. De løp og lekte og så ut til å ha det så bra som bare lykkelige hunder kan ha det, så i skrivende stund ligger det et stk trøtt gyldenpels og småsnorker i stolen sin og utviser alle tenkelige tegn på at livet egentlig er helt ok!
mandag 3. mars 2014
sporhelg
Vi fikk en noe nølende start ("hæ... dette lukter jo ikke far!?!") men etterhvert så gikk det veldig bra. Det ble litt sekundærgåing og bittelitt virring enkelte steder, men alt i alt så gikk det veldig bra. Han er relativt lett å lese i sporet selv om han av og til kann narre meg litt når han er litt "over-cocky" og mener at han har full kontroll. Heldigvis så merker han selv veldig raskt om han har gått av sporet og søker seg fint tilbake selv, så alt jeg trenger å gjøre er å gi ham line og la ham jobbe når jeg ser at han begynner å virre og lete etter sporet.
Gjenstandene i sporet var litt både-og. De to første plukket han helt fint (ble bråstopp ved hver gjenstand og plukket raskt, og byttet villig med godbit), mens den siste løp han rett over og fortsatte mot slutten. Helt på slutten ble det litt sekundærgåing slik at han fikk overvær av sluttgjenstanden noen meter fra, men det momentet som var viktigst akkurat i denne omgang var generaliseringen på spor etter andre mennesker, så sånn sett så er jeg veldig fornøyd.
Etter en liten pause var det tid for et nytt spor, dette ble bare en liten time gammelt, men var til gjengjeld på stein og grus. Her var det lagt ut noen små "depoter" av godbiter underveis istedetfor gjenstander, slik at han ikke skulle gå på syn av gjenstand. Dette sporet gikk også veldig greit, og det er tydelig å se at han jobber veldig intenst (og blir veldig sliten av det i forhold til bare å løpe i runderingstreningen).
Alt i alt en veldig bra treningsdag, og en ny motivasjons-boost når det gjelder sportrening. :)
søndag 23. februar 2014
mere melding
Lørdag denne uken bar det avgårde til Holmavatn for å rundere, sammen med Cecilie, Beate og Stig. Terrenget var åpent og fint (nesten som på Tjørn, bare litt mer myr og gjørme) så det var en utmerket løype for å se hvordan Ask jobber når han runderer.
Vi startet med to funn, så ble det en variasjon mellom funn og tomslag. Totalt ble det ikke mer enn ca 400 meter, men når flere av tomslagene ble godt hundre meter dype og han måtte jobbe ganske heftig for å lokalisere figurantene samtidig som han skulle melde, så var det nok til at han ble litt sliten og ukonsentrert mot slutten, så vi gav oss mens leken var god på økt nr 1.
Økt nr 2 var enkle meldingsmomenter, stående figurant gjemt i skogen, (det som skulle ha vært) en utilgjengelig figurant oppe på et tak, og så en liten gruppe. Jeg ser mye av det samme på momentene her som når vi trener melding i f.eks Ølbergskogen - hvis momentene fører til at det blir vanskelig å lokalisere figuranten, så er det mye vanskeligere å forlate figuranten enn om det bare er rett ut og plukke bittet, men på meldinga på figuranten på taket og på gruppen, så så jeg at det gikk veldig raskt før han returnerte. (på taket måtte han først finne seg en passende vei ned igjen før melding, men på gruppen var det nesten umiddelbar retur med bittet før jeg engang fikk plystret ham inn.)
Det jeg ser etter disse meldingsøktene er at jo mer han må jobbe for å finne, desto mer tennt blir han, noe som resulterer i at han blir motvillig til å forlate figuranten og at det ofte blir en tjuvstart på påvisningen for å komme seg tilbake til figuranten så raskt som mulig. Det blir også en del tygging på bittet, spesielt når han kommer inn for å gå på plass, så da trakk vi ut de momentene og søndagens økt etter en liten fjelltur ble melding på gjenstand der vi fokuserte på sitt på plass og vent på vis-kommando før påvisning.
Det er veldig greit å "tørrtrene" dette på gjenstander, siden han da har forventningen av at belønningen kommer fra meg, og så får vi bare håpe at jeg får hjernevasket inn dette så godt at det også smitter over på generaliseringen på figuranter. (vi må selvsagt terpe det inn på figuranter også, så det kommer til å bli litt fokus på korte meldings-økter på akkurat disse momentene fremover).
Vi startet med to funn, så ble det en variasjon mellom funn og tomslag. Totalt ble det ikke mer enn ca 400 meter, men når flere av tomslagene ble godt hundre meter dype og han måtte jobbe ganske heftig for å lokalisere figurantene samtidig som han skulle melde, så var det nok til at han ble litt sliten og ukonsentrert mot slutten, så vi gav oss mens leken var god på økt nr 1.
Økt nr 2 var enkle meldingsmomenter, stående figurant gjemt i skogen, (det som skulle ha vært) en utilgjengelig figurant oppe på et tak, og så en liten gruppe. Jeg ser mye av det samme på momentene her som når vi trener melding i f.eks Ølbergskogen - hvis momentene fører til at det blir vanskelig å lokalisere figuranten, så er det mye vanskeligere å forlate figuranten enn om det bare er rett ut og plukke bittet, men på meldinga på figuranten på taket og på gruppen, så så jeg at det gikk veldig raskt før han returnerte. (på taket måtte han først finne seg en passende vei ned igjen før melding, men på gruppen var det nesten umiddelbar retur med bittet før jeg engang fikk plystret ham inn.)
Det jeg ser etter disse meldingsøktene er at jo mer han må jobbe for å finne, desto mer tennt blir han, noe som resulterer i at han blir motvillig til å forlate figuranten og at det ofte blir en tjuvstart på påvisningen for å komme seg tilbake til figuranten så raskt som mulig. Det blir også en del tygging på bittet, spesielt når han kommer inn for å gå på plass, så da trakk vi ut de momentene og søndagens økt etter en liten fjelltur ble melding på gjenstand der vi fokuserte på sitt på plass og vent på vis-kommando før påvisning.
Det er veldig greit å "tørrtrene" dette på gjenstander, siden han da har forventningen av at belønningen kommer fra meg, og så får vi bare håpe at jeg får hjernevasket inn dette så godt at det også smitter over på generaliseringen på figuranter. (vi må selvsagt terpe det inn på figuranter også, så det kommer til å bli litt fokus på korte meldings-økter på akkurat disse momentene fremover).
Abonner på:
Innlegg (Atom)