Mørkerundering

Denne onsdagen var det meldingstrening igjen, og da med et moment som var helt nytt for Ask, det var nemlig helt mørkt når vi satte igang.

Det finnes en stor ulempe med å trene løsbittmelding i mørket, og det er all den tiden som går med på å lete etter bittet som hunden slipper/mister, enten på vei inn med melding eller på vei ut til figuranten igjen, Det finnes to måter å unngå denne letingen på, og det er enten å konsekvet plukke ut løsbittet når hunden kommer inn med melding, eller å konsekvent ALDRI gjøre det. Jeg har valgt den siste, og det betyr altså for Ask at han skal ha med seg bittet inn til meg (om han mister det på vei inn så bråsnur han og plukker det opp igjen før han kommer inn) men også at han skal holde det fast helt til han får belønningen ute hos figuranten. Jeg fikk et supert bevis på hvor godt det er befestet hos ham når han på et av de siste slagene under treninga igår snubla og mista bittet på vei ut på påvisning, og bråstoppet, plukket det opp igjen og forsatte påvisningen med bittet. Grunnen til at jeg valgte akkurat den metoden er fordi jeg tidlig så at Ask var veldig løs i bittet når det gjelder å hente/apportere gjenstander (det er vel ganske normalt for en jaktretriever som ikke skal knuse byttet den henter), så her måtte vi bare jobbe MED det som utgangspunkt istedetfor å jobbe MOT det... I drakamp/kamplek slipper han aldri, og kjevene er helt låst på leken, men når han bare skal bære bittet så er det noe litt annet. Uansett så har jeg fått bekreftet ut fra det jeg ser på trening at valg av metode har fungert veldig bra.

Vi kjørte tilsammen 10 slag med melding, han løper tilnærmet snorrett ut der jeg sender ham, lokaliserer figurantene fint, plukker bittet umiddelbart, og selv om han er litt motvillig til å forlate dem uten noen forsøk på lek, så kommer han i to-hundre-og-nitti inn igjen med bittet (med godt fremtrekk) og samme fart ut på påvisning igjen, så det med å forlate figurant med bittet ser ut til å gli bedre og bedre når han får mer erfaring med det. Jeg må enda kalle ham inn så snart jeg får beskjed på radioen (min egen radio denne gang Tone!!! ;-) ) om melding, men med den utviklingen og læringskurven han har hatt til nå så tviler jeg på at det er særlig lenge til han returnerer uten å trenge den innkallingen, og når det er på plass så kan vi begynne å snakke ukjente oppgaver. Det som er ekstra morsomt med det er at jeg trodde at jeg hadde lagt meg en litt vel ambisiøs plan for progresjon i treningen, men ser jo nå at vi har sprengt den planen for lenge siden og ligger langt "foran skjema".

Planen videre blir mer generalisering av melding i flere forskjellige settinger, samt fortsatt fokus på spor på hardt underlag og korridorer/felt. Målsetningene for disse er: Melding - få inn en umiddelbar retur til meg med bittet, Spor - få opp nøyaktigheten og ned nølingen når vi går fra mykt underlag til asfalt, Felt - umiddelbar retur med gjenstandene uten innkalling. Når disse tingene er på plass og godkjent ev meg (min egen største kritiker), så begynner det skikkelige treningen og de skikkelige utfordringene med ukjente spor og sporleggere, ukjente oppgaver i runderingsløypa og ikke minst de lange vurderingene om når vi skal sette på fastbittet.