Trening i boks

Etter gårsdagens trening så er det på sin plass å skrive litt. Ikke nødvendigvis noe spesifikt fra selve treningen, men fra det jeg alltid har ment om treningsmetoder og effektiv og optimal trening. Jeg har jo alltid ment at man skal bryte alle øvelser ned i minste tenkelige momenter og bygge et solid fundament før man starter med fullstendige øvelser, og det gjelder ikke bare i innlæringen, men gjennom hele livet til hundene, for vedlikehold og videreutvikling i tillegg til nyinnlæring.

 

 

Jeg har et "mantra" som jeg trekker frem hele tiden, både for meg selv og for dem jeg trener med - nemlig å tenke og trene i bokser. Så små bokser som mulig, for å gjøre det så tilnærmet umulig som mulig for hunden å gjøre feil, og for å gjøre det så enkelt som mulig for hundefører å belønne det som hunden gjør riktig, og så enkelt som mulig for hunden å forstå våre forventninger. Det handler om å bryte øvelsene ned og forenkle så mye som mulig. Et enkelt eksempel som jeg dessverre ser så alt for ofte er at man setter sammen flere elementer før hunden har fått mulighet til å forstå hvert enkelt moment skikkelig... I meldingstreningen så er det ofte å kjøre en full øvelse uten at hunden har forstått hva som er selve nøkkelen til å låse opp belønningen ute hos figurant, i stedet for å virkelig hjernevaske inn at det KUN er å sitte hos føreren og HOLDE FAST som gjør at figuranten belønner. I runderingen er det de som krever rette utslag, gode fremtrekk, fin lokalisering OG en fin melding, når hunden egentlig burde få tid til å modnes med oppgavene og la momentene sette seg skikkelig først. Jeg pleier alltid å bruke følgende eksempel i slike tilfeller: Hva skjer om hunden har et SUPERT utslag, flott fremtrekk, lokaliserer figuranten fint, plukker bittet og så stopper halvveis inne og slipper bittet... Hva gjør man da? Alt for mange tillater at hunden da plukker opp igjen bittet og så kommer inn til føreren, noe som jeg kjenner at jeg koker av hver gang jeg ser det... Hva skjedde med å lære hunden at den ALDRI skal slippe, slik at man ikke risikerer å få dårlige meldinger senere? Og - hvordan skal da hunden få bekreftet at den flotte utsendingen var akkurat det vi ønsker, at fremtrekket var supert og at måten den plukket bittet på var supert, når hele øvelsen må gjøres på nytt fordi den slapp bittet etter alle de flotte momentene? Hvorfor ikke gjøre det så enkelt at man alltid får belønnet akkurat det man ønsker å belønne?
 

Vel - veldig ofte så ser man seg blind på den ferdige øvelsen, det ser så fint ut når den voksne, erfarne, godkjente hunden gjør det, og man vil så gjerne gjøre det samme, at man glemmer at også den erfarne hunden måtte starte et sted. Man ser ikke veien til sluttmålet, og enda viktigere - man ser ikke viktigheten av et bunnsolid grunnmur i meldingen. Jeg mener bestemt at den eneste forskjellen på en redningshund og "bare en hund", er meldingen... Uten meldingen så har vi ingenting ute på en aksjon å gjøre, og derfor er jeg nok godt over middels opphengt i at denne må være bra. Selv sliter jeg med meldingene - Ask melder på alt vi trener på, og jeg vet at han vil melde, men det vi sliter med er den oversosiale biten, som gjør at meldingene hans kan bli "urene" fordi han forsøker å få figurantene til å gi ham belønningen før han returnerer til meg. Dette er et problem som jeg selv er skyld i, fordi jeg startet treningen til Ask med å kjøre ham rett i belønning på samme måte som jeg gjorde med Odin, uten å ha tatt med i vurderingen hvor ekstremt sosial og intens Ask er. Dette betyr at dette er noe jeg må trene MASSE på, og vedlikeholde opp gjennom hele livet til Ask, og da er vi tilbake til å tenke og å trene i bokser... Små bokser... Virkelig lære ham at det ikke er akseptabelt å støte på figurantene, men bare plukke bittet og returnere ASAP!
 

Det vi gjør er å gå tilbake til trinn 3 i meldingstreningen, sitt hos figurant, få bittet og returner til far. Bare for å fjerne alt annet som kan forstyrre øvelsen. Etter det så varierer vi, løsbitt liggende på bakken slik at han må søke det opp og ikke bare få det presentert, slik at han får et lite sekund til å summe seg før han returnerer. Jeg tenker ALDRI på at "vi må kjøre hele øvelsen for å få masse erfaring i runderinga", fordi jeg vet at om jeg hadde gjort det, så hadde Ask bare fått flere og flere erfaringer på at han får belønning for uvanene sine, som i sin tur vil gjøre det bare vanskeligere og vanskeligere å gå inn og fikse dette senere... Veldig mange glemmer at hunder som lærer raskt også lærer uvaner like raskt, og for slike hunder så er det bare enda viktigere å være helt 100% sikker på at de virkelig VET hva vi forventer og gjør det i stedet for å finne egne løsninger eller tillære seg uvaner som vil komme tilbake og bite oss i rumpa senere i utdannelsen...
 

Det å tenke og trene i små bokser er jo like aktuelt i andre øvelser... Sporene for eksempel, kan brytes ned i masse små elementer, og jo bedre vi blir på å innskrenke rammene for det vi vil trene på og gjøre det så enkelt som mulig for hunden å forstå og få belønning for rett adferd, jo færre repetisjoner trengs det før hunden forstår skikkelig, altså mer effektiv trening, og mer optimal trening! Det er ingen grunn til at vi alltid skal trene på hele øvelsene, og i alle fall ikke dersom vi ikke er 100% sikre på at hunden virkelig KAN alle delmomentene som til sammen utgjør øvelsen, verken i rundering, felt eller spor. Vi må jo trene hele øvelsene opp mot prøver og konkurranser, men utenom det så vil man nesten alltid ha mer igjen for å trene momenter enn hele øvelser, fordi det er ALLTID noe å finpusse på og forbedre! Selv fastholder jeg på de målene som vi har satt for oss selv for året, men allikevel vet jeg at veien dit består minst like mye i å trene momenter som i å trene hele øvelser.