Etter å ha trent MYE på søksutvikling og apport hver for seg, så har vi nå kommet til det punktet der apporten sitter veldig bra, uansett gjenstander, og vi har derfor gått over fra å kjøre et godbitsøk i hagen hver morgen til å kjøre gjenstandssøk med apport (les: et gryende feltsøk).
Vi kjørte 2 korte økter igår kveld med en og en gjenstand ute (3 repetisjoner, så en liten pause, så 5 repetisjoner til) og til slutt en økt med 3 gjenstander samtidig for å se om han returnerte med en og en eller om han (som han gjorde tidligere) forsøkte å plukke med seg flere på en gang. Veldig gøy å se at han så snart han hadde funnet en gjenstand tok sats og spurtet til terrassedøra der jeg stod (skjult for ham og observerte søket gjennom vinduet) for å avlevere. En ekstra positiv "bivirkning" var at apporten var bedre og fastere når han hadde måttet søke opp gjenstanden enn når han får se at jeg kaster den, så der fikk vi et lite moment gratis i forhold til feltsøket.
Videre fremover utvider og generaliserer vi feltsøket, slik at det også er klart til å ta prøven så tidlig som mulig (greit med alt som er gjort...), og så må vi trene tilbake slipp-kommandoen på lekene slik at figurantene kan gå tilbake til å belønne med lek istedetfor godbit. Nå har jeg trent ham så høyt opp på jakt/kamp at han nekter å slippe kongen/biteskinnet, så der har vi en jobb å gjøre og en ting å være obs på. Det som er veldig greit er jo at han er så utrolig lett å belønne (godbit er helt supert, og kos og ros og det å få lov til å klatre litt på figurantene mens han får kos fungerer også veldig godt), så jeg trenger ikke å være så kritisk mtp valg av figuranter når vi kjører godbit som jeg må være når vi skal kjøre lek (siden jeg ved lek som belønning faktisk krever å bruke figuranter som gir av seg selv 100% og virkelig synes det er GØY å leke med hund)
En kortfattet status nå er at ting ser veldig bra ut, og vi ligger foran skjemaet som jeg hadde satt opp før Ask kom i hus. Vi fortsetter å terpe på spor for å få strukket konsentrasjonen, lengden og liggetiden der, fortsetter med runderingssystem/flying med skjulte figuranter og generaliserer systemet inn i alt av runderingsløyper, kjører mer meldingstrening der figurantene nå begynner å bli mer og mer skjulte slik at vi får en gradvis overgang til teig/rundering, og ikke minst vedlikeholder lydigheten så godt vi kan.
tirsdag 15. oktober 2013
tirsdag 8. oktober 2013
LP og asfaltspor
Mandagene er nå mer eller mindre "faste" LP-dager for oss, men siden vi nå har kommet i den situasjonen der Ask kan det meste av apellprogrammet godt nok til å bestå, og jeg vil ikke gå videre til mer avanserte øvelser før jeg skal på konkurranse lp-kurs, så blir det lagt inn litt sportrening samtidig, etter noen korte økter med appelltrening. Idag var ingen unntak, så etter litt fri ved fot og fellesdekk, så ble det sportrening på vesle gull.
Sporet ble lagt ut før vi startet lp-treninga, så det ble rett over en halvtime gammelt og så noe slik ut:
Starten gikk på asfalt, og vi vekslet mellom asfalt (ca 90% av sporet), over på betong, beleggningsstein og litt gress/vegetasjon. Veldig fornøyd med å se underlagsskiftene hans nå (eller egentlig veldig fornøyd over å ikke se noe til dem da - han går like intensivt og merker ikke noen endringer uansett underlag), men ser at vi skal kjøre på dette nivået en stund til både for å strekke lengde og liggetid, samt å få ham enda tryggere på å følge kun primærspor, før vi går over til mer ukjente spor med forskjellige sporleggere. Grunnlaget er iallefall lagt, og han fester seg veldig godt på sporet og bryr seg ikke om det er aldri så mange krysninger. Tror nok at det kan bli en ok sporhund utav dette til slutt ja!
Jeg legger fortsatt ikke ut noen gjenstander eller slutt, og bruker klikker for å belønne når jeg ser at han går veldig nøyaktig. Nå går han på eget initiativ rett tilbake til sporet etter en kjapp belønning, så kommer nok til å fortsette med denne typen belønning istedetfor å bruke gjenstander eller sporslutt slik som jeg gjorde med Odin. På denne måten så er det jo det å faktisk gå veldig nøyaktig spor som blir belønnet, og ikke det å "dumpe over" en gjenstand. Fordelen er jo at jeg selv kontrollerer når belønningen skal komme, mens ved å bruke gjenstander så kan hunden få en belønning idet han egentlig ikke går så veldig nøyaktig eller kanskje til og med får gjenstanden på overvær. Når vi kommer litt lenger "opp i gradene" så kan jeg kanskje legge inn et og annet spor med figurant i slutten slik at vi får uttelling med funn der også, men når jeg ser de gode resultatene vi får med klikk-og-belønn-spor, så blir det nok denne typen trening lenge til. Er jo nå det begynner å bli gøy også, for nå kan vi snart begynne å spore i bygatene. Strategien om å la skogsspor være skogsspor og la andre ta hånd om dem blir iallefall stående på ubestemt tid. :-)
Sporet ble lagt ut før vi startet lp-treninga, så det ble rett over en halvtime gammelt og så noe slik ut:
Starten gikk på asfalt, og vi vekslet mellom asfalt (ca 90% av sporet), over på betong, beleggningsstein og litt gress/vegetasjon. Veldig fornøyd med å se underlagsskiftene hans nå (eller egentlig veldig fornøyd over å ikke se noe til dem da - han går like intensivt og merker ikke noen endringer uansett underlag), men ser at vi skal kjøre på dette nivået en stund til både for å strekke lengde og liggetid, samt å få ham enda tryggere på å følge kun primærspor, før vi går over til mer ukjente spor med forskjellige sporleggere. Grunnlaget er iallefall lagt, og han fester seg veldig godt på sporet og bryr seg ikke om det er aldri så mange krysninger. Tror nok at det kan bli en ok sporhund utav dette til slutt ja!
Jeg legger fortsatt ikke ut noen gjenstander eller slutt, og bruker klikker for å belønne når jeg ser at han går veldig nøyaktig. Nå går han på eget initiativ rett tilbake til sporet etter en kjapp belønning, så kommer nok til å fortsette med denne typen belønning istedetfor å bruke gjenstander eller sporslutt slik som jeg gjorde med Odin. På denne måten så er det jo det å faktisk gå veldig nøyaktig spor som blir belønnet, og ikke det å "dumpe over" en gjenstand. Fordelen er jo at jeg selv kontrollerer når belønningen skal komme, mens ved å bruke gjenstander så kan hunden få en belønning idet han egentlig ikke går så veldig nøyaktig eller kanskje til og med får gjenstanden på overvær. Når vi kommer litt lenger "opp i gradene" så kan jeg kanskje legge inn et og annet spor med figurant i slutten slik at vi får uttelling med funn der også, men når jeg ser de gode resultatene vi får med klikk-og-belønn-spor, så blir det nok denne typen trening lenge til. Er jo nå det begynner å bli gøy også, for nå kan vi snart begynne å spore i bygatene. Strategien om å la skogsspor være skogsspor og la andre ta hånd om dem blir iallefall stående på ubestemt tid. :-)
søndag 6. oktober 2013
feriebilder
Mens jeg var på "ferie"/observatør-tur til Island og redningshundene der, så var Ask på sydentur til sørlandet. Jeg var litt skeptisk til dette, for jeg vet jo hvordan han kan være innomhus, (dvs høyt og lavt og overalt), men ut fra bildene jeg fikk i etterkant så så det ut til at han var i de beste hender.
Etter sånne dager som dette var det fullt forståelig at han var snill og rolig på hjemmebane. :) Takk til Bodil og Felix for turer og flotte bilder!
Rundering i rute
Denne lørdagen var det ifølge planen meldingstrening som stod på tapetet, men etter de to siste runderingsøktene, der Ask først løp konsekvent tilbake til der han hadde hatt forrige funn og så tok spor derfra, og til vi måtte gå tilbake til synlige figuranter, så tok vi en plan B og kjørte to "runderings"-økter istedet.
Været var det vi vel i beste fall kan kalle for "godt treningsvær", med tåke, litt vind og tett yr fra morgenen, men utover dagen så letne både tåke og yr opp, og vi ble stående igjen med en stabil og fin vind. Den første økta gikk fra hytta og opp til Merstadvannet, og her kjørte vi synlige figuranter i starten og gikk gradvis over til skjulte etterhvert som jeg så at han løp ut i min skulderretning. Ask jobbet veldig bra, og jeg så at treningen min med overdrevent fremtrekk på midtlinja har gitt resultater, for selv der figurantene ikke var synlige fra midtlinja, så kom han inn i forkant av meg når jeg kallte ham inn til passering etter funn. Vi endte opp med å gå ca 250 meter med 11 funn, og når vi avsluttet så var han så fokusert utover at det første han gjorde var å løpe ut for å søke videre.
Etter lunch startet vi med økt nr 2 nesten helt nede ved parkeringsplassen og runderte opp til starten av den vanlige runderingsløypa og videre inn til myra, ca 400 meter. Her hadde vi bare skjulte figuranter, og vi fikk i tillegg inn 3 flotte tomslag, der han passerte figuranten på feil side av vinden, jobbet flott på vinden og trakk veldig bra fremover og inn til passering. Vi endte opp med 11 funn her også, og jeg var veldig fornøyd med hvordan han gikk hele økta. Rett ut i min skulderretning, nesen på hele tiden, godt fremtrekk og fine passeringer (selv om etpar av dem var noen meter foran meg på midtlinjen). På denne økta så introduserte vi også figurant pakket i jervenduk, men det så ikke ut til å ha noe å si for Ask, han lokaliserte og løp rett inn til figuranten selv om denne så ut som en stein. Veldig bra å se at han ikke synes noe slikt er skummelt, for selv om jeg var helt sikker på at det ikke ville sette ham ut (det er jo ingenting som har satt ham ut frem til nå, og han har blitt testet på MYE!), så er han jo i en alder der enkelte ting som tidligere har vært helt ok plutselig kan bli veldig skumle.
Når alle var ferdige med treninga, så fikk jeg Beate til å gå og gjemme seg i et betongrør som går under veien like ved hytta, og tok et kjapt "teigsøk". Sendte Ask oppover vekk fra veien og røret, og selv med de to runderings-øktene i beina (og hodet) så jobbet han veldig fint. Det var veldig lett å se når han slo på ferten, og selv om jeg forsøkte å bremse ham litt (fordi det kom en bil på veien), så lot han seg ikke stoppe når han var i fertssonen og gav seg ikke før han var vel inne i røret og fikk belønningen sin. Veldig fornøyd med å se ham jobbe så bra og intensivt/målrettet, men samtidig så må jeg være obs på søk i nærheten av veier etc siden han ikke akkurat kan sies å ha respekt for biler som kjører forbi. En grei ting å bli minnet på, og en veldig bra avslutning på dagen.
Været var det vi vel i beste fall kan kalle for "godt treningsvær", med tåke, litt vind og tett yr fra morgenen, men utover dagen så letne både tåke og yr opp, og vi ble stående igjen med en stabil og fin vind. Den første økta gikk fra hytta og opp til Merstadvannet, og her kjørte vi synlige figuranter i starten og gikk gradvis over til skjulte etterhvert som jeg så at han løp ut i min skulderretning. Ask jobbet veldig bra, og jeg så at treningen min med overdrevent fremtrekk på midtlinja har gitt resultater, for selv der figurantene ikke var synlige fra midtlinja, så kom han inn i forkant av meg når jeg kallte ham inn til passering etter funn. Vi endte opp med å gå ca 250 meter med 11 funn, og når vi avsluttet så var han så fokusert utover at det første han gjorde var å løpe ut for å søke videre.
Etter lunch startet vi med økt nr 2 nesten helt nede ved parkeringsplassen og runderte opp til starten av den vanlige runderingsløypa og videre inn til myra, ca 400 meter. Her hadde vi bare skjulte figuranter, og vi fikk i tillegg inn 3 flotte tomslag, der han passerte figuranten på feil side av vinden, jobbet flott på vinden og trakk veldig bra fremover og inn til passering. Vi endte opp med 11 funn her også, og jeg var veldig fornøyd med hvordan han gikk hele økta. Rett ut i min skulderretning, nesen på hele tiden, godt fremtrekk og fine passeringer (selv om etpar av dem var noen meter foran meg på midtlinjen). På denne økta så introduserte vi også figurant pakket i jervenduk, men det så ikke ut til å ha noe å si for Ask, han lokaliserte og løp rett inn til figuranten selv om denne så ut som en stein. Veldig bra å se at han ikke synes noe slikt er skummelt, for selv om jeg var helt sikker på at det ikke ville sette ham ut (det er jo ingenting som har satt ham ut frem til nå, og han har blitt testet på MYE!), så er han jo i en alder der enkelte ting som tidligere har vært helt ok plutselig kan bli veldig skumle.
Når alle var ferdige med treninga, så fikk jeg Beate til å gå og gjemme seg i et betongrør som går under veien like ved hytta, og tok et kjapt "teigsøk". Sendte Ask oppover vekk fra veien og røret, og selv med de to runderings-øktene i beina (og hodet) så jobbet han veldig fint. Det var veldig lett å se når han slo på ferten, og selv om jeg forsøkte å bremse ham litt (fordi det kom en bil på veien), så lot han seg ikke stoppe når han var i fertssonen og gav seg ikke før han var vel inne i røret og fikk belønningen sin. Veldig fornøyd med å se ham jobbe så bra og intensivt/målrettet, men samtidig så må jeg være obs på søk i nærheten av veier etc siden han ikke akkurat kan sies å ha respekt for biler som kjører forbi. En grei ting å bli minnet på, og en veldig bra avslutning på dagen.
torsdag 3. oktober 2013
Oppstart igjen etter en trist ferie
Etter to ukers ferie, der Ask har vært på feriekoloni/treningsleir på sørlandet mens matfar har vært ute på reise for å flykte litt fra virkeligheten, så er vi nå tilbake og så smått igang med treningen igjen. Jeg merker både på meg selv og Ask at vi er ganske farget over tapet av Odin. Jeg selv sover lite og må kjempe en del for å holde humøret oppe, mens Ask fremdeles går rundt og leter etter Odin og er veldig rastløs når vi er hjemme. Uansett så søker vi trøst i hverandre, og klarer på et vis å finne motivasjon for trening, så det blir noen lydighets- og spor-økter nesten hver dag, fremdeles helt på basic-nivå når det gjelder sporene (dvs asfaltspor på max etpar hundre meter og ca en halvtime gamle, men med vinkler og noen få underlagsskifter), og lydigheten blir delt opp i flere veldig korte økter på bare noen minutter hver.
Igår var første ordentlige NRH-treninga etter ferien, og da var det rundering i ølbergskogen som stod på tapetet. Siden det var lenge siden forrige rundering, og siden den siste økta ble litt rotete ettersom Ask løp tilbake til der han hadde hatt forrige funn på hvert slag, så valgte jeg å kjøre synlige figuranter på de første par slagene, og så gradvis gjøre dem litt og litt mer skjulte. Det virket imidlertid som at han har bearbeidet litt ting iløpet av ferien, for nå var det null problem å få ham til å løpe rett ut i min skulderretning, og med fine passeringer. Vi kommer til å kjøre en del slike økter til der vi starter med delvis synlige fig-er, og så går gradvis over til mer og mer skjulte når jeg ser at systemet sitter bedre.
Etter at alle var ferdige med treninga, så var det blitt skikkelig mørkt, så da fikk jeg Cecilie til å gå og gjemme seg i en av de lange brakkene, slik at vi fikk et lite mørkesøk. Ask slo helt fint og løp rett inn døra og inn i bekmørket. Han brukte litt tid på å lokalisere Cecilie, men det var ingen reservasjoner mot å løpe inn i mørket for å søke, så det var jeg veldig fornøyd med.
Fremover kommer det til å bli litt mindre fokus på lydighet i en periode, og kjøre en ganske strukturert periode på runderingsmønster og mer spor, forhåpentligvis så er vi snart tilbake på den gode veien vi var på før ferien.
Igår var første ordentlige NRH-treninga etter ferien, og da var det rundering i ølbergskogen som stod på tapetet. Siden det var lenge siden forrige rundering, og siden den siste økta ble litt rotete ettersom Ask løp tilbake til der han hadde hatt forrige funn på hvert slag, så valgte jeg å kjøre synlige figuranter på de første par slagene, og så gradvis gjøre dem litt og litt mer skjulte. Det virket imidlertid som at han har bearbeidet litt ting iløpet av ferien, for nå var det null problem å få ham til å løpe rett ut i min skulderretning, og med fine passeringer. Vi kommer til å kjøre en del slike økter til der vi starter med delvis synlige fig-er, og så går gradvis over til mer og mer skjulte når jeg ser at systemet sitter bedre.
Etter at alle var ferdige med treninga, så var det blitt skikkelig mørkt, så da fikk jeg Cecilie til å gå og gjemme seg i en av de lange brakkene, slik at vi fikk et lite mørkesøk. Ask slo helt fint og løp rett inn døra og inn i bekmørket. Han brukte litt tid på å lokalisere Cecilie, men det var ingen reservasjoner mot å løpe inn i mørket for å søke, så det var jeg veldig fornøyd med.
Fremover kommer det til å bli litt mindre fokus på lydighet i en periode, og kjøre en ganske strukturert periode på runderingsmønster og mer spor, forhåpentligvis så er vi snart tilbake på den gode veien vi var på før ferien.
mandag 16. september 2013
meldingstrening
Den siste tiden har blitt brukt på veldig mye terping og generalisering av melding og apport.
En ting som har sittet spesielt langt inne er tygging på bittet idet han runder meg for å komme inn i utgangsstilling, men det jobber vi videre med hver dag, små drypp veldig ofte, men ikke mer enn en eller to repetisjoner om gangen.
I tillegg kjører vi full øvelse med melding og påvisning hos figurant, og det ser ut til å sitte veldig bra i det lille hodet, så det er tydelig at all hjernevaskingen på valpestadiet har festet seg hos ham.
Vi har også rundert litt, og nå løper han fint ut på 50 meter de fleste gangene, selv uten påvirkning og med skjulte figuranter, men på siste økt nå på lørdag så begynte han plutselig å løpe tilbake til forrige funnsted istedetfor rett ut der jeg sendte, så nå må vi legge en plan for å unngå dette. Jeg er litt usikker på om jeg vil ta inn figurantene etter hver gang og så stoppe og sende ham, eller om jeg vil gå noen skritt tilbake og kjøre flere flying-økter for å få inn passeringer samtidig med selve runderings-systemet. Nå reiser jeg på ferie i to uker, så får bruke denne tiden til å fundere litt på dette da. Ask skal på feriekoloni til sørlandet i disse 2 ukene, så hvorvidt det blir trening da vet jeg ikke, men jeg er sikker på at det blir nok av turer og gøy til at han er utslitt på kveldene iallefall. Blir fint for ham å få en pause fra treningen og få lov til å bare være valp for en liten stund før jeg er tilbake og hardkjøret begynner igjen.
På sporsiden så har vi nå kommet så langt at vi kjører enkle underlagsskifter, og det ser ikke ut til å bry ham nevneverdig. Vi har måttet øke liggetiden på både asfalt- og grusspor en del og han går veldig konsentrert selv med forstyrrelser. Noen få stopper blir det innimellom, men han går som regel tilbake til sporet av seg selv, eller med en anvisning fra meg. Dette forteller meg likevel at vi må jobbe enda mer med dette for å få ham til å gå lengre uten disse stoppene, men dette har nok også en god del med det utviklingsstadiet han er inne i akkurat nå, så det legger jeg ikke så veldig mye i.
Vi trener også en god del lydighet, og selv om vi nå ikke introduserer nye øvelser, så generaliserer vi det han allerede begynner å kunne slik at han kan dem i stadig flere miljøer. Når jeg er tilbake fra ferien så får jeg sette meg ned og legge en målsetningsplan for høsten helt konkret og målbar og så legge opp treningene opp mot disse målene da, så iløpet av oktober skal vi være på god vei videre fremover. Det kommer til å kreve en god del treningstid, og jeg må nok være enda mer systematisk enn jeg er nå, men det skal vi nok klare, og heldigvis så har jeg så mange kjekke treningskamerater som helt sikkert aldri sier nei til noen små kjappe treninger utover de vanlige faste NRH-treningene.
En ting som har sittet spesielt langt inne er tygging på bittet idet han runder meg for å komme inn i utgangsstilling, men det jobber vi videre med hver dag, små drypp veldig ofte, men ikke mer enn en eller to repetisjoner om gangen.
I tillegg kjører vi full øvelse med melding og påvisning hos figurant, og det ser ut til å sitte veldig bra i det lille hodet, så det er tydelig at all hjernevaskingen på valpestadiet har festet seg hos ham.
Vi har også rundert litt, og nå løper han fint ut på 50 meter de fleste gangene, selv uten påvirkning og med skjulte figuranter, men på siste økt nå på lørdag så begynte han plutselig å løpe tilbake til forrige funnsted istedetfor rett ut der jeg sendte, så nå må vi legge en plan for å unngå dette. Jeg er litt usikker på om jeg vil ta inn figurantene etter hver gang og så stoppe og sende ham, eller om jeg vil gå noen skritt tilbake og kjøre flere flying-økter for å få inn passeringer samtidig med selve runderings-systemet. Nå reiser jeg på ferie i to uker, så får bruke denne tiden til å fundere litt på dette da. Ask skal på feriekoloni til sørlandet i disse 2 ukene, så hvorvidt det blir trening da vet jeg ikke, men jeg er sikker på at det blir nok av turer og gøy til at han er utslitt på kveldene iallefall. Blir fint for ham å få en pause fra treningen og få lov til å bare være valp for en liten stund før jeg er tilbake og hardkjøret begynner igjen.
På sporsiden så har vi nå kommet så langt at vi kjører enkle underlagsskifter, og det ser ikke ut til å bry ham nevneverdig. Vi har måttet øke liggetiden på både asfalt- og grusspor en del og han går veldig konsentrert selv med forstyrrelser. Noen få stopper blir det innimellom, men han går som regel tilbake til sporet av seg selv, eller med en anvisning fra meg. Dette forteller meg likevel at vi må jobbe enda mer med dette for å få ham til å gå lengre uten disse stoppene, men dette har nok også en god del med det utviklingsstadiet han er inne i akkurat nå, så det legger jeg ikke så veldig mye i.
Vi trener også en god del lydighet, og selv om vi nå ikke introduserer nye øvelser, så generaliserer vi det han allerede begynner å kunne slik at han kan dem i stadig flere miljøer. Når jeg er tilbake fra ferien så får jeg sette meg ned og legge en målsetningsplan for høsten helt konkret og målbar og så legge opp treningene opp mot disse målene da, så iløpet av oktober skal vi være på god vei videre fremover. Det kommer til å kreve en god del treningstid, og jeg må nok være enda mer systematisk enn jeg er nå, men det skal vi nok klare, og heldigvis så har jeg så mange kjekke treningskamerater som helt sikkert aldri sier nei til noen små kjappe treninger utover de vanlige faste NRH-treningene.
mandag 2. september 2013
Fundering om rundering
Denne helgen var vi i Vigreskogen og trente rundering, og jeg gjenoppdaget at planen om å trene inn flere ting i "bolker" på en så ung hund ikke nødvendigvis funker så bra uten å gå etpar steg tilbake i starten når man går fra en bolk til en annen. Vi kjørte to økter med rett i lek, den første var vel ikke noe å skrive hjem om, siden det ble litt manglende fokus og snusing i bakken selv med lydpåvirkninger. (vi fikk lyd, han løp noen meter ut og tok et raskt "feltsøk" før han fortsatte ut til figurant). Økt nummer to byttet vi ut lekene med godbit og gikk et lite trinn tilbake til synlige figuranter og "flying" i starten, og vips så var fokuset tilbake igjen. Denne økta fikk vi inn skikkelig fokus ut, og noen flotte passeringer og til og med noen supre blindslag. Når vi var ferdige så stod han inne på midtlinja med fullt fokus ut og var veldig klar for å fortsette, så det var tydelig at vi stoppet på beste mulige tidspunkt - akkurat mens han var på topp med tanke på motivasjon. Vi startet som nevnt med helt synlige figuranter på ca 30-40 meter ute på de to første slagene, så trakk de lenger og lenger ut og ble mer og mer skjulte utover i løypa. Etter funn og belønning, så holdt figurantene Ask i halsringen til jeg ropte på ham, og på den måten så fikk vi inn både styring (jeg er veldig obs på at han skal rett ut i min skulderretning, så dermed blir oppstilling og fokus veldig viktig her), fremdrift (jeg bevegde meg hele tiden fremover på midtlinja, og han fikk ikke mulighet til å ta noen "rett-ut-og-retur-på-samme-sted" type slag), inkalling (er jo aldri feil å terpe på) og passeringer (heller ikke feil å få inn allerede nå). Så bra som den siste økte gikk kontra den første, så tror jeg nok at det blir nøkkelen for runderingsøktene de neste par ukene iallefall.
Nå er Ask begynt å komme i den alderen der vi skal være veldig forsiktige med å gå for fort frem, og heller kjøre en periode med vedlikeholdstrening på det han allerede kan, både på spor, lydighet, melding og rundering. Jeg har ikke sett så veldig mye til spøkelsesalderen enda, selv om enkelte ting har blitt mer tydelige nå (som for eksempel bjeffing når han blir utålmodig, spesielt når det er andre hunder i nærheten som han vil hilse på). Vi kommer til å ha fokus på generalisering av de tingene som vi vet at sitter, fokusere mer på lek og gøy og miljøtrening i en periode, og samtidig så blir min hovedjobb å passe på at vi får en fin fordeling mellom alle søksformer slik at vi ikke "låser" oss på en ting om gangen slik at vi ender opp med at han går lei av øvelsen. Den feilen gjorde jeg med Odin når vi sleit skikkelig med meldingen, og endte opp med å kjøre motivasjonen hans skikkelig ned helt til det punktet der vi måtte legge alt som het rundering og melding på hylla en periode og kun trene alternativt (spor, felt og lydighet) før vi fikk fart på motivasjonen igjen, og den feilen vil jeg ikke gjøre igjen. Dette viser meg jo helt klart at det er nok variasjon i treningen bare med NRH-treninger, så det vil ikke bli nødvendig å trene andre hundesporter for variasjon/motivasjon. (vil vel ikke bli tid til det heller, for det er alltid nok av ting å trene på...) Kommer allikevel til å kjøre noen LP-konkurranser etterhvert, men første pri blir å få appellen på plass.
På søndag var vi ute på en flott (dog litt våt) langtur med Bjørn Erik, Ira og Nico. Planen var at valpene skulle få leke fritt og Odin og Ira kunne tusle fritt og kose seg, men det viste seg at Odin helt tydelig syntes at Ira var ganske deilig, og han brukte alle de 3 timene på å forsøke å imponere og innynde seg. Ira på sin side var ikke særlig imponert, og brukte de samme 3 timene på å be ham om å holde avstand (og de som sier at "hunden blir som eieren" får bare ta seg ei pære. ;-) ). Vel hjemme så hadde jeg to våte og slitne hunder en liten periode, før jeg plutselig hadde en hurtigladet og en stiv og støl en... Vi endte opp med å kjøre noen små felt og flere økter med "hold-fast" trening med Ask mens Odin sov, og det er tydelig at denne treningen tar mer på hodet enn det 3 timer i full fart i skogen gjør, for når de ble plassert på rommet sitt for natten, så var det ikke en lyd! :-)
Nå er Ask begynt å komme i den alderen der vi skal være veldig forsiktige med å gå for fort frem, og heller kjøre en periode med vedlikeholdstrening på det han allerede kan, både på spor, lydighet, melding og rundering. Jeg har ikke sett så veldig mye til spøkelsesalderen enda, selv om enkelte ting har blitt mer tydelige nå (som for eksempel bjeffing når han blir utålmodig, spesielt når det er andre hunder i nærheten som han vil hilse på). Vi kommer til å ha fokus på generalisering av de tingene som vi vet at sitter, fokusere mer på lek og gøy og miljøtrening i en periode, og samtidig så blir min hovedjobb å passe på at vi får en fin fordeling mellom alle søksformer slik at vi ikke "låser" oss på en ting om gangen slik at vi ender opp med at han går lei av øvelsen. Den feilen gjorde jeg med Odin når vi sleit skikkelig med meldingen, og endte opp med å kjøre motivasjonen hans skikkelig ned helt til det punktet der vi måtte legge alt som het rundering og melding på hylla en periode og kun trene alternativt (spor, felt og lydighet) før vi fikk fart på motivasjonen igjen, og den feilen vil jeg ikke gjøre igjen. Dette viser meg jo helt klart at det er nok variasjon i treningen bare med NRH-treninger, så det vil ikke bli nødvendig å trene andre hundesporter for variasjon/motivasjon. (vil vel ikke bli tid til det heller, for det er alltid nok av ting å trene på...) Kommer allikevel til å kjøre noen LP-konkurranser etterhvert, men første pri blir å få appellen på plass.
På søndag var vi ute på en flott (dog litt våt) langtur med Bjørn Erik, Ira og Nico. Planen var at valpene skulle få leke fritt og Odin og Ira kunne tusle fritt og kose seg, men det viste seg at Odin helt tydelig syntes at Ira var ganske deilig, og han brukte alle de 3 timene på å forsøke å imponere og innynde seg. Ira på sin side var ikke særlig imponert, og brukte de samme 3 timene på å be ham om å holde avstand (og de som sier at "hunden blir som eieren" får bare ta seg ei pære. ;-) ). Vel hjemme så hadde jeg to våte og slitne hunder en liten periode, før jeg plutselig hadde en hurtigladet og en stiv og støl en... Vi endte opp med å kjøre noen små felt og flere økter med "hold-fast" trening med Ask mens Odin sov, og det er tydelig at denne treningen tar mer på hodet enn det 3 timer i full fart i skogen gjør, for når de ble plassert på rommet sitt for natten, så var det ikke en lyd! :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)