Treningssamling i Sokndal

Som tittelen sier så har vi vært på treningssamling. Forrige helg for å være eksakt, men i og med at jeg sleit med å skille de forskjellige øktene og dagene fra hverandre (kombinert med alt for lite tid til blogging) så har det tatt litt tid å få dette ned på papir.

Vårt fokus denne helgen var spor og felt, så det var i store trekk det dagene gikk med på.

Torsdag:

3 korridorer med 2 gjenstander i hvert. Her var jeg godt fornøyd med intensitetog søksiver. Ask lokaliserer og plukker fint, selv når gjenstandene var veldig godt gjemt og måtte graves frem. Noe å utsette - slipper litt tidlig på innkomsten, må bli mer konsekvent på avleveringen - trener dette som eget moment fremover.

1 spor, ca 5-600 meter på snaufjell, 2 timers liggetid (etter Morten) - VELDIG bra - fullt drag i lina uansett underlag, lot seg ikke forstyrre når sporet gikk helt i vannkanten, selv om det var varmt og han ELSKER å bade.

fredag:

gjenstandsmarkering/små felt - søker fint, lokaliserer og apporterer (veldig små gjenstander) veldig fint. Litt bedre avlevering nå enn gårsdagen.

1 spor, ca 1 km, ca 2 timer gammelt. Fullt drag i lina uansett underlag/underlagsskifter. Vi hadde to sportap, men det var veldig lett å se på adferden til Ask når han var på spor og når han var i oppsøksmodus, så alt jeg behøvde å gjøre var å stoppe opp og stå helt stille og gi ham line og tid nok til å utrede sportapet selv. Når han fant tilbake til sporet igjen så var det ingen tvil og da var det bare å løpe på.

lørdag:

1 langspor 1,3 km, 3 timer, 2 gjenstander pluss slutt (etter Kjell Ove). Her fant vi første gjenstand, men gikk over nr to og 3 (slutten). I stedet gikk han sporet helt tilbake til bilen til Kjell Ove og vi avsluttet der. Når vi etterpå gikk tilbake for å finne slutten, så så jeg at jeg selv hadde vært få cm fra å tråkke på den idet vi gikk rett over, men jeg var for opptatt med å holde meg på beina til å se den (en liten bomullshanske). Det er tydelig at selve sporet er viktigere for ham en gjenstandene, så her må vi trene mer på å få ned farten uten at det går ut over iveren eller intensiteten.

Mens vi ventet på at sporet skulle bli gammelt nok, så ble det gjenstandsmarkering/apportering på bittesmå gjenstander i små felt. Ask søker intenst og fint, apporterer bra. holder for det meste fint, men litt løs i bittet på små gjenstander. Det er tydelig at det hjelper å være konsekvent i innlæringen her på samme måte som ved alle andre momenter – hvem skulle ha trodd… J

På slutten av dagen fikk jeg et generalprøvefelt. Han var tydelig veldig sliten og satt ut av varmen, for farten og intensiteten var et stykke under normalen, men han jobbet flott innenfor feltet og fant 3 av 4 innenfor tiden. Imidlertid så slapp han den tredje gjenstanden og måtte ha en apport-kommando for å plukke og avlevere den, så hadde det vært en prøve så hadde det blitt en stryk der. Vi får satse på en del mer trening i ikke bare korridorer men også fulle felt for å få dette helt på plass før en prøve (til høsten).

søndag:

3 korte spor, ca 2-300 meter, inn på, langs og av tråkkede stier. Ca 3 timer gamle - litt kluss inn på stien, gikk fint spor både i terrenget og inn på stien, men ble forstyrret av blodfersk kryssing av turgåer med hund, så det ble litt rot der sporlegger hadde gått av stien igjen.

Helt på tampen så fikk vi ei lita økt med meldingstrening, med mål om å fjerne alle forsøk på sosialt tull før retur med melding. Nå har vi kommet så langt at han bare trenger en liten påminnelse i form av en arm foran ansiktet på sittende figuranter som et avstandssøkende signal, og så plukker han bittet kjapt og fint og returnerer selvstendig og raskt inn til meg. Vi kjører enda litt flere slike økter fremover nå og introduserer flere figuranter og flere settinger, men det ser ut til at han endelig har klart å knekke koden her og ikke lenger forventer å få gå rett i lek hos figurantene.

Selvsagt var ikke samlinga utelukkende trening – det sosiale er jo også et viktig element for trivselens del. Det ble tid til mye hyggelig samvær, mange gode samtaler (og etpar tullete diskusjoner) etter middag på kveldene, og med et innslag av lokale cowboyhelter i en 50-årsdag, så ble lørdagskvelden hysterisk morsom, og som andre har sagt før meg – Haua (Hauge i dalane) vil ALDRI bli det samme! Så da er det bare å håpe på to ting: At vi får lov til å komme tilbake igjen neste år, og at Sokndølingene ikke har et års hukommelse! ;-)