Lørdag og egentlig NRH-dag, men siden helgen var booket full av husarbeid i eget og andres hus, så ble det bare litt sportrening på egenhånd. Heldigvis hadde Stig samme "problemer" sånn tidsmessig, så vi gikk sammen og fikk ei kort og effektiv trening sammen allikevel.
På fredagen så stoppet jeg i et skogholt midt i Ålgård på vei hjem fra jobb og la ut noen spor. 2 til Stig og Mira, og det som egentlig skulle være 3 korte spor til Ask. Når 17 timer var gått og lørdagsmorgenen var der, så ble de 3 korte sporene til Ask raskt omdannet til et langt et, men det er jo ikke akkurat noe jeg skal klage over. Totalt ble sporet ca 400 meter, med 2 gjenstander (bruskorker) pluss slutt (kong). Underlaget var gress/løvskog, og størstedelen av sporet gikk på et tykt underlag av tørt løv. Etter ca 20 meter, så gikk vi rett inn i ei skikkelig fertgrop med masse helt fersk rådyrskitt, så der ble vi stående og utrede litt, før han dro på videre. Jeg vet jo at det bor en liten flokk med rådyr i denne skogen, så der hadde tydeligvis et av disse brukt sporet vårt som overnattingsplass for natten. Veldig fornøyd med at han gikk videre på sporet på eget initiativ etter utsjekk av rådyrferten. Det tyder på at motivasjonen for spor er høyere enn motivasjonen for vilt, så det gjør meg jo litt tryggere på ham med tanke på dyrekryssinger o.l. i sporene.
Tempoet var behagelig, ikke alt for raskt, men med bra drag i lina allikevel, og nesen gikk på høygir, så intensiteten er det ikke noe å klage på. Begge gjenstandene ble markert og plukket fint, og etter en kjapp belønning valgte han selv å dra på videre, og rett på slutten.
Etter disse sporene dro vi opp til Flassavannet og la ut noen korte spor for hverandre, moment: Oppsøk. Selve sporene var ikke mer enn ca 20 meter før gjenstand, slik at det skulle bli kjapp belønning for å ha slått på rett spor. Vi fikk 3 oppsøk, hvert på mellom 50 og 70 meter, og selv om det ble litt kluss på det siste oppsøket (jeg trodde vi hadde gått over, men Stig og jeg hadde pekt på forskjellig busk som slutten av oppsøket, så når jeg trodde vi var ved slutten så var det fortsatt 30 meter oppsøk igjen, og 10 meter igjen før vi kom til sporutgangen. Dette siste sporet var i tillegg noe lenger, ca 30 meter til første gjenstand og så ca 100 meter før slutt. De to første oppsøkene var helt som det står i læreboka - Ask søkte konsentrert og fint, og slo veldig kontant og valgte rett retning på sporene, så det var ingen tvil når jeg meldte spor der. På det siste så gikk de siste 50 metrene i sterk motvind, og det var tydelig at det var noe vi aldri har trent på før. Med en gang vi vinklet opp og fikk vinden rett i fjeset, så ble det en del surr, med høy nese og en god del virring. Mulig at han hadde overvær av slutten, men det ble en helt annen sporatferd enn det jeg er vant med å se, så jeg var veldig usikker selv før Ask plutselig stod der og markerte på sporslutten. Dette siste sporet gav meg altså en helt konkret ting vi må trene på. Vi har tidligere vært veldig nøye på at sporene må gå i medvind for å unngå overværsløsninger, men nå som den oppgaven er tydelig forstått, så er det på tide å trene på motvindsspor også, slik at jeg kan bli tryggere på sporatferden hans i de settingene.
Etter at vi hadde lagt ut oppsøkene, så brukte jeg noen timer på kjøring av et lass med materialer og ting, så dødtiden mens sporene skulle bli noen timer gamle ble brukt effektivt. Når vi var ferdige med alle ærender og klare for å ta oppsøkene, så hadde de blitt ca 3 timer gamle (det begynte jo selvfølgelig å blåse opp samt å regne rett etter at vi hadde lagt dem ut, så de ble litt fortere eldre enn planlagt, men det gjorde jo ingenting.).
Alt i alt en veldig bra spordag, og veldig fornøyd med å ha fått gjennomført så mange økter selv om jeg egentlig ikke hadde tid til å trene. Utrolig hva man får til om man er effektiv nok, og sånn sett er jo sportrening helt supert når man har det travelt, for da har man jo masse som man kan bruke ventetiden til.
mandag 20. oktober 2014
torsdag 16. oktober 2014
Spor (før snøen kommer)
Nå som vi har nådd de målene og bestått det vi skulle bestå iløpet av året, så kan vi fokusere mer på momenter igjen, og nå er det spor som står på tapetet (eller på asfalten da, for å være mer eksakt...).
Momentene vi trener på nå er oppsøk og asfaltspor i urbane strøk, med noen underlagsskifter.
Oppsøkene gjøres enkelt, med spor ut fra vei og sporoppsøk parallelt med veien (ca 5 meter ute i terrenget) og selve sporet er bare max 20 meter før belønning. Til nå så har dette gått veldig bra, med skikkelig kontante påslag, rett vei og rett på slutten hver gang. Vi har kjørt spor fra 1 til 5 timer gamle på denne måten, og oppsøkene har vært fra 10 til ca 60 meter. Vi bruker samme søks-signal som jeg bruker på feltsøk, og Ask jobber konsentrert og fint i søket fra start. Jeg gir ham ca 3 meter line å jobbe i og slipper opp litt mer når han sjekker ut ting, men drar det raskt inn igjen til max 3 meter når vi går videre, og dette fungerer veldig bra, så vi går snart videre til lange og ukjente oppsøk.
Asfaltsporene begynner også å gå bedre når liggetiden går opp til omtrent en time, på ferskere spor enn det blir det veldig høy fart og lite nese, og han blir i tillegg svært vanskelig å lese i og med at nesen da går høyere og han har en tendens til å gå over i trekkhund-modus. Med en gang liggetiden blir litt lenger, så går farten ned og fokuset opp, men ser at vi fremdeles har mye igjen her før vi er der jeg vil at vi skal være ved godkjenning. Det positive er at disse asfaltsporene har gjort at han stort sett hele tiden ignorerer kryssinger, for jeg legger bevisst sporene slik at de blir krysset av alt fra gående og syklende personer, til hunder og biler. (på sporet igår måtte vi stoppe og vente på kryssende bil før vi gikk videre, og det fungerte veldig bra.)
Neste ting blir å trene utholdenhet i sporene, så da må vi også igang med lengre spor. Det fine er at dette kan gjøres parallelt med både oppsøks- og asfaltspor-trening, og med litt meldingstrening og runderings-finpuss innimellom så er vi godt i rute mot neste år og A-prøver, og kan snart begynne å se frem til litt trening i snømåking for viderekomne de par ukene vi kanskje får snø...
Momentene vi trener på nå er oppsøk og asfaltspor i urbane strøk, med noen underlagsskifter.
Oppsøkene gjøres enkelt, med spor ut fra vei og sporoppsøk parallelt med veien (ca 5 meter ute i terrenget) og selve sporet er bare max 20 meter før belønning. Til nå så har dette gått veldig bra, med skikkelig kontante påslag, rett vei og rett på slutten hver gang. Vi har kjørt spor fra 1 til 5 timer gamle på denne måten, og oppsøkene har vært fra 10 til ca 60 meter. Vi bruker samme søks-signal som jeg bruker på feltsøk, og Ask jobber konsentrert og fint i søket fra start. Jeg gir ham ca 3 meter line å jobbe i og slipper opp litt mer når han sjekker ut ting, men drar det raskt inn igjen til max 3 meter når vi går videre, og dette fungerer veldig bra, så vi går snart videre til lange og ukjente oppsøk.
Asfaltsporene begynner også å gå bedre når liggetiden går opp til omtrent en time, på ferskere spor enn det blir det veldig høy fart og lite nese, og han blir i tillegg svært vanskelig å lese i og med at nesen da går høyere og han har en tendens til å gå over i trekkhund-modus. Med en gang liggetiden blir litt lenger, så går farten ned og fokuset opp, men ser at vi fremdeles har mye igjen her før vi er der jeg vil at vi skal være ved godkjenning. Det positive er at disse asfaltsporene har gjort at han stort sett hele tiden ignorerer kryssinger, for jeg legger bevisst sporene slik at de blir krysset av alt fra gående og syklende personer, til hunder og biler. (på sporet igår måtte vi stoppe og vente på kryssende bil før vi gikk videre, og det fungerte veldig bra.)
Neste ting blir å trene utholdenhet i sporene, så da må vi også igang med lengre spor. Det fine er at dette kan gjøres parallelt med både oppsøks- og asfaltspor-trening, og med litt meldingstrening og runderings-finpuss innimellom så er vi godt i rute mot neste år og A-prøver, og kan snart begynne å se frem til litt trening i snømåking for viderekomne de par ukene vi kanskje får snø...
torsdag 9. oktober 2014
Meldingstest etter masse halsing
Onsdagstrening denne uken hadde et fastsatt mål - Se om Ask fremdeles ville melde fint med bringkobbelet etter ei helg med bare halsmelding og ruinsøk på ResQ. Vi startet treninga med ei melding på Henning med to barn som stod litt lenger fremme på midtlinja. Her var han bare inne og plukket bittet helt fint uten noen tegn til sosiale ritualer eller antydning til å gå i hals, men når belønninga her "bare" var godbit, og han i tillegg fikk ferten av første figurant rett i nesen, så ble påvisningen bare rett ut for å si hei, før han fortsatte ut på neste fig. Linnea hadde lagt seg helt flatt på magen langs et tre, så her ble det et hopp over henne med 4-5 kraftige bjeff (mens han stod med forbeina oppå henne), før han plukket bittet og kom fint inn med det. På påvisningen så tok det litt lenger tid enn Ask syntes var nødvendig med å få gravd frem biteskinnet, så da ble det standhals helt til belønningen kom, noe som i og for seg var helt ok, siden jeg ikke kjørte påvisning i line slik som jeg pleier, men lot ham løpe i forveien.
Neste melding på Ritva gikk helt fint uten noen forsøk på halsing. Han var innom og gav henne et lite suss før han tok bittet og stakk, men så klussa jeg det litt til på midtlinja slik at han slapp bittet og tjuvstarta på påvisninga. Det resulterte i ny melding og denne gangen var det full klaff og han ble sittende og vente på "VIS"-kommando før han dro avgårde.
Vi kjørte to funn til som alle gikk helt supert, før vi avsluttet med et funn av de to jentene til Henning som hadde stukket og ut gjemt seg i skogen. De lå i tillegg helt flatt på bakken, så jeg var litt usikker på hvordan Ask ville reagere på det. Vanligvis så er han veldig intens når figurantene ligger nede, men samtidig så er han veldig rolig og avbalansert rundt barn. Det skulle vise seg at roligheten rundt barn overskygget den intense gleden over figuranter på bakken, for etter å ha snust litt på begge to, så plukket han bittet og kom løpende inn med melding i vill fart. Påvisning og godbitbelønning var en super avslutning på økta. Vi fikk trent på nye meldingsmomenter samtidig som jeg fikk bekreftet at meldingen fremdeles sitter som den skal. Alt i alt en super kveldsøkt.
Fremover blir det et fokus på sporoppsøk og retningsbestemmelse, og så legger vi inn noen runderings- og meldings-økter innimellom. Håpet er en vinter med lite snø i lavlandet slik at vi kan trene barmark hele vinteren og samtidig få nok snø i fjellet til å kunne starte på lavine-utdannelsen også, så fingre og tær krysses fremover mot to-års-dagen nå! :)
Neste melding på Ritva gikk helt fint uten noen forsøk på halsing. Han var innom og gav henne et lite suss før han tok bittet og stakk, men så klussa jeg det litt til på midtlinja slik at han slapp bittet og tjuvstarta på påvisninga. Det resulterte i ny melding og denne gangen var det full klaff og han ble sittende og vente på "VIS"-kommando før han dro avgårde.
Vi kjørte to funn til som alle gikk helt supert, før vi avsluttet med et funn av de to jentene til Henning som hadde stukket og ut gjemt seg i skogen. De lå i tillegg helt flatt på bakken, så jeg var litt usikker på hvordan Ask ville reagere på det. Vanligvis så er han veldig intens når figurantene ligger nede, men samtidig så er han veldig rolig og avbalansert rundt barn. Det skulle vise seg at roligheten rundt barn overskygget den intense gleden over figuranter på bakken, for etter å ha snust litt på begge to, så plukket han bittet og kom løpende inn med melding i vill fart. Påvisning og godbitbelønning var en super avslutning på økta. Vi fikk trent på nye meldingsmomenter samtidig som jeg fikk bekreftet at meldingen fremdeles sitter som den skal. Alt i alt en super kveldsøkt.
Fremover blir det et fokus på sporoppsøk og retningsbestemmelse, og så legger vi inn noen runderings- og meldings-økter innimellom. Håpet er en vinter med lite snø i lavlandet slik at vi kan trene barmark hele vinteren og samtidig få nok snø i fjellet til å kunne starte på lavine-utdannelsen også, så fingre og tær krysses fremover mot to-års-dagen nå! :)
mandag 6. oktober 2014
B ruin og masse påfyll
Denne helgen var det ResQ og ruinsamling som stod på planen, og vi var påmeldt på B-uka.
Vi har trent mye hals i alle tenkelige ruin-miljøer en god stund, og Ask er jo ganske trygg i det meste av miljøer, så forhåpningene var jo der før oppmøte, samtidig som jeg ser på en ruinutdannelse som noe som primært skal være med på å gi meg en mer komplett redningshund, og ikke som et primærmål i utdannelsen. Det var altså med blandede følelser vi troppet opp på fredagen, med et håp om en B-godkjenning men uten prøvenervene jeg normalt sett har. Tanken min var mer "går det så går det, og isåfall er det kjempebra, men går det ikke så har vi allikevel fått MYE lærdom og masse gode erfaringer til å ta med oss til neste forsøk."
Det skulle raskt vise seg, allerede på første økta på lørdag formiddag, der vi søkte i et stort steinbrudd at jeg ikke hadde noe å frykte for hverken søks- eller meldings-biten. Ask forserte steinhaugene uten noe problem, slo på figuranten på god avstand, lokaliserte fint og kom raskt og fint igang med mitraljøse-halsen sin. (jeg har jo vært vant med Rottis-halsing tidligere, og det er en viss tempoforskjell mellom den og Ask sin hals, spesielt "i oppstarten", før han slår over i roligere standhals). Tilbakemeldingen etter første økt var: "Vi har blitt enige om å være ærlige og direkte i tilbakemeldingene, og dette var vanvittig bra, ingenting mer å si!", så jeg kunne ikke være annet enn superfornøyd med vesle pelsknotten.
Økt nummer to var søk inne i et bygg. Her var det mye knust glass på gulvene, så da ble det en helt ny erfaring på oss, nemlig byggsøk i line. Ask brukte litt tid på å komme seg i skikkelig søksmodus, men han lot seg ikke forstyrre av miljøet, rotet, de andre folkene som var med oss (dommerne) eller det faktum at han var i line, så det er jeg kjempefornøyd med. Første fig lå i en haug med rot og var vanskelig å komme til, men med litt hopp og sprett så stod han plutselig på ryggen til figuranten og halset skikkelig selv om jeg stod 4 meter bak og holdt i lina. Ingen tvil om funn, for å si det sånn. Figurant nummer to var gjemt bak en låst dør, og her fikk vi først veldig klare indikasjoner mot døren på motsatt side av gangen, pga ferten slo ned på den siden, men når han fikk summet seg og fikk brukt litt tid på å lokalisere, så la han seg ned med snuten inn et ventilasjonshull nederst på døren inn dit figuranten stod, og jeg fikk liggende gravmarkering med super hals på døren. En tydelig forskjell når han markerte på ferten og når han var helt sikker på at han hadde lokalisert, så når han bare fikk tid til å lokalisere så var det ingen tvil om hvor figuranten var. (bare far holdt kjeft og lot ham jobbe da, noe som var en gjenganger, siden far av og til kan være litt kontrollfreak...) Alt i alt to veldig lærerike og gøye søk i forskjellige miljøer, med tilsammen 3 veldig bra løsninger og markeringer.
Søndagen var det søk inne på resQ, og vi startet med 2 figuranter inne i maskinrommet, som hadde gittergulv mellom 3 etasjer. Først fikk vi et funn nede i en bekmørk kjeller, der jeg måtte sende Ask ned men ikke fikk gå ned selv. Flott melding og supert fokus på fig, og heller ingen reservasjoner mot gittertrapp eller mørket. Etter dette funnet jobbet vi oss videre oppover etasjene. Fredagen hadde vi vært inne og gått i det samme rommet, men da i mørket, og det gikk uten problem, men Ask var litt mer skeptisk i øverste etasje når lyset var på og han så alt under seg. Allikevel søkte han fint og lokaliserte og meldte supert. Når vi skulle ned igjen fikk vi en liten låsing i den øverste gittertrappa, men når vi valgte den andre (identiske) trappa ned så gikk det fint, så ikke godt å si hva det var med akkurat den ene trappa, siden den andre ikke var noe problem...
Neste funn var (eller skulle iallefall være) ganske utilgjengelig inne i en labyrint av rørgater (også i mørket). Ask startet med å løpe opp en etasje (i ei ny gittertrapp), men kom raskt ned når jeg ropte og gikk så i søk med stor intensitet inne i den mørke labyrinten. Når halsen kom, så fikk jeg lov til å gå inn, og der hang Ask med forbeina over noen rør og bakbeina på andre siden uten bakkekontakt, og halset rett inn i øret på stakkars Kjetil. Den utilgjengelige figuranten var visst ikke sååå utilgjengelig allikevel. ;-) Nok et supert søk, og en veldig bra tilbakemelding og fornøyd hund og fører.
Økt nummer to var søk ute på industriområdet, og momentene var utilgjengelige figuranter under bakken (nede i en kum) og helt utilgjengelig (oppe på et tak). Kort fortalt veldig fine søk og fine meldinger, så da var B-godkjenningen i boks. Både hund og fører var stolte og fornøyde, og når vi i tillegg tok en feltsøksprøve rett etter samlinga og fikk bestått på den etter det Frode kalte et veldig fint feltsøk, så var helgen komplett, og det ble en super motivasjons-boost som gav masse inspirasjon og faglig påfyll for veien videre, både mot godkjenning Ettersøk og Ruin.
Vi har trent mye hals i alle tenkelige ruin-miljøer en god stund, og Ask er jo ganske trygg i det meste av miljøer, så forhåpningene var jo der før oppmøte, samtidig som jeg ser på en ruinutdannelse som noe som primært skal være med på å gi meg en mer komplett redningshund, og ikke som et primærmål i utdannelsen. Det var altså med blandede følelser vi troppet opp på fredagen, med et håp om en B-godkjenning men uten prøvenervene jeg normalt sett har. Tanken min var mer "går det så går det, og isåfall er det kjempebra, men går det ikke så har vi allikevel fått MYE lærdom og masse gode erfaringer til å ta med oss til neste forsøk."
Det skulle raskt vise seg, allerede på første økta på lørdag formiddag, der vi søkte i et stort steinbrudd at jeg ikke hadde noe å frykte for hverken søks- eller meldings-biten. Ask forserte steinhaugene uten noe problem, slo på figuranten på god avstand, lokaliserte fint og kom raskt og fint igang med mitraljøse-halsen sin. (jeg har jo vært vant med Rottis-halsing tidligere, og det er en viss tempoforskjell mellom den og Ask sin hals, spesielt "i oppstarten", før han slår over i roligere standhals). Tilbakemeldingen etter første økt var: "Vi har blitt enige om å være ærlige og direkte i tilbakemeldingene, og dette var vanvittig bra, ingenting mer å si!", så jeg kunne ikke være annet enn superfornøyd med vesle pelsknotten.
Økt nummer to var søk inne i et bygg. Her var det mye knust glass på gulvene, så da ble det en helt ny erfaring på oss, nemlig byggsøk i line. Ask brukte litt tid på å komme seg i skikkelig søksmodus, men han lot seg ikke forstyrre av miljøet, rotet, de andre folkene som var med oss (dommerne) eller det faktum at han var i line, så det er jeg kjempefornøyd med. Første fig lå i en haug med rot og var vanskelig å komme til, men med litt hopp og sprett så stod han plutselig på ryggen til figuranten og halset skikkelig selv om jeg stod 4 meter bak og holdt i lina. Ingen tvil om funn, for å si det sånn. Figurant nummer to var gjemt bak en låst dør, og her fikk vi først veldig klare indikasjoner mot døren på motsatt side av gangen, pga ferten slo ned på den siden, men når han fikk summet seg og fikk brukt litt tid på å lokalisere, så la han seg ned med snuten inn et ventilasjonshull nederst på døren inn dit figuranten stod, og jeg fikk liggende gravmarkering med super hals på døren. En tydelig forskjell når han markerte på ferten og når han var helt sikker på at han hadde lokalisert, så når han bare fikk tid til å lokalisere så var det ingen tvil om hvor figuranten var. (bare far holdt kjeft og lot ham jobbe da, noe som var en gjenganger, siden far av og til kan være litt kontrollfreak...) Alt i alt to veldig lærerike og gøye søk i forskjellige miljøer, med tilsammen 3 veldig bra løsninger og markeringer.
Søndagen var det søk inne på resQ, og vi startet med 2 figuranter inne i maskinrommet, som hadde gittergulv mellom 3 etasjer. Først fikk vi et funn nede i en bekmørk kjeller, der jeg måtte sende Ask ned men ikke fikk gå ned selv. Flott melding og supert fokus på fig, og heller ingen reservasjoner mot gittertrapp eller mørket. Etter dette funnet jobbet vi oss videre oppover etasjene. Fredagen hadde vi vært inne og gått i det samme rommet, men da i mørket, og det gikk uten problem, men Ask var litt mer skeptisk i øverste etasje når lyset var på og han så alt under seg. Allikevel søkte han fint og lokaliserte og meldte supert. Når vi skulle ned igjen fikk vi en liten låsing i den øverste gittertrappa, men når vi valgte den andre (identiske) trappa ned så gikk det fint, så ikke godt å si hva det var med akkurat den ene trappa, siden den andre ikke var noe problem...
Neste funn var (eller skulle iallefall være) ganske utilgjengelig inne i en labyrint av rørgater (også i mørket). Ask startet med å løpe opp en etasje (i ei ny gittertrapp), men kom raskt ned når jeg ropte og gikk så i søk med stor intensitet inne i den mørke labyrinten. Når halsen kom, så fikk jeg lov til å gå inn, og der hang Ask med forbeina over noen rør og bakbeina på andre siden uten bakkekontakt, og halset rett inn i øret på stakkars Kjetil. Den utilgjengelige figuranten var visst ikke sååå utilgjengelig allikevel. ;-) Nok et supert søk, og en veldig bra tilbakemelding og fornøyd hund og fører.
Økt nummer to var søk ute på industriområdet, og momentene var utilgjengelige figuranter under bakken (nede i en kum) og helt utilgjengelig (oppe på et tak). Kort fortalt veldig fine søk og fine meldinger, så da var B-godkjenningen i boks. Både hund og fører var stolte og fornøyde, og når vi i tillegg tok en feltsøksprøve rett etter samlinga og fikk bestått på den etter det Frode kalte et veldig fint feltsøk, så var helgen komplett, og det ble en super motivasjons-boost som gav masse inspirasjon og faglig påfyll for veien videre, både mot godkjenning Ettersøk og Ruin.
Abonner på:
Innlegg (Atom)