Lørdag denne uken bar det avgårde til Holmavatn for å rundere, sammen med Cecilie, Beate og Stig. Terrenget var åpent og fint (nesten som på Tjørn, bare litt mer myr og gjørme) så det var en utmerket løype for å se hvordan Ask jobber når han runderer.
Vi startet med to funn, så ble det en variasjon mellom funn og tomslag. Totalt ble det ikke mer enn ca 400 meter, men når flere av tomslagene ble godt hundre meter dype og han måtte jobbe ganske heftig for å lokalisere figurantene samtidig som han skulle melde, så var det nok til at han ble litt sliten og ukonsentrert mot slutten, så vi gav oss mens leken var god på økt nr 1.
Økt nr 2 var enkle meldingsmomenter, stående figurant gjemt i skogen, (det som skulle ha vært) en utilgjengelig figurant oppe på et tak, og så en liten gruppe. Jeg ser mye av det samme på momentene her som når vi trener melding i f.eks Ølbergskogen - hvis momentene fører til at det blir vanskelig å lokalisere figuranten, så er det mye vanskeligere å forlate figuranten enn om det bare er rett ut og plukke bittet, men på meldinga på figuranten på taket og på gruppen, så så jeg at det gikk veldig raskt før han returnerte. (på taket måtte han først finne seg en passende vei ned igjen før melding, men på gruppen var det nesten umiddelbar retur med bittet før jeg engang fikk plystret ham inn.)
Det jeg ser etter disse meldingsøktene er at jo mer han må jobbe for å finne, desto mer tennt blir han, noe som resulterer i at han blir motvillig til å forlate figuranten og at det ofte blir en tjuvstart på påvisningen for å komme seg tilbake til figuranten så raskt som mulig. Det blir også en del tygging på bittet, spesielt når han kommer inn for å gå på plass, så da trakk vi ut de momentene og søndagens økt etter en liten fjelltur ble melding på gjenstand der vi fokuserte på sitt på plass og vent på vis-kommando før påvisning.
Det er veldig greit å "tørrtrene" dette på gjenstander, siden han da har forventningen av at belønningen kommer fra meg, og så får vi bare håpe at jeg får hjernevasket inn dette så godt at det også smitter over på generaliseringen på figuranter. (vi må selvsagt terpe det inn på figuranter også, så det kommer til å bli litt fokus på korte meldings-økter på akkurat disse momentene fremover).
søndag 23. februar 2014
torsdag 20. februar 2014
Teig med melding på ett-årsdagen
Onsdagstrening på Orrestranda, og for første gang i menneskets historie så var det helt vindstille der ute, og vi måtte ty til lightere for å kunne spore noe som helst bevegelse i lufta.
Siden jeg skulle trene melding og ønsket å ha det (noenlunde) lyst, så ble vi førstepar ut. Gry, Kjell Ove og Frode ble armert med hvert sitt løsbitt og en halv pannekake hver (Gutten måtte jo få kake på bursdagen sin...) og gikk avgårde for å gjemme seg. Når jeg fikk beskjed om at de var på plass så startet vi søket, og ikke et brøkdels sekund etter at jeg hadde gitt "pass på!"-kommandoen, så var det ikke mer å se til Ask enn to små lys i høy hastighet langt ute i teigen. Jeg tror at vi fremover skal begynne å ha en figurant like etter starten av søket også, slik at han ikke bare søker på så stor avstand, men lærer seg at det kan være figuranter like ved meg også. Det er litt av det samme som jeg har sett i feltsøket - Han søker veldig fint ytterste delen (3/4) av feltet, men hopper ofte over de første metrene. I en teig så er det jo vel og bra at han søker selvstendig og har en stor comfortsone, men det er jo en stor fordel om han holder seg såpass nær meg atjeg lett kan se hvilke områder han har dekket/ikke dekket. Når det er lyst og "öppnad landskap" så har jeg jo grei kontroll, men i mørket, i skikkelig drittvær eller i tett terreng så er det ikke så lett å vite hvor han er til alle tider, og da er det straks vanskeligere å se hvilke områder han har søkt av skikkelig. Uansett - vi forsøker oss nå med gjenstander like etter starten i feltet, og det ser ut til å funke, så kanskje figurant helt i starten av teigen også kan være en ide. Det skal iallefall testes ut fremover.
Det gikk ikke mange sekundene fra Ask stakk til jeg fikk beskjed på radioen om melding på Gry, og med etpar plystrekommandoer (mer for å si ifra at "her er jeg", enn "kom hit", så kom Ask løpende inn med melding, og fikk en rask og fin (og lang) påvisning. Vi fortsatte søket og etter en liten stund var det ny melding på Kjell Ove. Her hadde han måttet jobbe en del for å lokalisere Kjell Ove, og som vanlig så er han mindre og mindre villig til å forlate figurantene jo hardere han har måttet jobbe for å finne dem. Når Kjell Ove reiste seg opp og ble passiv så returnerte han fint med meldingen og fikk påvise og rett i pannekakebelønning!
Etter intens jobbing og to funn med melding (som medførte mye mentalarbeid for knotten) så begynte han å bli litt sliten underveis mot tredje funn, og søkte nærmere meg helt til han kom inn i fertssonen. Den siste meldinga ble (heldigvis, sånn sett) nokså kort, så han fikk seg en erfaring på at det kunne være folk å finne nær far også. Det som var veldig gøy å se var hvordan farten tok seg opp når han fikk ferten av Frode, og den bare økte på på innkomsten med bittet og på påvisningen var det nesten lavtflyving mer enn løping, så det er ikke noe å si på figurantinteressen.
Jeg ser at grunnarbeidet med sosialiseringen og søkstreningen kombinert med lydigheten og apport-treningen har gitt veldig gode resultater, for nå har vi altså kommet til det punktet at vi kan kjøre ukjente oppgaver i teig med fine meldinger, så da er det vel snart på tide å begynne med noe av det samme i runderingsløypa...
Det vi imidlertid må jobbe mer med er hold-fast løsbittet. Det fungerer helt fint når vi trener det som et eget moment, men når han er supertennt etter funn av figurant, så er det en del tygging på det. Vi skal gå noen steg tilbake på akkurat dette og hjernevaske inn at bittet IKKE skal tygges på, så skal vi se om det kan få bort en del av tyggingen. Så lenge han ikke slipper så er det jo ikke det store problemet, men tyggingen kan jo raskt gjøre at han mister bittet, som igjen kan skape unødvendig kluss i meldinga, spesielt når han er sliten og har gått lenge i søk, så det kommer jeg til å legge ned et lite stykke arbeid i å få på plass fremover.
(forsøkte også å få filmet litt av søket og meldingene, men det ble så fort mørkt at det jeg satt igjen med var 15 minutter med svart skjerm og litt plystring og snakking på radioen...)
Siden jeg skulle trene melding og ønsket å ha det (noenlunde) lyst, så ble vi førstepar ut. Gry, Kjell Ove og Frode ble armert med hvert sitt løsbitt og en halv pannekake hver (Gutten måtte jo få kake på bursdagen sin...) og gikk avgårde for å gjemme seg. Når jeg fikk beskjed om at de var på plass så startet vi søket, og ikke et brøkdels sekund etter at jeg hadde gitt "pass på!"-kommandoen, så var det ikke mer å se til Ask enn to små lys i høy hastighet langt ute i teigen. Jeg tror at vi fremover skal begynne å ha en figurant like etter starten av søket også, slik at han ikke bare søker på så stor avstand, men lærer seg at det kan være figuranter like ved meg også. Det er litt av det samme som jeg har sett i feltsøket - Han søker veldig fint ytterste delen (3/4) av feltet, men hopper ofte over de første metrene. I en teig så er det jo vel og bra at han søker selvstendig og har en stor comfortsone, men det er jo en stor fordel om han holder seg såpass nær meg atjeg lett kan se hvilke områder han har dekket/ikke dekket. Når det er lyst og "öppnad landskap" så har jeg jo grei kontroll, men i mørket, i skikkelig drittvær eller i tett terreng så er det ikke så lett å vite hvor han er til alle tider, og da er det straks vanskeligere å se hvilke områder han har søkt av skikkelig. Uansett - vi forsøker oss nå med gjenstander like etter starten i feltet, og det ser ut til å funke, så kanskje figurant helt i starten av teigen også kan være en ide. Det skal iallefall testes ut fremover.
Det gikk ikke mange sekundene fra Ask stakk til jeg fikk beskjed på radioen om melding på Gry, og med etpar plystrekommandoer (mer for å si ifra at "her er jeg", enn "kom hit", så kom Ask løpende inn med melding, og fikk en rask og fin (og lang) påvisning. Vi fortsatte søket og etter en liten stund var det ny melding på Kjell Ove. Her hadde han måttet jobbe en del for å lokalisere Kjell Ove, og som vanlig så er han mindre og mindre villig til å forlate figurantene jo hardere han har måttet jobbe for å finne dem. Når Kjell Ove reiste seg opp og ble passiv så returnerte han fint med meldingen og fikk påvise og rett i pannekakebelønning!
Etter intens jobbing og to funn med melding (som medførte mye mentalarbeid for knotten) så begynte han å bli litt sliten underveis mot tredje funn, og søkte nærmere meg helt til han kom inn i fertssonen. Den siste meldinga ble (heldigvis, sånn sett) nokså kort, så han fikk seg en erfaring på at det kunne være folk å finne nær far også. Det som var veldig gøy å se var hvordan farten tok seg opp når han fikk ferten av Frode, og den bare økte på på innkomsten med bittet og på påvisningen var det nesten lavtflyving mer enn løping, så det er ikke noe å si på figurantinteressen.
Jeg ser at grunnarbeidet med sosialiseringen og søkstreningen kombinert med lydigheten og apport-treningen har gitt veldig gode resultater, for nå har vi altså kommet til det punktet at vi kan kjøre ukjente oppgaver i teig med fine meldinger, så da er det vel snart på tide å begynne med noe av det samme i runderingsløypa...
Det vi imidlertid må jobbe mer med er hold-fast løsbittet. Det fungerer helt fint når vi trener det som et eget moment, men når han er supertennt etter funn av figurant, så er det en del tygging på det. Vi skal gå noen steg tilbake på akkurat dette og hjernevaske inn at bittet IKKE skal tygges på, så skal vi se om det kan få bort en del av tyggingen. Så lenge han ikke slipper så er det jo ikke det store problemet, men tyggingen kan jo raskt gjøre at han mister bittet, som igjen kan skape unødvendig kluss i meldinga, spesielt når han er sliten og har gått lenge i søk, så det kommer jeg til å legge ned et lite stykke arbeid i å få på plass fremover.
(forsøkte også å få filmet litt av søket og meldingene, men det ble så fort mørkt at det jeg satt igjen med var 15 minutter med svart skjerm og litt plystring og snakking på radioen...)
onsdag 19. februar 2014
A-kullet (turbotvillingene) 1 år idag!
Fra venstre: Mamma Bris, Mutanten Ask og normalen Hunter
Et år er gått, og vi har vært gjennom veldig mye allerede! Jeg trodde jeg hadde lagt en veldig ambisiøs plan for treninga, men vi ligger allikevel foran skjema!
Ikke bare trening...
Gratulasjoner går selvsagt til Hunter både fra Ask og meg, og nok en gang tusen tusen takk til Kennel Huntingfudge for denne helt fantastiske gutten!!!
søndag 16. februar 2014
Andre folks fert
Jupp - det var det treninga denne lørdagen gikk ut på. Felt og spor lagt ut av andre folk, og andre folks gjenstander. Nå har vi trent så mye felt/korridorer der jeg tråkket opp alt og brukte egne gjenstander at Ask har forstått det med å holde seg innenfor feltet og søke rolig og fint, at nå var det på tide å begynne generaliseringen på felt og gjenstander fra andre folk. Mens Paul tråkket opp to korridorer på 10X30 meter så la jeg ut et langspor for ham, og etterpå la Morten og jeg ut parallellspor for hverandre som skulle taes helt på slutten av dagen.
Korridorene ble gode 2 timer gamle, og søksmessig sett så gikk de veldig bra. Litt tendenser til at han forsøkte å følge spor inne i feltet istedetfor å bare søke i fertssonen, men han gikk i et veldig bra tempo og var veldig lett å dirigere i søket, så det er nok bare generalisering på andre gjenstander og umiddelbar apport av disse som er nøkkelen til et bestått felt. Selve apporteringen gikk forsåvidt veldig greit, selv om jeg (kanskje unødvendig) måtte gi et "Hit" når han hadde plukket. Skal forsøke å huske å holde kjeft for å se om han ikke returnerer fint uten den "hjelpen" fremover, for mest sannsynlig gjør han det, men det med "hit" eller JA!" kommandoen er bare en uvane jeg har lagt meg til fra tidlig i apporteringstreninga.
Det jeg imidlertid så er at vi har trent veldig mye på gjenstander langt ute i feltet, så i begge korridorene så hadde vi problemer med de gjenstandene som lå bare 2-3 meter innenfor feltet. Jeg funderte litt på dette etterpå, og kom på at når jeg selv har tråkket opp feltene så pleier jeg å stille meg ca 2 meter utenfor når jeg sender ham inn, så de første 2 metrene har alltid vært den distansen han har fått til "transport" før han skal i søk. Ser at jeg må kutte ut det og trene inn gjenstander og søk allerede fra første centimeter, så det tar jeg med meg som et moment i den videre treningen. Ut fra tilbakemeldingene og det jeg så selg (som heldigvis sammenfalt ganske bra) så vil det ikke bli noe problem med feltet, bare vi tar oss tid til litt generalisering før en prøve, og det skal vi selvfølgelig gjøre.
Når tiden var moden for å gå sporene, så hadde de rukket å bli godt over 4 timer gamle i vind og regn, men det så ikke ut til å bry hverken Ask eller Snusken nevneverdig. Sporene gikk med alt fra 30 til 10 meters mellomrom, men ingen av hundene lot seg forstyrre eller påvirke av hverandre, noe både Morten og jeg var veldig fornøyde med. Jeg oppdaget at det strekket som gikk i sterk motvind var veldig vanskelig, mest for min del, siden sporadferden der var en helt annen enn når vi gikk i side- og med-vind. Nesen var høyere og det var mer "virring", så vi har litt å trene på her også. Med en gang vi kom over i sidevind og medvind, så var den vanlige sporadferden der, med halen opp, nesen ned og brystkassa senket et hakk ned for å få koblet firehjulstrekken inn skikkelig, mens det ble mer overværsspor når vi gikk i motvinden. Nok et moment å trene på.
Alt i alt noen veldig bra økter, både med tanke på at det kun var "nye" momenter vi trente på, med tanke på resultatene (bra felt og spor) og ikke minst det at jeg fikk nye håndfaste momenter ned i boken over ting å trene spesielt på.
Korridorene ble gode 2 timer gamle, og søksmessig sett så gikk de veldig bra. Litt tendenser til at han forsøkte å følge spor inne i feltet istedetfor å bare søke i fertssonen, men han gikk i et veldig bra tempo og var veldig lett å dirigere i søket, så det er nok bare generalisering på andre gjenstander og umiddelbar apport av disse som er nøkkelen til et bestått felt. Selve apporteringen gikk forsåvidt veldig greit, selv om jeg (kanskje unødvendig) måtte gi et "Hit" når han hadde plukket. Skal forsøke å huske å holde kjeft for å se om han ikke returnerer fint uten den "hjelpen" fremover, for mest sannsynlig gjør han det, men det med "hit" eller JA!" kommandoen er bare en uvane jeg har lagt meg til fra tidlig i apporteringstreninga.
Det jeg imidlertid så er at vi har trent veldig mye på gjenstander langt ute i feltet, så i begge korridorene så hadde vi problemer med de gjenstandene som lå bare 2-3 meter innenfor feltet. Jeg funderte litt på dette etterpå, og kom på at når jeg selv har tråkket opp feltene så pleier jeg å stille meg ca 2 meter utenfor når jeg sender ham inn, så de første 2 metrene har alltid vært den distansen han har fått til "transport" før han skal i søk. Ser at jeg må kutte ut det og trene inn gjenstander og søk allerede fra første centimeter, så det tar jeg med meg som et moment i den videre treningen. Ut fra tilbakemeldingene og det jeg så selg (som heldigvis sammenfalt ganske bra) så vil det ikke bli noe problem med feltet, bare vi tar oss tid til litt generalisering før en prøve, og det skal vi selvfølgelig gjøre.
Når tiden var moden for å gå sporene, så hadde de rukket å bli godt over 4 timer gamle i vind og regn, men det så ikke ut til å bry hverken Ask eller Snusken nevneverdig. Sporene gikk med alt fra 30 til 10 meters mellomrom, men ingen av hundene lot seg forstyrre eller påvirke av hverandre, noe både Morten og jeg var veldig fornøyde med. Jeg oppdaget at det strekket som gikk i sterk motvind var veldig vanskelig, mest for min del, siden sporadferden der var en helt annen enn når vi gikk i side- og med-vind. Nesen var høyere og det var mer "virring", så vi har litt å trene på her også. Med en gang vi kom over i sidevind og medvind, så var den vanlige sporadferden der, med halen opp, nesen ned og brystkassa senket et hakk ned for å få koblet firehjulstrekken inn skikkelig, mens det ble mer overværsspor når vi gikk i motvinden. Nok et moment å trene på.
Alt i alt noen veldig bra økter, både med tanke på at det kun var "nye" momenter vi trente på, med tanke på resultatene (bra felt og spor) og ikke minst det at jeg fikk nye håndfaste momenter ned i boken over ting å trene spesielt på.
mandag 10. februar 2014
Rundering med melding
Det var en mørk og stormfull aften... Eller - det var det ikke, men til gjengjeld så var det en våt og kald vestlandsvinterdag, der vi var en liten gjeng som trosset vær og vind for å kose oss med litt runderingstrening i Vigreskogen. Ask har nå kommet til det punktet at vi kjører full melding (med løsbitt) og skjulte figuranter, så det er ikke mye som mangler før vi kan kalle det rundering nå.
Jeg har brukt denne metoden for å lære inn meldingen, og det har fungert helt supert. Riktignok så ser jeg at forventningene til å få belønning ved funn etter å ha trent mye flying med direktebelønning fremdeles sitter godt fast, men med litt mer erfaring så vil han nok forhåpentligvis snart koble øvelsene slik at han returnerer med løsbittet kjapt og uten innkalling fra meg. Det er ingenting å si på hverken søksiver, figurantinteresse eller fart, så dette kan lett bli en veldig fin runderingshund! Vi har i tillegg har trent inn ganske mye avstandsdirigering med skulderretning og håndsignaler, samt en fin stopp-kommando, så når vi fikknoen slag der Ask ikke gikk langt nok ut før han returnerte inn mot midtlinjen (vinden stod fra midtlinja og utover, så han måtte langt ut for å få ferten av figurant), så kunne jeg stoppe ham på god avstand og signalisere "UT!" med et håndsignal, og han både stoppet, vendte om og søkte seg lenger ut (og fant figurant), så det ser ut som at all den tiden jeg har brukt på lydighet og samarbeidsøvelser mens Ask var liten virkelig har vært akkurat det en såpass selvstendig hund som han trengte (jeg trengte det også for å lære meg å jobbe med ham da...)
Siden Cecilie hadde med seg et veldig stilig (og veldig vanntett) kamera, så fikk vi noen ganske kule slow-motion-filmsnutter fra dagens økt, så istedetfor å skrive mer skal jeg bare vise til filmen... Synes den viser ganske greit hvordan Ask jobber! :-)
Jeg har brukt denne metoden for å lære inn meldingen, og det har fungert helt supert. Riktignok så ser jeg at forventningene til å få belønning ved funn etter å ha trent mye flying med direktebelønning fremdeles sitter godt fast, men med litt mer erfaring så vil han nok forhåpentligvis snart koble øvelsene slik at han returnerer med løsbittet kjapt og uten innkalling fra meg. Det er ingenting å si på hverken søksiver, figurantinteresse eller fart, så dette kan lett bli en veldig fin runderingshund! Vi har i tillegg har trent inn ganske mye avstandsdirigering med skulderretning og håndsignaler, samt en fin stopp-kommando, så når vi fikknoen slag der Ask ikke gikk langt nok ut før han returnerte inn mot midtlinjen (vinden stod fra midtlinja og utover, så han måtte langt ut for å få ferten av figurant), så kunne jeg stoppe ham på god avstand og signalisere "UT!" med et håndsignal, og han både stoppet, vendte om og søkte seg lenger ut (og fant figurant), så det ser ut som at all den tiden jeg har brukt på lydighet og samarbeidsøvelser mens Ask var liten virkelig har vært akkurat det en såpass selvstendig hund som han trengte (jeg trengte det også for å lære meg å jobbe med ham da...)
Siden Cecilie hadde med seg et veldig stilig (og veldig vanntett) kamera, så fikk vi noen ganske kule slow-motion-filmsnutter fra dagens økt, så istedetfor å skrive mer skal jeg bare vise til filmen... Synes den viser ganske greit hvordan Ask jobber! :-)
onsdag 5. februar 2014
Mørkerundering
Denne onsdagen var det meldingstrening igjen, og da med et moment som var helt nytt for Ask, det var nemlig helt mørkt når vi satte igang.
Det finnes en stor ulempe med å trene løsbittmelding i mørket, og det er all den tiden som går med på å lete etter bittet som hunden slipper/mister, enten på vei inn med melding eller på vei ut til figuranten igjen, Det finnes to måter å unngå denne letingen på, og det er enten å konsekvet plukke ut løsbittet når hunden kommer inn med melding, eller å konsekvent ALDRI gjøre det. Jeg har valgt den siste, og det betyr altså for Ask at han skal ha med seg bittet inn til meg (om han mister det på vei inn så bråsnur han og plukker det opp igjen før han kommer inn) men også at han skal holde det fast helt til han får belønningen ute hos figuranten. Jeg fikk et supert bevis på hvor godt det er befestet hos ham når han på et av de siste slagene under treninga igår snubla og mista bittet på vei ut på påvisning, og bråstoppet, plukket det opp igjen og forsatte påvisningen med bittet. Grunnen til at jeg valgte akkurat den metoden er fordi jeg tidlig så at Ask var veldig løs i bittet når det gjelder å hente/apportere gjenstander (det er vel ganske normalt for en jaktretriever som ikke skal knuse byttet den henter), så her måtte vi bare jobbe MED det som utgangspunkt istedetfor å jobbe MOT det... I drakamp/kamplek slipper han aldri, og kjevene er helt låst på leken, men når han bare skal bære bittet så er det noe litt annet. Uansett så har jeg fått bekreftet ut fra det jeg ser på trening at valg av metode har fungert veldig bra.
Vi kjørte tilsammen 10 slag med melding, han løper tilnærmet snorrett ut der jeg sender ham, lokaliserer figurantene fint, plukker bittet umiddelbart, og selv om han er litt motvillig til å forlate dem uten noen forsøk på lek, så kommer han i to-hundre-og-nitti inn igjen med bittet (med godt fremtrekk) og samme fart ut på påvisning igjen, så det med å forlate figurant med bittet ser ut til å gli bedre og bedre når han får mer erfaring med det. Jeg må enda kalle ham inn så snart jeg får beskjed på radioen (min egen radio denne gang Tone!!! ;-) ) om melding, men med den utviklingen og læringskurven han har hatt til nå så tviler jeg på at det er særlig lenge til han returnerer uten å trenge den innkallingen, og når det er på plass så kan vi begynne å snakke ukjente oppgaver. Det som er ekstra morsomt med det er at jeg trodde at jeg hadde lagt meg en litt vel ambisiøs plan for progresjon i treningen, men ser jo nå at vi har sprengt den planen for lenge siden og ligger langt "foran skjema".
Planen videre blir mer generalisering av melding i flere forskjellige settinger, samt fortsatt fokus på spor på hardt underlag og korridorer/felt. Målsetningene for disse er: Melding - få inn en umiddelbar retur til meg med bittet, Spor - få opp nøyaktigheten og ned nølingen når vi går fra mykt underlag til asfalt, Felt - umiddelbar retur med gjenstandene uten innkalling. Når disse tingene er på plass og godkjent ev meg (min egen største kritiker), så begynner det skikkelige treningen og de skikkelige utfordringene med ukjente spor og sporleggere, ukjente oppgaver i runderingsløypa og ikke minst de lange vurderingene om når vi skal sette på fastbittet.
Det finnes en stor ulempe med å trene løsbittmelding i mørket, og det er all den tiden som går med på å lete etter bittet som hunden slipper/mister, enten på vei inn med melding eller på vei ut til figuranten igjen, Det finnes to måter å unngå denne letingen på, og det er enten å konsekvet plukke ut løsbittet når hunden kommer inn med melding, eller å konsekvent ALDRI gjøre det. Jeg har valgt den siste, og det betyr altså for Ask at han skal ha med seg bittet inn til meg (om han mister det på vei inn så bråsnur han og plukker det opp igjen før han kommer inn) men også at han skal holde det fast helt til han får belønningen ute hos figuranten. Jeg fikk et supert bevis på hvor godt det er befestet hos ham når han på et av de siste slagene under treninga igår snubla og mista bittet på vei ut på påvisning, og bråstoppet, plukket det opp igjen og forsatte påvisningen med bittet. Grunnen til at jeg valgte akkurat den metoden er fordi jeg tidlig så at Ask var veldig løs i bittet når det gjelder å hente/apportere gjenstander (det er vel ganske normalt for en jaktretriever som ikke skal knuse byttet den henter), så her måtte vi bare jobbe MED det som utgangspunkt istedetfor å jobbe MOT det... I drakamp/kamplek slipper han aldri, og kjevene er helt låst på leken, men når han bare skal bære bittet så er det noe litt annet. Uansett så har jeg fått bekreftet ut fra det jeg ser på trening at valg av metode har fungert veldig bra.
Vi kjørte tilsammen 10 slag med melding, han løper tilnærmet snorrett ut der jeg sender ham, lokaliserer figurantene fint, plukker bittet umiddelbart, og selv om han er litt motvillig til å forlate dem uten noen forsøk på lek, så kommer han i to-hundre-og-nitti inn igjen med bittet (med godt fremtrekk) og samme fart ut på påvisning igjen, så det med å forlate figurant med bittet ser ut til å gli bedre og bedre når han får mer erfaring med det. Jeg må enda kalle ham inn så snart jeg får beskjed på radioen (min egen radio denne gang Tone!!! ;-) ) om melding, men med den utviklingen og læringskurven han har hatt til nå så tviler jeg på at det er særlig lenge til han returnerer uten å trenge den innkallingen, og når det er på plass så kan vi begynne å snakke ukjente oppgaver. Det som er ekstra morsomt med det er at jeg trodde at jeg hadde lagt meg en litt vel ambisiøs plan for progresjon i treningen, men ser jo nå at vi har sprengt den planen for lenge siden og ligger langt "foran skjema".
Planen videre blir mer generalisering av melding i flere forskjellige settinger, samt fortsatt fokus på spor på hardt underlag og korridorer/felt. Målsetningene for disse er: Melding - få inn en umiddelbar retur til meg med bittet, Spor - få opp nøyaktigheten og ned nølingen når vi går fra mykt underlag til asfalt, Felt - umiddelbar retur med gjenstandene uten innkalling. Når disse tingene er på plass og godkjent ev meg (min egen største kritiker), så begynner det skikkelige treningen og de skikkelige utfordringene med ukjente spor og sporleggere, ukjente oppgaver i runderingsløypa og ikke minst de lange vurderingene om når vi skal sette på fastbittet.
tirsdag 4. februar 2014
Feltsøk
En av to korridor-felt på 10X30 meter, med 3 små plastgjenstander. Liggetid ca en time. Vi har nå gått fra at han ser at feltet blir lagt ut til at han bare kommer til ferdig tråkka felt, og han jobber fint innenfor feltet (for det meste ihvertfall). Litt utenfor på vindsidene blir det nødvendigvis, siden fertbildet ikke sammenfaller helt med det opptråkkede feltet, men synes ihvertfal lselv at det begynner å ligne på noe. Fremover blir det flere slike felt, med andre typer gjenstander og etterhvert også andre folk som tråkker og legger ut gjenstander, så kan vi senere begynne å teste ut full-size-felt for å se hvordan dirigeringen i søket funker.
(og såklart - vi må feste sløyfene høyere slik at de ikke blir fullt så fristende...)
(og såklart - vi må feste sløyfene høyere slik at de ikke blir fullt så fristende...)
mandag 3. februar 2014
Hyttetur til "snøen" og søkstrening på morrakvisten
Denne helgen dro vi til fjells for å ha en treningsfri helg, men slik gikk det ikke, for Ask var så gira at vi bare måtte finne på noe for at det skulle være mulig å ha ham i hus.
Vi startet med en nesten 3 timers tur på lørdags morgen, med 2 korte lydighetsøkter og flere lange søksøkter etter kong, både over og under snøen. Når vi var ferdige med turen så møtte vi på ei halvannet år gammel settertispe som var mer enn villig til å både løpe og leke, så etter en halvtime med fullfart-leking så bar det inn igjen for å få seg litt mat. Utrolig nok så var Ask opplada igjen etter et kvarters lading, så da ble det ro-trening etterpå.
Utover natta ble det klart at det muligens hadde blitt litt for mye bein og diverse mat (Han fant seg et "depot" med gamle brødskiver som var lagt ut til rådyrene, som gikk ned på høykant) på matvraket, for midt i natta så måtte vi (les: Ask) ut for å spy, og på morrakvisten var det skikkelig løs mage, men etter en liten times rolig tur der han fikk tømt seg for det meste, så var alt helt fint igjen. Før vi reiste hjemover igjen ble det ytterligere etpar økter med søk og apport av kong på LAAAANG avstand, og jeg ser at dirigeringen ved hjelp av min skulderretning begynner å sitte veldig bra.
Vel hjemme igjen så stod den grå hverdagen for tur, og da var det to etter-frokost-økter med søkstrening etter bittesmå pølsebiter inne på kontoret mens matfar satte igang dagens arbeid, etterfulgt av en times tusletur i turområdene i Kvernevik.
(kanskje litt kjedelig for mange å se 6 minutters finsøk, men sånn for min egen del så er det jo gøy å se søksintensiteten hans i denne typen søk over tid.)
Vi startet med en nesten 3 timers tur på lørdags morgen, med 2 korte lydighetsøkter og flere lange søksøkter etter kong, både over og under snøen. Når vi var ferdige med turen så møtte vi på ei halvannet år gammel settertispe som var mer enn villig til å både løpe og leke, så etter en halvtime med fullfart-leking så bar det inn igjen for å få seg litt mat. Utrolig nok så var Ask opplada igjen etter et kvarters lading, så da ble det ro-trening etterpå.
Utover natta ble det klart at det muligens hadde blitt litt for mye bein og diverse mat (Han fant seg et "depot" med gamle brødskiver som var lagt ut til rådyrene, som gikk ned på høykant) på matvraket, for midt i natta så måtte vi (les: Ask) ut for å spy, og på morrakvisten var det skikkelig løs mage, men etter en liten times rolig tur der han fikk tømt seg for det meste, så var alt helt fint igjen. Før vi reiste hjemover igjen ble det ytterligere etpar økter med søk og apport av kong på LAAAANG avstand, og jeg ser at dirigeringen ved hjelp av min skulderretning begynner å sitte veldig bra.
Vel hjemme igjen så stod den grå hverdagen for tur, og da var det to etter-frokost-økter med søkstrening etter bittesmå pølsebiter inne på kontoret mens matfar satte igang dagens arbeid, etterfulgt av en times tusletur i turområdene i Kvernevik.
(kanskje litt kjedelig for mange å se 6 minutters finsøk, men sånn for min egen del så er det jo gøy å se søksintensiteten hans i denne typen søk over tid.)
Abonner på:
Innlegg (Atom)