Skippertaksblogging

Det er en stund siden siste blogginnlegg nå, men det betyr ikke at vi har ligget på latsiden. Vi har trent mye, men har hatt fokus på en del små momenter, så det har blitt mange veldig korte økter og det har blitt litt lite å skrive om. Denne lørdagen så var det imidlertid mer generalisering på spor og felt med andres gjenstander, i tillegg til litt åpne meldinger og diverse småplukk (som den perfeksjonisten jeg er...)

Feltet var veldig bra på en måte, samtidig som det avdekket at vi trenger mye mer generalisering. Han holdt seg innenfor feltet og søkte veldig bra (etter å ha hatt litt for mye fart i starten så roet han seg ned fint) men generaliseringen på apport av ukjente gjenstander med andre menneskers fert må vi ha mere av. Når vi har trent egne felt med egne gjenstander av alle typer, så har det gått som en lek, men det blir helt tydelig noe litt annet når det er andre menneskers gjenstander som skal finnes. Vi fikk iallefall en veldig god pekepinn på hvordan vi ligger an i løypa og hvor vi må legge inn fokuset fremover.

Når det var tid for sporet, så var det blitt ca 4 timer gammelt. 1 kilometer, 4 gjenstander pluss slutt, og inkludert 20 meters oppsøk så brukte vi 20 minutter. Enkelte steder så gikk sporet på og langs stier der det hadde gått både folk og hunder, men det var veldig lett å se når han slo over for å sjekke ut disse, og så snart jeg stoppet opp (når jeg så endring i sporadferden) så jobbet han seg raskt tilbake igjen til sporet og dro på videre. Han plukket to av gjenstandene, og dro rett forbi de to andre. (plukket lokkene til snusboksene, men selve boksene ville han ikke plukke - igjen mere av generaliseringen på andre sine gjenstander slik som vi så på sporet.) Jeg var uansett veldig fornøyd med hvordan han jobbet, så nå gjelder det bare å generalisere mer på spor etter andre, samt å øke liggetiden og lengden (kanskje ikke begge deler samtidig da...) frem mot neste år slik at vi har det nivået vi trenger.

Når det gjelder meldingstrening, så har vi generalisert melding på gjenstander av forskjellige størrelser, samt enda mer terping på en umiddelbar retur fra figurant med løsbittet. Vi har kjørt noen lengre runderingsøkter med en grei blanding av funn og blindslag, så der føler jeg at vi også er i rute. Vi har ingen hast med å få på plass bringkobbelet, det viktigste er å få hjernevasket inn løsbittmeldingen så bra som jeg vil ha den før vi i det hele tatt begynner å tenke på det.

Søndagen denne helgen var det avgårde ut på orienteringstrenings-tur med Trude og Morten, og Ask storkoste seg i nesten 3 timer med Essa og Snusken. De løp og lekte og så ut til å ha det så bra som bare lykkelige hunder kan ha det, så i skrivende stund ligger det et stk trøtt gyldenpels og småsnorker i stolen sin og utviser alle tenkelige tegn på at livet egentlig er helt ok!