mandag 28. oktober 2013

teig og melding og spor...

Som tittelen sier - ei travel helg sånn treningsmessig.

Fredagen stoppet jeg innom parkeringsplassen i kongeparken for å gå et asfaltspor. Sporet ble ca 300 meter og en liten time gammelt. Vi vekslet mellom asfalt og brostein, og både opp og ned trapper mellom nivåene på plassen. Jeg bruker fremdeles klikker og belønner når jeg synes han går veldig konsentrert og bra i sporkjernen, og på dette sporet så ble det belønning 3 ganger. Hver gang bråsnur han når han hører klikket og får superbelønning (bitefille) som en kort og intensiv belønning, og så snart han har byttet det fra seg (mot en godbit) så hopper han tilbake på sporet, så det er tydelig at klikkerbelønningen i sporinnlæringa har gjort at han vet hva som utløser belønning - nemlig intensiv og nøyaktig sporgang. Et lite problem når vi skulle opp den første trappa var at han var så konsentrert og holdt såpass god fart at han slo hodet litt i det første trappetrinnet, men det var ike nok til å stoppe ham, så vi kjørte på videre, og etter at vi hadde kommet til der jeg hadde tenkt at vi skulle avslutte, så fulgte han sporet helt tilbake til bilen, hvor det ble ny belønning. Midt under belønningen så bråstoppet han og løftet opp ene bakfoten og nektet å tråkke ned på den. Jeg sjekket ut foten, og der satt det et lite glass-skår godt plantet i den ene tåputen hans. Jeg løftet ham opp og bar ham inn i bilen, sånn at han ikke skulle få sjangs til å tråkke det lenger inn i poten, og kjørte rett til dyrlegen for å få det fikset, og hun fikk plukket ut glassbiten og renset helt fint, selv om Ask mye heller ville hoppe opp i ansiktet på henne og kose enn å ligge på bordet og bli pirket på. En sur start på helgen, men heldigvis så var ingen skade skjedd, og så lenge vi hadde på sokk når vi var ute og renset det jevnlig, så ser alt ut til å fungere helt supert og han ser ikke ut til å merke hverken kuttet eller potesokken.

Lørdagen var det rundering/meldingstrening i Ølbergskogen som stod på tapetet. Jeg kjørte 2 økter med skjulte figuranter og melding, Første økta kjørte vi 4 slag, og rent bortsett fra at Ask ikke var blitt luftet skikkelig før trening (teite matfar som tenkte mer på at poten ikke skulle belastes unødvendig enn på det faktum at Ask hadde litt som ville ut) slik at han satte seg for å drite etter å ha plukket bitte thos Morten, så gikk resten av slagene veldig fint. På siste økta fikk vi litt kluss på et funn av Morten, som var gående figurant bak en bratt gressvoll. Her plukket han raskt bittet, men når han kom opp på gressvollen og så meg, så stoppet han der og stod og så litt på meg før han forsvant tilbake til Morten. Andre gangen slapp han bittet på vei inn, så da brøt vi den og kjørte et funn på motsatt side med en figurant inne i en bygning. Nå var det rett inn, plukket bittet og rett ut på plass til meg igjen, så med den vellykkede meldingen avsluttet vi økten for idag. Det er tydelig at det blir mye tankearbeid på en liten knott med all denne meldingstreninga, så nå blir det nok mer fokus på spor og flying en liten stund, og så lar jeg meldingsdelen synke litt inn før vi gjenopptar det om noen uker.

Etter at alle var ferdige med øktene sine for dagen, så fikk Gro Elin og jeg hver vår kjappe teigsøks-økt der vi kjørte rett i belønning. Her jobbet Ask utrolig bra, og i og med alle bygningene og bunkersene som er inni skogen, og den evig skiftende vinden, så ble det en ganske krevende jobb å lokalisere figurantene. Det som er veldig gøy å se er at han ikke gir seg når han har fått fert, da jobber han skikkelig intenst helt til han lokaliserer og får belønningen sin.

På søndagen var det på nytt spor på programmet. Det ble et vinkelspor på grusbanen hjemme, en liten time gammelt og bare 150 meter. Jeg la inn noen spissere vinkler enn 90 grader, og a så jeg at han slo over litt før selve vinkelen, så det neste vi må gjøre i slike vinkler er å legge en godbit helt i vinkelen, både for å få ham til å gå "hele vinkelen ut" og for å gi ham et lite sekunds "tenkepause" i vinkelen slik at han ikke bare løper på videre men faktisk tar seg tid til å finne retningen og konsentrere seg allerede fra første centimeter. Det går iallefall fremover med treningen, selv om hvert steg fremover bare gir mye mer detaljer å pirke på for å få et bra spor. :-)

torsdag 24. oktober 2013

Treningskveld for spesielt interesserte...

Denne onsdagen var vel det man uten å overdrive kan kalle "en mørk og stormfull aften", men når man er så miljøskadd som oss NRH-ere, så var det ingen unnskyldning - Trenes skal det uansett vær, og så sagt, så gjort - Vi møttes på Dale og idag var det mer rundering som stod på planen.

Jeg kom tidlig og la ut et grusspor med litt vinkler og diverse spennende utfordringer, som fikk ligge en liten time mens vi tok oss en rusletur for å være ferdig luftet til treninga startet. Selve sporet gikk så som så, Ask jobber bra men lot seg forstyrre litt av at de andre kom og gikk avgårde på lufteturer, så vi må trene mer på spor med forstyrrelser. Det ble litt rot der sporet gikk i medvind, men det er bare gode indikasjoner på hvilke momenter vi skal trene videre på fremover.

Når det kom til runderinga, så kjørte vi flying/rett i lek-"rundering" med passeringer og vi startet med helt skjulte figuranter. Selv om jeg nå har testet ut og hatt flere vellykkede meldings-økter der han har måttet søke opp figurantene og så melde, både på liggende, sitende, stående, gående og utligjengelige figuranter, så vil jeg ikke kutte ut flyingen før jeg vet at søks-systemet funker 210%. Vi runderte ca 300 meter, og det var full galopp, dype slag, god fremdrift og bra søk hele tiden. To ganger sendte jeg litt feil slik at han kom på feil side av figuranten og dermed ikke fikk funn pga vinden, men de slagene tok vi bare som noen flotte tomslag og om noe så ble han bare enda mer motivert av å ikke finne noen. Vi kjører som sagt rett i belønning, og nå brukte vi bare godbitbelønning siden han ikke ser ut til å bli dempet av den typen belønning (snarere tvert imot).

Vi kommer til å kjøre en del korte og enkle spor fremover, litt for å strekke konsentrasjonen til Ask, og litt for å gjøre meg litt mer trygg på ham i sporet,  kombinert med masse små meldingsøkter (små teiger med melding), så får vi bare se hvor lenge det går før vi begynner å kjøre full runderingsøvelse.

torsdag 17. oktober 2013

Søk og melding

Denne ukens onsdagstrening viste seg å være et aldri så lite gjennombrudd i forhold til runderingstreningen. Jeg var i utgangspunktet ikke helt sikker på hvor mye Ask ville klare å få til idag ettersom han (i mitt hode) var ganske sliten etter masse lek med masse hunder, både mens jeg var på jobb og før trening. Det ble imidlertid ganske raskt veldig klart for meg at jeg ikke gir ham nok kredit, for idag var han virkelig i slaget.

Vi skulle begynne så smått å ta løsbittmeldinga ut i skogen, så jeg utstyrte Cecilie med løsbitt og pølser og bad henne om å plassere ut to figuranter og ha kontroll på midtlinja. I og med oppdagelsen min tidligere der jeg så at Ask holdt gjenstandene mye bedre og fastere under apport når han hadde måttet søke dem opp først, så var det altså tiden for å gjøre en test for å se om det også virket i runderingsløypa, så når figurantene var plassert ut og godt skjult, så tuslet vi oss inn langs midtlinja og satte igang.

Første slag ble litt rotete - Ask trakk langt tilbake for så å dra på utover og fremover langt der ute i skogen. På vei inn igjen når jeg plystret på ham, så fant han figuranten (Gry), og stupte inn og tok løsbittet veldig raskt. Etter å ha tatt det så var han veldig gira på å lokke litt lek og kos ut av henne før han ville forlate henne og komme inn og avlevere bittet, men han holdt godt fast på det hele tiden, og når jeg igjen plystret ham inn til meg så kom han settende inn i full fart og etter påvisnings-kommandoen så holdt han fast bittet helt ut til figuranten igjen. Vi kjørte 4 repetisjoner til, og nå gikk han rett ut i min skulderretning slik som når vi trener flying/rundering, og søkte seg fint frem til figurantene hver gang. Han bruker litt lenger tid enn ønskelig på å forsøke å få belønningen sin uten å returnere med bittet til meg, men i og med at dette var første gang vi "blandet øvelsene", så lager jeg ikke et problem av det. Han har jo i tillegg returnert øyeblikkelig hver gang vi har trent melding på åpen/delvis åpen plass, og han brukte også kortere og kortere til før han returnerte med bittet for hvert slag. Det viktigste for meg er at jeg ser at hjernevaskinga vi har gjort på det med å plukke bittet har resultert i at han plukker det veldig kjapt der ute, og så snart han virkelig kobler at det er samme øvelse som meldingstreninga på fotballbanen, så vil nok tiden hos fig før avlevering av bittet til meg bli kortere og kortere. (det er iallefall målet og håpet, og om det kommer noen skjær i sjøen, så er det ikke verre enn å ta akkurat de momentene ut og trene på dem seperat.)

Jeg satser på å fortsette med flying en periode til for å virkelig hjernevaske inn passeringer og styring, og samtidig kjøre denne typen meldingstrening parallelt, siden jeg ser at det å kjøre løsbitt-trening med synlige figuranter begynner å bli kjedelig for gutten, og det kan vi ikke ha noe av. Vi fortsetter å skynde oss sakte på alle områder, så håper vi bare at det kan bli en brukbar ekvipasje av oss til slutt. Det blir bare tydeligere og tydeligere det som jeg har sagt hele tiden - her er det JEG som blir "the weakest link"...

tirsdag 15. oktober 2013

Apport meg både her og der...

Etter å ha trent MYE på søksutvikling og apport hver for seg, så har vi nå kommet til det punktet der apporten sitter veldig bra, uansett gjenstander, og vi har derfor gått over fra å kjøre et godbitsøk i hagen hver morgen til å kjøre gjenstandssøk med apport (les: et gryende feltsøk).

Vi kjørte 2 korte økter igår kveld med en og en gjenstand ute (3 repetisjoner, så en liten pause, så 5 repetisjoner til) og til slutt en økt med 3 gjenstander samtidig for å se om han returnerte med en og en eller om han (som han gjorde tidligere) forsøkte å plukke med seg flere på en gang. Veldig gøy å se at han så snart han hadde funnet en gjenstand tok sats og spurtet til terrassedøra der jeg stod (skjult for ham og observerte søket gjennom vinduet) for å avlevere. En ekstra positiv "bivirkning" var at apporten var bedre og fastere når han hadde måttet søke opp gjenstanden enn når han får se at jeg kaster den, så der fikk vi et lite moment gratis i forhold til feltsøket.

Videre fremover utvider og generaliserer vi feltsøket, slik at det også er klart til å ta prøven så tidlig som mulig (greit med alt som er gjort...), og så må vi trene tilbake slipp-kommandoen på lekene slik at figurantene kan gå tilbake til å belønne med lek istedetfor godbit. Nå har jeg trent ham så høyt opp på jakt/kamp at han nekter å slippe kongen/biteskinnet, så der har vi en jobb å gjøre og en ting å være obs på. Det som er veldig greit er jo at han er så utrolig lett å belønne (godbit er helt supert, og kos og ros og det å få lov til å klatre litt på figurantene mens han får kos fungerer også veldig godt), så jeg trenger ikke å være så kritisk mtp valg av figuranter når vi kjører godbit som jeg må være når vi skal kjøre lek (siden jeg ved lek som belønning faktisk krever å bruke figuranter som gir av seg selv 100% og virkelig synes det er GØY å leke med hund)

En kortfattet status nå er at ting ser veldig bra ut, og vi ligger foran skjemaet som jeg hadde satt opp før Ask kom i hus. Vi fortsetter å terpe på spor for å få strukket konsentrasjonen, lengden og liggetiden der, fortsetter med runderingssystem/flying med skjulte figuranter og generaliserer systemet inn i alt av runderingsløyper, kjører mer meldingstrening der figurantene nå begynner å bli mer og mer skjulte slik at vi får en gradvis overgang til teig/rundering, og ikke minst vedlikeholder lydigheten så godt vi kan.

tirsdag 8. oktober 2013

LP og asfaltspor

Mandagene er nå mer eller mindre "faste" LP-dager for oss, men siden vi nå har kommet i den situasjonen der Ask kan det meste av apellprogrammet godt nok til å bestå, og jeg vil ikke gå videre til mer avanserte øvelser før jeg skal på konkurranse lp-kurs, så blir det lagt inn litt sportrening samtidig, etter noen korte økter med appelltrening. Idag var ingen unntak, så etter litt fri ved fot og fellesdekk, så ble det sportrening på vesle gull.

Sporet ble lagt ut før vi startet lp-treninga, så det ble rett over en halvtime gammelt og så noe slik ut:

Starten gikk på asfalt, og vi vekslet mellom asfalt (ca 90% av sporet), over på betong, beleggningsstein og litt gress/vegetasjon. Veldig fornøyd med å se underlagsskiftene hans nå (eller egentlig veldig fornøyd over å ikke se noe til dem da - han går like intensivt og merker ikke noen endringer uansett underlag), men ser at vi skal kjøre på dette nivået en stund til både for å strekke lengde og liggetid, samt å få ham enda tryggere på å følge kun primærspor, før vi går over til mer ukjente spor med forskjellige sporleggere. Grunnlaget er iallefall lagt, og han fester seg veldig godt på sporet og bryr seg ikke om det er aldri så mange krysninger. Tror nok at det kan bli en ok sporhund utav dette til slutt ja!

Jeg legger fortsatt ikke ut noen gjenstander eller slutt, og bruker klikker for å belønne når jeg ser at han går veldig nøyaktig. Nå går han på eget initiativ rett tilbake til sporet etter en kjapp belønning, så kommer nok til å fortsette med denne typen belønning istedetfor å bruke gjenstander eller sporslutt slik som jeg gjorde med Odin. På denne måten så er det jo det å faktisk gå veldig nøyaktig spor som blir belønnet, og ikke det å "dumpe over" en gjenstand. Fordelen er jo at jeg selv kontrollerer når belønningen skal komme, mens ved å bruke gjenstander så kan hunden få en belønning idet han egentlig ikke går så veldig nøyaktig eller kanskje til og med får gjenstanden på overvær. Når vi kommer litt lenger "opp i gradene" så kan jeg kanskje legge inn et og annet spor med figurant i slutten slik at vi får uttelling med funn der også, men når jeg ser de gode resultatene vi får med klikk-og-belønn-spor, så blir det nok denne typen trening lenge til. Er jo nå det begynner å bli gøy også, for nå kan vi snart begynne å spore i bygatene. Strategien om å la skogsspor være skogsspor og la andre ta hånd om dem blir iallefall stående på ubestemt tid. :-)

søndag 6. oktober 2013

feriebilder

Mens jeg var på "ferie"/observatør-tur til Island og redningshundene der, så var Ask på sydentur til sørlandet. Jeg var litt skeptisk til dette, for jeg vet jo hvordan han kan være innomhus, (dvs høyt og lavt og overalt), men ut fra bildene jeg fikk i etterkant så så det ut til at han var i de beste hender.












Etter sånne dager som dette var det fullt forståelig at han var snill og rolig på hjemmebane. :) Takk til Bodil og Felix for turer og flotte bilder!

Rundering i rute

Denne lørdagen var det ifølge planen meldingstrening som stod på tapetet, men etter de to siste runderingsøktene, der Ask først løp konsekvent tilbake til der han hadde hatt forrige funn og så tok spor derfra, og til vi måtte gå tilbake til synlige figuranter, så tok vi en plan B og kjørte to "runderings"-økter istedet.
Været var det vi vel i beste fall kan kalle for "godt treningsvær", med tåke, litt vind og tett yr fra morgenen, men utover dagen så letne både tåke og yr opp, og vi ble stående igjen med en stabil og fin vind. Den første økta gikk fra hytta og opp til Merstadvannet, og her kjørte vi synlige figuranter i starten og gikk gradvis over til skjulte etterhvert som jeg så at han løp ut i min skulderretning. Ask jobbet veldig bra, og jeg så at treningen min med overdrevent fremtrekk på midtlinja har gitt resultater, for selv der figurantene ikke var synlige fra midtlinja, så kom han inn i forkant av meg når jeg kallte ham inn til passering etter funn. Vi endte opp med å gå ca 250 meter med 11 funn, og når vi avsluttet så var han så fokusert utover at det første han gjorde var å løpe ut for å søke videre.

Etter lunch startet vi med økt nr 2 nesten helt nede ved parkeringsplassen og runderte opp til starten av den vanlige runderingsløypa og videre inn til myra, ca 400 meter. Her hadde vi bare skjulte figuranter, og vi fikk i tillegg inn 3 flotte tomslag, der han passerte figuranten på feil side av vinden, jobbet flott på vinden og trakk veldig bra fremover og inn til passering. Vi endte opp med 11 funn her også, og jeg var veldig fornøyd med hvordan han gikk hele økta. Rett ut i min skulderretning, nesen på hele tiden, godt fremtrekk og fine passeringer (selv om etpar av dem var noen meter foran meg på midtlinjen). På denne økta så introduserte vi også figurant pakket i jervenduk, men det så ikke ut til å ha noe å si for Ask, han lokaliserte og løp rett inn til figuranten selv om denne så ut som en stein. Veldig bra å se at han ikke synes noe slikt er skummelt, for selv om jeg var helt sikker på at det ikke ville sette ham ut (det er jo ingenting som har satt ham ut frem til nå, og han har blitt testet på MYE!), så er han jo i en alder der enkelte ting som tidligere har vært helt ok plutselig kan bli veldig skumle.

Når alle var ferdige med treninga, så fikk jeg Beate til å gå og gjemme seg i et betongrør som går under veien like ved hytta, og tok et kjapt "teigsøk". Sendte Ask oppover vekk fra veien og røret, og selv med de to runderings-øktene i beina (og hodet) så jobbet han veldig fint. Det var veldig lett å se når han slo på ferten, og selv om jeg forsøkte å bremse ham litt (fordi det kom en bil på veien), så lot han seg ikke stoppe når han var i fertssonen og gav seg ikke før han var vel inne i røret og fikk belønningen sin. Veldig fornøyd med å se ham jobbe så bra og intensivt/målrettet, men samtidig så må jeg være obs på søk i nærheten av veier etc siden han ikke akkurat kan sies å ha respekt for biler som kjører forbi. En grei ting å bli minnet på, og en veldig bra avslutning på dagen.


torsdag 3. oktober 2013

Oppstart igjen etter en trist ferie

Etter to ukers ferie, der Ask har vært på feriekoloni/treningsleir på sørlandet mens matfar har vært ute på reise for å flykte litt fra virkeligheten, så er vi nå tilbake og så smått igang med treningen igjen. Jeg merker både på meg selv og Ask at vi er ganske farget over tapet av Odin. Jeg selv sover lite og må kjempe en del for å holde humøret oppe, mens Ask fremdeles går rundt og leter etter Odin og er veldig rastløs når vi er hjemme. Uansett så søker vi trøst i hverandre, og klarer på et vis å finne motivasjon for trening, så det blir noen lydighets- og spor-økter nesten hver dag, fremdeles helt på basic-nivå når det gjelder sporene (dvs asfaltspor på max etpar hundre meter og ca en halvtime gamle, men med vinkler og noen få underlagsskifter), og lydigheten blir delt opp i flere veldig korte økter på bare noen minutter hver.

Igår var første ordentlige NRH-treninga etter ferien, og da var det rundering i ølbergskogen som stod på tapetet. Siden det var lenge siden forrige rundering, og siden den siste økta ble litt rotete ettersom Ask løp tilbake til der han hadde hatt forrige funn på hvert slag, så valgte jeg å kjøre synlige figuranter på de første par slagene, og så gradvis gjøre dem litt og litt mer skjulte. Det virket imidlertid som at han har bearbeidet litt ting iløpet av ferien, for nå var det null problem å få ham til å løpe rett ut i min skulderretning, og med fine passeringer. Vi kommer til å kjøre en del slike økter til der vi starter med delvis synlige fig-er, og så går gradvis over til mer og mer skjulte når jeg ser at systemet sitter bedre.

Etter at alle var ferdige med treninga, så var det blitt skikkelig mørkt, så da fikk jeg Cecilie til å gå og gjemme seg i en av de lange brakkene, slik at vi fikk et lite mørkesøk. Ask slo helt fint og løp rett inn døra og inn i bekmørket. Han brukte litt tid på å lokalisere Cecilie, men det var ingen reservasjoner mot å løpe inn i mørket for å søke, så det var jeg veldig fornøyd med.

Fremover kommer det til å bli litt mindre fokus på lydighet i en periode, og kjøre en ganske strukturert periode på runderingsmønster og mer spor, forhåpentligvis så er vi snart tilbake på den gode veien vi var på før ferien.