mandag 23. juni 2014

Rundering på Bue

Lørdagstreninga denne helgen var satt opp på Bue. Selv om vi var siste ekvipasje fremme, så ville de andre ha overtråkket terreng, så vi ble førstepar ut.

Første økta startet med 4 funn. Flott fart ut, fine og rette slag, og veldig fine meldinger. Vi så ørlitegranne antydninger til sosialmodus de to gangene der Herman satt nede i terrenget på en slik måte at han var å oppfatte som liggende figurant, noe vi ikke har trent på enda, men det var nok å vise hånden som et avstandssøkende signal og så returnerte Ask fint inn til meg med melding. Jeg klarte også å la være å kalle ham inn når han plukket bittet, så alt går veldig bra med meldingsbiten nå.

Vi kjørte videre med 3 tomslag før et funn på gående figurant. Her ble han gående sammen med Morten en liten stund før han returnerte til meg med melding, men det gikk veldig greit og en bra melding allikevel. Vi kjørte litt flere tomslag før vi avsluttet etter omtrent 600 meter med figurant i tre. Dette var første gang vi har trent melding med fastbitt på figurant i tre (tidligere har vi brukt løsbitt som figuranten har sluppet ned til ham med en gang Ask lokaliserte figuranten), så det at løsbittet ikke kom dalende gjorde at vi fikk ei nydelig halsmelding før han returnerte. Første gang så hadde imidlertid fastbittet løst ut, så da festet jeg det og sendte på nytt, og denne gangen kom han fint inn med meldingen. Veldig bra økt, god intensitet og alle slagene var rette og fine. (Ikke alle var 90 grader ut fra midelinja, men han gikk beint og fint ut i den retningen skuldrene mine var vendt, så de slagene som var litt skjeve var utelukkende min "feil".

Økt nummer to ble en ukjent oppgave på 500 meter. Veldig fint søk og fine funn. Etter funn av siste fig, så kjørte jeg etpar tomslag til og avsluttet med et funn i underkant av 600 meter. Også her veldig fin melding, men jeg ser nå forskjellen på de gangene jeg vet at det er tomslag og de gangene alt er ukjent. Jeg er nok litt lettere å lese enn jeg skulle ha ønsket, eller så er Ask bare veldig god på å lese meg, men uansett så gikk han fint ut (med noen stopper der jeg kunne avstandskommandere ny "rundér!" og sende ham dit jeg ville) og søkte veldig bra. Når vi var ferdige tok han likegodt flere tomslag på tilbakeveien også, så han mente helt tydelig selv at han ikke var ferdig men kunne ha fortsatt mye lenger!

Alt i alt en helt super dag som virkelig gav meg en god boost av motivasjon. Vi kommer til å jobbe med å strekke runderingen på det mentale planet en del (dvs jobbe opp belønningen enda mer, siden jeg ser at det er enkelte figuranter han ikke liker å leke med - de blir kanskje ikke fysiske nok/legger nok i drakampen, så jeg må selv forklare og kanskje også vise hvordan figurantene skal belønne bedre, samt bruke godbit som belønning hos de figurantene som jeg vet at han ikke leker så godt med (enda).), I tillegg blir det litt fokus på spor og felt fremover (fortsatt). Vi må jobbe opp konsentrasjonen på gamle og vanskelige spor, av typen over-natta-spor og jobbing på mindre fertbilder, samt få alle momentene i feltet sammen slik at alt fungerer like bra samlet som hver for seg slik de gjør i momenttreningen.

Fjelltur og utmarsj

I helgen var det treningsfri og fjelltur som stod på programmet. Jeg dro med meg Stig og Bodil på tur, og siden Gry trengte en utmarsj, så ble vi 4 stykker som skulle vandre avgårde. Målet var Røssdalen, det flotteste området på hele sørvestlandet. For å få startet tidlig på lørdags morgenen, så møttes vi fredagskvelden og gikk inn til en gammel slåttevoll der vi campet under åpen himmel. Vi laget oss et båd og stekte pannakaker og kokte kaffe, og med unntak av et lite besøk fra noen nyskjerrige kyr med en kalv, så oppførte hundene seg eksemplarisk og vi koste oss masse.

Lørdag morgen bar det videre oppover Røssdalen og indradalen, og etter 5-6 timers marsj (med noen gode bade- og spise-pauser innlagt) så var vi fremme ved Ernsttjørna hvor vi laget oss en leirplass for natta.

Søndagen bar det opp fjellsiden for retur til bilene via Vinddalen. Vi fikk en fantastisk flott tur i omtrent så mye variert terreng som det er mulig å finne, og alle hundene var gode og slitne når vi kom oss hjem.
Ask har imidlertid en særdeles effektiv hurtiglading når han bare er slitt ut fysisk og ikke mentalt, så allerede dagen etter ble jeg vekket av en utålmodig hund som ville ut og bade. Det er tydelig at han har blitt godt vant med lange turer, så den påfølgende uken ble brukt til litt passivitetstrening bare for å lære ham at det ikke nødvendigvis trenger å skje noe HVER dag.








tirsdag 10. juni 2014

pinsetrening

Pinsehelgen ble satt av til å terpe litt mer på melding og rundering, og etter etpar økter så begynner det å se riktig så bra ut. Fikk utstyrt figurant Stig med kamera for å få sett hvordan meldingen foregår der ute, og må si at jeg ble positivt overrasket!



Andre økt, mens vi ventet på at sporene våre skulle bli gamle nok, ble ei litt mer utfordrende søksøkt, og her jobbet både Ask og Mira supert i ruinhaugene.
Ask gav seg ikke før han var helt fremme hos figuranten, som var rimelig vanskelig å lokalisere, og meldte fint selv om jeg stod like ved. Han måtte få beskjed om å komme helt ned og inn til meg med meldingen, siden han så at jeg stod 5 meter fra og kunne se både ham og figuranten, men han var ikke vanskelig å be heldigvis.



Etter disse øktene så var det på tide med spor. Stig hadde lagt et for meg, ca 400 meter, og som hadde rukket å bli ca 4 timer. Starten fulgte en sti (hjulsporet til en hogstmaskin) over stokk og stein (bokstavelig talt) et stykke før det bar videre over gress, myr og barnålsunderlag. Fullt drag i lina hele tiden og rett på slutten (selv om far ble litt i tvil en liten stund - mest sånn "stig kan da ikke ha gått gjennom den myra der med joggesko!?!", men det viste seg at det var lurest å bare stole på hunden allikevel).

Alt i alt en super søndagsøkt for oss, som ble avsluttet med bading når vi kom hjem. Tror nok at begge var like fornøyde når kvelden kom!

Søndagen ble startet med en joggetur over fjellene inn til stranda ved Flassavannet, hvor Cecilie og Click ventet. Her ble det bading og noen korte men veldig gode økter med søksutvikling og dirigering (mest bading da, etpar timer i vannet totalt sett) resulterte i en veldig sliten hund når vi kom hjem. Nå skal det bli noen dager med "hvile" og restitusjon, bare noen små mentaltrenings-økter uten de store fysiske utskeielsene for Ask sin del, slik at han får hentet seg inn igjen til helgen.

mandag 9. juni 2014

Treningssamling i Sokndal

Som tittelen sier så har vi vært på treningssamling. Forrige helg for å være eksakt, men i og med at jeg sleit med å skille de forskjellige øktene og dagene fra hverandre (kombinert med alt for lite tid til blogging) så har det tatt litt tid å få dette ned på papir.
Vårt fokus denne helgen var spor og felt, så det var i store trekk det dagene gikk med på.

Torsdag:
3 korridorer med 2 gjenstander i hvert. Her var jeg godt fornøyd med intensitetog søksiver. Ask lokaliserer og plukker fint, selv når gjenstandene var veldig godt gjemt og måtte graves frem. Noe å utsette - slipper litt tidlig på innkomsten, må bli mer konsekvent på avleveringen - trener dette som eget moment fremover.
1 spor, ca 5-600 meter på snaufjell, 2 timers liggetid (etter Morten) - VELDIG bra - fullt drag i lina uansett underlag, lot seg ikke forstyrre når sporet gikk helt i vannkanten, selv om det var varmt og han ELSKER å bade.

fredag:
gjenstandsmarkering/små felt - søker fint, lokaliserer og apporterer (veldig små gjenstander) veldig fint. Litt bedre avlevering nå enn gårsdagen.
1 spor, ca 1 km, ca 2 timer gammelt. Fullt drag i lina uansett underlag/underlagsskifter. Vi hadde to sportap, men det var veldig lett å se på adferden til Ask når han var på spor og når han var i oppsøksmodus, så alt jeg behøvde å gjøre var å stoppe opp og stå helt stille og gi ham line og tid nok til å utrede sportapet selv. Når han fant tilbake til sporet igjen så var det ingen tvil og da var det bare å løpe på.

lørdag:
1 langspor 1,3 km, 3 timer, 2 gjenstander pluss slutt (etter Kjell Ove). Her fant vi første gjenstand, men gikk over nr to og 3 (slutten). I stedet gikk han sporet helt tilbake til bilen til Kjell Ove og vi avsluttet der. Når vi etterpå gikk tilbake for å finne slutten, så så jeg at jeg selv hadde vært få cm fra å tråkke på den idet vi gikk rett over, men jeg var for opptatt med å holde meg på beina til å se den (en liten bomullshanske). Det er tydelig at selve sporet er viktigere for ham en gjenstandene, så her må vi trene mer på å få ned farten uten at det går ut over iveren eller intensiteten.
Mens vi ventet på at sporet skulle bli gammelt nok, så ble det gjenstandsmarkering/apportering på bittesmå gjenstander i små felt. Ask søker intenst og fint, apporterer bra. holder for det meste fint, men litt løs i bittet på små gjenstander. Det er tydelig at det hjelper å være konsekvent i innlæringen her på samme måte som ved alle andre momenter – hvem skulle ha trodd… J

På slutten av dagen fikk jeg et generalprøvefelt. Han var tydelig veldig sliten og satt ut av varmen, for farten og intensiteten var et stykke under normalen, men han jobbet flott innenfor feltet og fant 3 av 4 innenfor tiden. Imidlertid så slapp han den tredje gjenstanden og måtte ha en apport-kommando for å plukke og avlevere den, så hadde det vært en prøve så hadde det blitt en stryk der. Vi får satse på en del mer trening i ikke bare korridorer men også fulle felt for å få dette helt på plass før en prøve (til høsten).

søndag:
3 korte spor, ca 2-300 meter, inn på, langs og av tråkkede stier. Ca 3 timer gamle - litt kluss inn på stien, gikk fint spor både i terrenget og inn på stien, men ble forstyrret av blodfersk kryssing av turgåer med hund, så det ble litt rot der sporlegger hadde gått av stien igjen.
Helt på tampen så fikk vi ei lita økt med meldingstrening, med mål om å fjerne alle forsøk på sosialt tull før retur med melding. Nå har vi kommet så langt at han bare trenger en liten påminnelse i form av en arm foran ansiktet på sittende figuranter som et avstandssøkende signal, og så plukker han bittet kjapt og fint og returnerer selvstendig og raskt inn til meg. Vi kjører enda litt flere slike økter fremover nå og introduserer flere figuranter og flere settinger, men det ser ut til at han endelig har klart å knekke koden her og ikke lenger forventer å få gå rett i lek hos figurantene.



Selvsagt var ikke samlinga utelukkende trening – det sosiale er jo også et viktig element for trivselens del. Det ble tid til mye hyggelig samvær, mange gode samtaler (og etpar tullete diskusjoner) etter middag på kveldene, og med et innslag av lokale cowboyhelter i en 50-årsdag, så ble lørdagskvelden hysterisk morsom, og som andre har sagt før meg – Haua (Hauge i dalane) vil ALDRI bli det samme! Så da er det bare å håpe på to ting: At vi får lov til å komme tilbake igjen neste år, og at Sokndølingene ikke har et års hukommelse! ;-)