Rundering på Bue

Lørdagstreninga denne helgen var satt opp på Bue. Selv om vi var siste ekvipasje fremme, så ville de andre ha overtråkket terreng, så vi ble førstepar ut.

Første økta startet med 4 funn. Flott fart ut, fine og rette slag, og veldig fine meldinger. Vi så ørlitegranne antydninger til sosialmodus de to gangene der Herman satt nede i terrenget på en slik måte at han var å oppfatte som liggende figurant, noe vi ikke har trent på enda, men det var nok å vise hånden som et avstandssøkende signal og så returnerte Ask fint inn til meg med melding. Jeg klarte også å la være å kalle ham inn når han plukket bittet, så alt går veldig bra med meldingsbiten nå.

Vi kjørte videre med 3 tomslag før et funn på gående figurant. Her ble han gående sammen med Morten en liten stund før han returnerte til meg med melding, men det gikk veldig greit og en bra melding allikevel. Vi kjørte litt flere tomslag før vi avsluttet etter omtrent 600 meter med figurant i tre. Dette var første gang vi har trent melding med fastbitt på figurant i tre (tidligere har vi brukt løsbitt som figuranten har sluppet ned til ham med en gang Ask lokaliserte figuranten), så det at løsbittet ikke kom dalende gjorde at vi fikk ei nydelig halsmelding før han returnerte. Første gang så hadde imidlertid fastbittet løst ut, så da festet jeg det og sendte på nytt, og denne gangen kom han fint inn med meldingen. Veldig bra økt, god intensitet og alle slagene var rette og fine. (Ikke alle var 90 grader ut fra midelinja, men han gikk beint og fint ut i den retningen skuldrene mine var vendt, så de slagene som var litt skjeve var utelukkende min "feil".

Økt nummer to ble en ukjent oppgave på 500 meter. Veldig fint søk og fine funn. Etter funn av siste fig, så kjørte jeg etpar tomslag til og avsluttet med et funn i underkant av 600 meter. Også her veldig fin melding, men jeg ser nå forskjellen på de gangene jeg vet at det er tomslag og de gangene alt er ukjent. Jeg er nok litt lettere å lese enn jeg skulle ha ønsket, eller så er Ask bare veldig god på å lese meg, men uansett så gikk han fint ut (med noen stopper der jeg kunne avstandskommandere ny "rundér!" og sende ham dit jeg ville) og søkte veldig bra. Når vi var ferdige tok han likegodt flere tomslag på tilbakeveien også, så han mente helt tydelig selv at han ikke var ferdig men kunne ha fortsatt mye lenger!

Alt i alt en helt super dag som virkelig gav meg en god boost av motivasjon. Vi kommer til å jobbe med å strekke runderingen på det mentale planet en del (dvs jobbe opp belønningen enda mer, siden jeg ser at det er enkelte figuranter han ikke liker å leke med - de blir kanskje ikke fysiske nok/legger nok i drakampen, så jeg må selv forklare og kanskje også vise hvordan figurantene skal belønne bedre, samt bruke godbit som belønning hos de figurantene som jeg vet at han ikke leker så godt med (enda).), I tillegg blir det litt fokus på spor og felt fremover (fortsatt). Vi må jobbe opp konsentrasjonen på gamle og vanskelige spor, av typen over-natta-spor og jobbing på mindre fertbilder, samt få alle momentene i feltet sammen slik at alt fungerer like bra samlet som hver for seg slik de gjør i momenttreningen.

Fjelltur og utmarsj

I helgen var det treningsfri og fjelltur som stod på programmet. Jeg dro med meg Stig og Bodil på tur, og siden Gry trengte en utmarsj, så ble vi 4 stykker som skulle vandre avgårde. Målet var Røssdalen, det flotteste området på hele sørvestlandet. For å få startet tidlig på lørdags morgenen, så møttes vi fredagskvelden og gikk inn til en gammel slåttevoll der vi campet under åpen himmel. Vi laget oss et båd og stekte pannakaker og kokte kaffe, og med unntak av et lite besøk fra noen nyskjerrige kyr med en kalv, så oppførte hundene seg eksemplarisk og vi koste oss masse.

Lørdag morgen bar det videre oppover Røssdalen og indradalen, og etter 5-6 timers marsj (med noen gode bade- og spise-pauser innlagt) så var vi fremme ved Ernsttjørna hvor vi laget oss en leirplass for natta.

Søndagen bar det opp fjellsiden for retur til bilene via Vinddalen. Vi fikk en fantastisk flott tur i omtrent så mye variert terreng som det er mulig å finne, og alle hundene var gode og slitne når vi kom oss hjem.
Ask har imidlertid en særdeles effektiv hurtiglading når han bare er slitt ut fysisk og ikke mentalt, så allerede dagen etter ble jeg vekket av en utålmodig hund som ville ut og bade. Det er tydelig at han har blitt godt vant med lange turer, så den påfølgende uken ble brukt til litt passivitetstrening bare for å lære ham at det ikke nødvendigvis trenger å skje noe HVER dag.

pinsetrening

Pinsehelgen ble satt av til å terpe litt mer på melding og rundering, og etter etpar økter så begynner det å se riktig så bra ut. Fikk utstyrt figurant Stig med kamera for å få sett hvordan meldingen foregår der ute, og må si at jeg ble positivt overrasket!



Andre økt, mens vi ventet på at sporene våre skulle bli gamle nok, ble ei litt mer utfordrende søksøkt, og her jobbet både Ask og Mira supert i ruinhaugene.
Ask gav seg ikke før han var helt fremme hos figuranten, som var rimelig vanskelig å lokalisere, og meldte fint selv om jeg stod like ved. Han måtte få beskjed om å komme helt ned og inn til meg med meldingen, siden han så at jeg stod 5 meter fra og kunne se både ham og figuranten, men han var ikke vanskelig å be heldigvis.



Etter disse øktene så var det på tide med spor. Stig hadde lagt et for meg, ca 400 meter, og som hadde rukket å bli ca 4 timer. Starten fulgte en sti (hjulsporet til en hogstmaskin) over stokk og stein (bokstavelig talt) et stykke før det bar videre over gress, myr og barnålsunderlag. Fullt drag i lina hele tiden og rett på slutten (selv om far ble litt i tvil en liten stund - mest sånn "stig kan da ikke ha gått gjennom den myra der med joggesko!?!", men det viste seg at det var lurest å bare stole på hunden allikevel).

Alt i alt en super søndagsøkt for oss, som ble avsluttet med bading når vi kom hjem. Tror nok at begge var like fornøyde når kvelden kom!

Søndagen ble startet med en joggetur over fjellene inn til stranda ved Flassavannet, hvor Cecilie og Click ventet. Her ble det bading og noen korte men veldig gode økter med søksutvikling og dirigering (mest bading da, etpar timer i vannet totalt sett) resulterte i en veldig sliten hund når vi kom hjem. Nå skal det bli noen dager med "hvile" og restitusjon, bare noen små mentaltrenings-økter uten de store fysiske utskeielsene for Ask sin del, slik at han får hentet seg inn igjen til helgen.

Treningssamling i Sokndal

Som tittelen sier så har vi vært på treningssamling. Forrige helg for å være eksakt, men i og med at jeg sleit med å skille de forskjellige øktene og dagene fra hverandre (kombinert med alt for lite tid til blogging) så har det tatt litt tid å få dette ned på papir.

Vårt fokus denne helgen var spor og felt, så det var i store trekk det dagene gikk med på.

Torsdag:

3 korridorer med 2 gjenstander i hvert. Her var jeg godt fornøyd med intensitetog søksiver. Ask lokaliserer og plukker fint, selv når gjenstandene var veldig godt gjemt og måtte graves frem. Noe å utsette - slipper litt tidlig på innkomsten, må bli mer konsekvent på avleveringen - trener dette som eget moment fremover.

1 spor, ca 5-600 meter på snaufjell, 2 timers liggetid (etter Morten) - VELDIG bra - fullt drag i lina uansett underlag, lot seg ikke forstyrre når sporet gikk helt i vannkanten, selv om det var varmt og han ELSKER å bade.

fredag:

gjenstandsmarkering/små felt - søker fint, lokaliserer og apporterer (veldig små gjenstander) veldig fint. Litt bedre avlevering nå enn gårsdagen.

1 spor, ca 1 km, ca 2 timer gammelt. Fullt drag i lina uansett underlag/underlagsskifter. Vi hadde to sportap, men det var veldig lett å se på adferden til Ask når han var på spor og når han var i oppsøksmodus, så alt jeg behøvde å gjøre var å stoppe opp og stå helt stille og gi ham line og tid nok til å utrede sportapet selv. Når han fant tilbake til sporet igjen så var det ingen tvil og da var det bare å løpe på.

lørdag:

1 langspor 1,3 km, 3 timer, 2 gjenstander pluss slutt (etter Kjell Ove). Her fant vi første gjenstand, men gikk over nr to og 3 (slutten). I stedet gikk han sporet helt tilbake til bilen til Kjell Ove og vi avsluttet der. Når vi etterpå gikk tilbake for å finne slutten, så så jeg at jeg selv hadde vært få cm fra å tråkke på den idet vi gikk rett over, men jeg var for opptatt med å holde meg på beina til å se den (en liten bomullshanske). Det er tydelig at selve sporet er viktigere for ham en gjenstandene, så her må vi trene mer på å få ned farten uten at det går ut over iveren eller intensiteten.

Mens vi ventet på at sporet skulle bli gammelt nok, så ble det gjenstandsmarkering/apportering på bittesmå gjenstander i små felt. Ask søker intenst og fint, apporterer bra. holder for det meste fint, men litt løs i bittet på små gjenstander. Det er tydelig at det hjelper å være konsekvent i innlæringen her på samme måte som ved alle andre momenter – hvem skulle ha trodd… J

På slutten av dagen fikk jeg et generalprøvefelt. Han var tydelig veldig sliten og satt ut av varmen, for farten og intensiteten var et stykke under normalen, men han jobbet flott innenfor feltet og fant 3 av 4 innenfor tiden. Imidlertid så slapp han den tredje gjenstanden og måtte ha en apport-kommando for å plukke og avlevere den, så hadde det vært en prøve så hadde det blitt en stryk der. Vi får satse på en del mer trening i ikke bare korridorer men også fulle felt for å få dette helt på plass før en prøve (til høsten).

søndag:

3 korte spor, ca 2-300 meter, inn på, langs og av tråkkede stier. Ca 3 timer gamle - litt kluss inn på stien, gikk fint spor både i terrenget og inn på stien, men ble forstyrret av blodfersk kryssing av turgåer med hund, så det ble litt rot der sporlegger hadde gått av stien igjen.

Helt på tampen så fikk vi ei lita økt med meldingstrening, med mål om å fjerne alle forsøk på sosialt tull før retur med melding. Nå har vi kommet så langt at han bare trenger en liten påminnelse i form av en arm foran ansiktet på sittende figuranter som et avstandssøkende signal, og så plukker han bittet kjapt og fint og returnerer selvstendig og raskt inn til meg. Vi kjører enda litt flere slike økter fremover nå og introduserer flere figuranter og flere settinger, men det ser ut til at han endelig har klart å knekke koden her og ikke lenger forventer å få gå rett i lek hos figurantene.

Selvsagt var ikke samlinga utelukkende trening – det sosiale er jo også et viktig element for trivselens del. Det ble tid til mye hyggelig samvær, mange gode samtaler (og etpar tullete diskusjoner) etter middag på kveldene, og med et innslag av lokale cowboyhelter i en 50-årsdag, så ble lørdagskvelden hysterisk morsom, og som andre har sagt før meg – Haua (Hauge i dalane) vil ALDRI bli det samme! Så da er det bare å håpe på to ting: At vi får lov til å komme tilbake igjen neste år, og at Sokndølingene ikke har et års hukommelse! ;-)

Motivasjon meg her og der...

Vi har tatt noen steg tilbake på enkelte områder nå, for å se om vi får terpet inn litt mere småpirk. Når jeg sier småpirk, så er det jo ikke snakk om uviktige ting, men veldig viktige små momenter som vi må få til å sitte helt 110% for å komme oss videre, så det er et viktig stykke arbeid vi gjør, men jeg merker selv at motivasjonen for denne terpinga ikke er helt der den burde være for tiden, så vi gjør så godt vi kan med mange veldig korte økter og masse tur, bading og gøy innimellom istedenfor å forsøke å terpe og terpe til det kjedsommelige i lange økter med dårlig kvalitet som følge av manglende motivasjon.

I meldingen, så trener vi tilbake igjen den frivillige returen til meg med bittet, samt vi plukker bort hoppingen på figurant/sosialmoduset etter at han har tatt bittet. Vi har gått tilbake til å trene dette på åpne plasser, og kommer til å fortsette å kjøre det helt åpent en stund, for så å generalisere mer og mer for å slippe den hoppingen. Det jeg ser er at Ask trenger et lite sekund til å tenke på, så det som virker som å være en løsning her er å gjemme løsbittet litt slik at han må lete og finne det på bakken. Når han gjør det så plukker han og returnerer direkte til meg uten problem, så jeg kommer til å kjøre slike meldinger en god stund for å virkelig hjernevaske inn at lekingen må vente til påvisningen. Jeg får samtidig trent meg selv til å ikke kalle på ham når han er hos figurant, så her får vi to ting på en gang. (heldigvis) Tidligere så returnerte han på eget initiativ uten noen form for innkalling, men så var det dette der med å lære inn uvaner da, og jeg sliter jo litt med å holde munnen lukket og ørene åpne til tider...

Ellers er det feltet da... Det å finne den hårfine balansen mellom jakt og finsøk... Jeg har lært inn felt etter Østlie-metoden (tråkke opp feltet og så kaste gjenstandene inn mens hunden ser for å trigge jakt), men jeg har jo sett at han på den måten raskt går over i høyhastighets-jakt, og glemmer å slå på nesen skikkelig. Alternativet er finsøk der jeg gjemmer gjenstandene veldig godt, men da går farten såpass mye ned at han ikke vil få dekket terrenget, så her er løsningen for vår del å kjøre litt av hvert av de to metodene. Vi kjører i tillegg kun korridorer med en eller to gjenstander, slik at det ikke blir pressing for å tvinge ham ut gang på gang og på den måten unngår vi masse konflikt i samarbeidet.

Sporene går heldigvis veldig bra, her øker vi lengder og liggetid og går ukjente spor og sper på med noen kjente (helt eller delvis) etter andre sporleggere, og jeg ser at motivasjonen for andres spor er større enn når vi går egne spor. Vi kjører spor uten gjenstand, siden jeg allerede har testet ut og vet at han ikke har problemer med å plukke gjenstander i sporene, dette er fordi jeg ikke vil at gjenstandene skal forstyrre ham, f.eks. hvis gjenstanden ligger i medvind og han går forbi og så må snu for å plukke den eller at han skal få gjenstandene på overvær og kutte sporet for å komme til dem. Tanken er å "spare" gjenstander i sporet og så legge inn et og annet en skjelden gang for å teste når jeg ser at selve sporet går bra og nøyaktig.

Det største fokuset nå blir allikevel et motivasjonsløft hos meg, slik at Ask ikke blir påvirket av det på noen måte. Det bør ikke være vanskeligere enn at vi passer på (slik som vi gjør nå for tiden) å ta oss masse tid til turer, bading og ikke minst leking i tillegg til treninga. En liten baktanke der er jo også at alt det han har lært på denne relativt korte stunden skal få tid til å synke litt inn og sette seg samtidig som vi bare koser oss uten alt for mye krav og nye momenter.

Etnesamling

Onsdag var det avreise til Etne, hvor jeg skulle være instruktørelev på et nybegynner/B-lag sammen med en av mine guruer, Erik Gunnerud. Var veldig glad for å få ham som instruktør, for han har ved tidligere anledninger gitt meg flere a-ha opplevelser og MYE lærdom, men samtidig var det også litt skummelt å bli vurdert som elev av ham av samme grunn.
Vel framme, litt vel tidlig, ble det god tid til en god luftetur med Ask før samlingsstart, samt få gjort meg opp noen tanker om hva vi ville fokusere på av egentrening under samlinga, og siden vi har drevet en del melding og runderingstrening i det siste, så ble det spor som ble hovedfokus for Ask og meg.

Vi startet samlingen med et lagmøte, og siden vi var et rimelig stort lag, så delte vi oss i to grupper. Erik tok seg av halshundene og jeg tok bringkobbelhundene. Første treningsdag så ble det spor på gruppen min, og alle hundene viste veldig bra nivå. Allerede denne dagen fikk flere av førerne noen positive aha-opplevelser i forhold til nivået på hundene sine, og dette viste godt igjen på motivasjonen videre på samlinga. Ask fikk seg noen flotte helt ukjente spor på hardt og varierende underlag som han løste veldig bra, og selv de gangene han gikk av så var han så lett å lese at jeg enkelt kunne stoppe opp i sportapene og la ham utrede helt til han fant igjen sporet og dro på videre. Det som er veldig gøy å se er at han jobber sinnsykt intenst med nesen i bakken hele tiden når han utreder sportapet, og så blir han ekstremt intens når han finner det igjen. Ut fra det jeg så der så blir det mye mer ukjente (og utfordrende) spor videre fremover nå.

Fredagen ble en trist dag, siden jeg da reiste i begravelse til en god venn og hundefører som desverre fikk kreft og døde i alt for ung alder. Det var en gripende, sterk og verdig seremoni for en ekte redningsmann og medmenneske som både jeg og alle andre som kjente ham virkelig så opp til. Når seremonien var over så ble det utkalling til leteaksjon, og siden jeg hadde bilen full av hundeførere så måtte vi pakke og reise. Jeg var veldig i tvil på om vi burde reise avgårde, men med klar beskjed fra konen hans om at "han hadde ikke likt det om dere ikke reiste på aksjon!" så døyvet det den dårlige samvittigheten nok til at vi valgte å sette kursen tilbake.

Vel tilbake på samlinga så ble det først en liten "debrief" for etpar av oss for å få snakket ut om det vi hadde vært med på, før vi måtte tilbake til virkeligheten og jeg måtte ta et lagmøte og en gjennomgang med Vidar Grøndalen som hadde steppet inn som instruktør for gjengen min mens jeg var borte. Lagmøtet gled etterhvert over i et mer uformelt hyggelig lag med mange gode diskusjoner utover kvelden som gav meg mye lærdom og motivasjon både for trening og instruktørutdannelsen, og jeg fikk bekreftet for meg selv nok en gang at det å ta denne instruktørutdannelsen var rett vei å gå for meg i organisasjonen.

Lørdag ble det både rundering og grusspor på gjengen. Ask er fremdeles litt for sosial etter å ha plukket meldingen, så jeg kommer til å kjøre noen grep der ved å ta meldingen ut på en åpen plass og kjøre mer ren meldingstrening med løsbitt en periode for å se om vi kan plukke av ham den hoppingen og få ham til å returnere til meg uten innkalling eller rot før vi tar det tilbake ut i skogen. Jeg har sett at både løsbitt og fastbitt sitter bra på alle mulige typer figuranter og gjenstander, så da er det ikke noen vits i å fortsette på det før vi får plukket bort unotene.
Grusspor og et litt eldre ukjent spor gikk veldig bra, så vi må begynne å tøye strikken enda lenger både på liggetid og alder her.

Gjengen min viste seg allerede fra dag en å være en veldig fin gjeng med motiverte mennesker, og jeg var imponert over stå-på-viljen selv når vi så ting der det buttet litt imot. Vi fikk løst noen "misforståelser" mellom hunder og førere og ut fra det jeg så, så stolte samtlige deltakere litt mer på hunden sin (og seg selv) ved samlingens slutt enn i starten. De tilbakemeldingene jeg fikk var også veldig kjekke å få når det gjaldt det å skape og å øke motivasjonen for videre trening. Det er jo ikke sånn at man kommer på ei samling for å få løst alle problemer i treningen, men snarere for å få nye øyne som ser, og påfølgende nye tips og innfallsvinkler for hvordan man selv skal legge opp treningen for å løse disse problemene, og det at jeg klarte å motivere deltakerne slik at de virkelig VIL trene videre, enten de bruker mine innspill eller andre synes jeg er veldig gøy.

Søndagen ble det mere spor på de fleste, og meldingstrening på andre. Vi startet med en liten gjennomgang av B-uka-momenter, og alle sammen gikk parallellspor med 5 meter mellom hver hund, noe som alle hundene taklet veldig bra. Etterpå ble det mer meldingstrening og mer spormomenter for alle. Ask og Flint fikk et flettespor for å se hvordan de taklet de utfordringene, og det gikk uten problem, og som jeg forklarte gjengen min i forkant, så førte denne øvelsen heller bare til økt intensitet i sporet.

Som en oppsummering - Samlingen, laget og treningsterrengene var veldig bra. Ut fra tilbakemeldingene så virker det som at deltakerne også var veldig fornøyde, og det eneste jeg ikke likte selv var at samlingen ikke var lenger.

ting faller på plass.

Det har vært lite blogging og heller mer tid på trening i det siste. Vi jobber med å finne den fine mellomtingen mellom høy fart (og lite nese) og lav fart og finsøk i feltet, samt ukjente spor med krysninger og underlagsskifter. Vi har slitt litt med tygging på løsbittet ved levering, og mye hopping på figurantene etter at Ask har tatt løsbittet, før han kommer inn med melding, så det er også momenter vi har forsøkt å terpe en del på. Jeg har forsøkt å trene på dette uten å ta momentene ut av selve meldingsøvelsen, siden vi ikke har de samme problemene når vi driver momenttrening på åpne plasser. Det er rimelig tydelig at det har en del med forventningene å gjøre, for ved åpne meldinger holder han fint, mens når søket er med, så blir han løsere i bittet. Løsningen her ble rett å slett å begynne med fastbittet, og det gav veldig bra resultater. Ingen tygging, og i begynnelsen var det null hopping på figurantene også. Etterhvert som han ble sikrere på det å ta fastbittet, så ble det litt hopping igjen, men det ser ut til at vi har løst det ved å variere mellom fastbitt, løsbitt og rett-i-belønning slik at han aldri vet hva som kommer til å skje ute hos figurant. Dette ser veldig bra ut, og bortsett fra to bittsnapp (avstandsmelding på en gjenstand som han så at jeg la ut) så har det fungert veldig bra. De to bittsnappene/avstandsmeldingene var på forsøk 4 og 5 ved melding på gjenstand, og har ikke skjedd igjen, hverken med tomslag, figurant eller gjenstand, så jeg legger ikke så mye i det nå, men har det i bakhodet om det skulle skje igjen senere. Ask er jo ekstremt retriever i det at han elsker å gå rundt og bære på ting, så jeg må være veldig obs på det om han skulle finne på å plukke bittet uten at det er funn, men nå har jeg testet både gjenstander, figuranter (stående, gående, sittende og liggende) og flere tomslag uten at det har vært problem, så jeg skal ikke ta det problemet på forskudd (bare lage en plan for hva jeg skal gjøre HVIS det blir et problem).

Så - alt i alt så har vi kommet en god del lenger enn jeg hadde trodd når jeg la opp treningsplanen når Ask var 8 uker gammel. Det som er ekstra gøy med det er at nå blir det bare generalisering, generalisering, generalisering for alle penga fremover!