Fredag ettermiddag stoppet jeg på et utmarksbeite like ved heimen og la ut et spor til lørdags morgen. Det ble ca 300 meter, med både svinger og vinkler, to gjenstander pluss slutt. Terrenget var jo stort sett det samme, men med litt variasjoner der jeg hadde gått litt opp i bakken med høyere gress, og der selve beitemarka var vasstrukken og myrete. Sporet var lagt ut kl 4 på ettermidagen, og klokken 9 neste morgen satte vi igang. Det hadde ikke vært minusgrader iløpet av natten, så det hadde nok vært litt fordamping hele tiden, men Ask fant raskt sporet og gikk avgårde i et rolig og fint tempo. Tok vinkelen fra beitemarka og opp i skråningen presist og fint, og gikk rett på første gjenstand. Fikk en kjapp belønning og så var det tilbake på sporet. Andre gjenstand gikk også supert, og så ble det litt økning på farten frem mot slutten, men allikevel ikke så mye at det gikk ut over nøyaktigheten. Det er tydelig å se alt alt arbeidet jeg har gjort med mikroskopiske gjenstander/nedgravde gjenstander og raske gjenstander etter spisse vinkler har gitt resultat, så det er noe vi kommer til å fortsette med fremover.
På fellestreningen så utstyrte jeg to sporleggere med 4 gjenstander hver, for anledningen "fargekodede" gjenstander (en sort og en grå sokk i biter) og instruerte dem om følgende: Jeg ville ha 2 stk helt ukjente kilometersspor, og det eneste kriteriet mitt var at de skulle krysses, men hvor mange ganger de krysset hverandre ville jeg ikke vite.
Etter 2 timer så gikk vi det første sporet. Her ble det ikke oppsøk, siden Ask tok sporet allerede på vei over gjerdeklyveren. Vi dro avgårde og plukket alle 4 sorte gjenstandre pluss slutt uten at jeg merket noe til kryssingen(e). Like før slutten måtte jeg løfte ham over ei grind (var piggtråd på gjerdet, så selv om han sikkert kunne hoppe selv så ville jeg ha litt kontroll akkurat der.) Sporadferden var intens men allikevel veldig nøyaktig, og selv om det gikk fort så var det ikke full-fart-trekkhundløping slik vi har slitt med tidligere. Jeg fokuserte 100% på å se på hvor jeg skulle plante føttene, og fulgte dermed blindt etter Ask uten å gjøre meg opp egne formeninger om hvor sporet gikk, og det viste seg at var en lur ting (hvem skulle trodd...).
Ytterligere to timer gikk, og så var det på tide å ta spor nummer to. Dette var vanskeligere av to grunner - det var eldre OG det inneholdt to kryssinger av Ask og meg, og de kryssingene hadde han jo fått belønning for å følge tidligere. Vi startet med oppsøk og fikk fin sporutgang, og plukket også her alle gjenstander og slutt uten problem. Ved den første kryssingen sjekket han ut det andre sporet etpar meter, men der merket jeg en markant forskjell i lina, så det var veldig lett å lese at det var et utsjekk og ikke sporet. Jeg ble stående og lot ham sjekke det ut, og han gikk raskt tilbake til sporet og fortsatte. Den andre kryssingen merket vi ikke noe til, og også her bar det rett på slutten og full belønning. Alt i alt superfornøyd med både sporgåingen, tempoet og nøyaktigheten, og ikke minst fornøyd med at jeg ikke begynte å tenke for mye selv. Jeg bare gikk bak og belønnet når han leverte gjenstander, og det var det. Det kan nesten virke som om det begynner å gå opp et nytt lys for den tobeinte delen av ekvipasjen, så med litt mer trening så kan jeg kanskje komme meg opp på hundens nivå, og da kan vi snakke om å begynne å gjøre en jobb for redningstjenesten.
På vei hjem fra treningen la jeg ut et nytt over-natta-spor i en skog like ved hjemme, Vær og føreforhold gjorde at dette bare ble ca 200 meter (tenkte at det ville bli vanskelig nok med det været som var meldt, og søndag morgen, etter 17 timer med sterk vind og kontinuerlig regn, sludd og hagl, så viste det seg å være veldig vanskelig. Vi kom oss gjennom, men det gikk veldig sent og med en skikkelig høy snuse-frekvens i forhold til farten. Alle gjenstander ble plukket, og selv om det ble etpar vanskelige steder med en del sirkling og søk når han mistet sporet de stedene det var helt vasket bort, så måtte vi si oss fornøyde nok til å feire med en fin fjelltur.
Søndag ettermiddag ble det noen spor på stadion sammen med Stig. Masse underlagsskifter, vinkler og kryssinger, og selv om deler av sporet var litt rotete (gikk over 2 av 14 gjenstander) så var flertallet av vinkler helt spot on, og det var en svært fornøyd ekvipasje som tok kvelden etter dette. Alt i alt en super helg som gav meg mye lærdom og følelsen av å være et lite steg nermere sporprøven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar