onsdag 6. mai 2015

Vårens vakreste eventyr

Det finnes flust av NRH-samlinger rundtom i det ganske land akkurat første-mai-helgen, og nrh-ere fra alle kriker og kroker kryper frem fra vinterdvalen og gleder seg over at ettersøks-sesongen er igang. Siden alle sammen helt sikkert hevder at akkurat deres samling er vårens vakreste eventyr, så kan ikke jeg være noe dårligere, men når vakre Vestfold og Fredriksvern i tillegg viser seg fra sin beste side, med nydelig vær, nydelige treningsområder, supre folk og ellers alt som gjør ei samling bra, så kan det vel ikke være noen tvil om at det faktisk var akkurat denne samlinga som var vårens vakreste eventyr. (iallefall for en vestlending som meg...)

Etter en litt forsinket start og en lang kjøretur, som ble enda lenger på grunn av veiarbeid og kø-kjøring, så ankom jeg politihøgskolen i Stavern torsdag kveld. Allerede når jeg entret rommet mitt, med sjokolade og hundekjeks på hodeputen, så tenkte jeg at dette bare måtte bli ei superbra samling, og jammen fikk jeg ikke rett. Torsdags kveld gikk med til (foruten litt lufting av hund) en presentasjon av det flotte laget mitt med påfølgende planlegging av neste dag.

Fredagen startet med nydelig frokost før det bar avgårde ut i treningsfeltet, iallefall for alle de andre lagene. Vi ble igjen i leiren for å ta en liten leke-session med alle hundene samt en liten appell-general-prøve. Som nybegynnerlag flest så var det litt forskjellig nivå og litt forskjellige ting folk ønsket å trene på, så da startet vi med lek for å finne de beste figurantene for hver hund og for å se litt på hvordan hundene skulle belønnes. Etter dette kjørte vi ut i feltet og satte i gang treninga.
Både hunder og førere jobbet veldig bra, og selv om det ble litt frustrasjon hos noen av hundene når denne rare vestlendingen kom inn og fikk matmor og matfar til å gjøre ting litt annerledes, så tok heldigvis alle ekvipasjene utfordringene på strak arm og med godt humør, og progresjonen var bra hos alle utover helgen.

Etter treningsdagen var over, så ble det middag og påfølgende lagdelt hundequiz. Selv måtte jeg ut for å legge opp en feltprøve, men mine instruktørkollegaer hadde selvsagt full pott på quizen når jeg kom tilbake, men siden vi som instruktører ikke skal virke alt for belærende, så valgte vi å legge inn noen gale svar for å gjøre konkurransen mer spennende. (helt sant altså, det var akkurat sånn det var!)

Videre utover kvelden så ble det tid til sosialt samvær, og for min egen del, som langveisfarende, så var det en ypperlig sjangs til litt prat og erfaringsutveksling med instruktørkollegaer som jeg ellers ikke treffer så ofte. Når mørket etter hvert senket seg så avsluttet vi kvelden med mørkesøks-prøver der begge ekvipasjene som var oppe bestod, så da ble det en vellykket avslutning på en veldig bra dag.

Lørdagen kom, som lørdager ofte gjør, og denne dagen skulle bli ekstra gøy, for ikke bare viste været seg fra sin beste side ute i den nydelige skjærgården på Rakke, men vi fikk også celebert besøk av en helt egen proff fotograf. Det som gjorde besøket enda mer spesielt var jo at fotografen vår også var tidligere lavinehundefører fra en svunnen tid. En tid der redningshund var lavinehund, hundeførere var menn og hund var schæfer (70-tallet altså). Per Olav var imidlertid veldig glad for at tidene hadde endret seg, og vi fikk en super dag med masse god trening, gode historier om de første Riksgränsen-kursene, og masser av kanonflotte bilder.
Vi trente masse forskjellig, meldingstrening, passeringer og tomslag, og spor da, selvfølgelig. Eller - når jeg sier spor, så var det vel ikke akkurat det da, men snarere fokus og konsentrasjon som senere skal settes inn i sporene. (når man har hunder som har veldig lyst til å løpe og av og til glemmer at nesa ikke går like fort som beina, så må man gå inn og lære dem å la nesa styre farten i stedet for beina, og hundene jobbet veldig bra, fra å ikke forstå en døyt av hvorfor de ikke fikk løpe avgårde, til å jobbe så det smallt i nesevingene (sikkert derfor det heter smeller, egentlig... ;-) ).

Vi avsluttet dagen med noen økter inne i leiren, og for å gi hundene litt avbrekk, så fikk alle et søk i bygg. Det var tydelig at alle hundene syntes det var greit med litt variasjon, for når de ble sluppet inn i huset vi skulle søke, så var intensiteten på topp og vel så det. Vi avsluttet treningsdagen med noen veldig slitne og veldig fornøyde hunder, og noen minst like fornøyde hundeførere, og etter en kjapp powernap og planlegging av neste dag, så bar det opp til samling med morsomme lagkonkurranser og gøy før grillene ble tent og midagen var servert. Utover kvelden ble det tid til masse sosialt samvær, som seg hør og bør på samlinger, og et var en sliten men glad vestlending som etter en liten kveldslufting tuslet seg inn på rommet for litt sårt tiltrengt søvn litt uti de sene kveldstimer.

Søndag morgen var det avgårde til enda et nytt og flott terreng. Idag var det masse rutesøk etter ørsmå gjenstander for sporhundene, og rundering og melding for de andre. Sporhundene viste stor fremgang og jobbet intenst med nesene, så det var tydelig at fokuset bvar flyttet fra "opp og ut" til "ned og let". Runderingshundene gjorde noen supre økter med meldinger, tomslag og rette utsendinger, og vi strakk strikken for alle littegranne lenger enn hundeførerne selv hadde trodd, og det med supre resultater. Dagen ble avsluttet med en oppsummering og en gjennomgang av veien videre før den lange hjemturen startet.


Det ble jo selvsagt også tid til trening av egen hund, og laget mitt stilte villig opp som figuranter. Vi runderte, trente melding og gikk spor inne på fredriksvern, så selv om jeg var veldig fornøyd med mitt utbytte av helgen bare i form av alt jeg lærte av å instruere lagsmedlemmene mine, så ble det bare enda bedre når vi fikk så masse bra trening selv også. Vi snakker mye om frivillighet og det å stille opp for hverandre, og det var denne samlingen virkelig et godt eksempel på, med full innsats fra alle på laget hele helgen, og alle med brennende ønsker om å kunne hjelpe hverandre opp og frem. Akkurat slik skal det være, og jeg er veldig glad for å ha fått æren av å være en del av dette denne flotte helgen.
 


Som en fersk instruktør så er det jo alltid gøy å få spørsmål om å hjelpe til på samlinger, og ekstra gøy er det jo å få muligheten til å treffe nye nrh-ere og nye hunder og lære om deres treningsmetoder. Det er veldig lett for at vi går oss litt fast i våre gamle vaner når vi trener fast med de samme folkene og de samme metodene hele tiden, så det å få komme seg ut litt slik som dette er gull verd, både for instruktører og ekvipasjer. En annen super ting er jo muligheten til å treffe igjen igjen andre instruktører fra andre deler av landet for litt meningsutveksling og samkjøring, så om det er en ting jeg er sikker på, så er det at jeg kommer tilbake til Vestfoldsamlinga igjen neste år, for det gav VIRKELIG mersmak!

1 kommentar:

  1. Tusen takk for en veldig fin samling :) Munti og jeg var veldig heldige som fikk ha deg som instruktør, vi lære masse! Kjempefin blogg.

    SvarSlett