Ny helg, og ny samling... Den som sier at høsten er ei rolig tid kan ta seg ei pære, iallefall om han/hun prøver å følge mitt skjema...
Jeg var veldig dradd mellom to samlinger akkurat denne helga - ResQ, som isåfall hadde blitt ei bra oppkjøring mot Hovedkurs ruin for min og Ask sin egen del, og Evjesamlinga, hvor jeg skulle være instruktør. "Valget" (i den grad det var et valg), endte på Evjesamlinga, fordi det å være instruktør og få mulighet til å jobbe med så mange hunder gir meg uendelig mye kunnskap, utfordringer og glede. Denne gang så slo vi sammen to lag, så det ble lange og travle dager for å kunne følge opp alle deltakerne, men vi fikk sett, kommet med innspill og fulgt utviklinga til alle på en veldig fin måte. Jeg hadde også en lavineinnstruktør og tidligere hundefører ettersøk på laget, som var til stor hjelp med runderingsgruppa, slik at jeg kunne fokusere mest på spor og melding for dem som ville trene dette.
Samlinga var som samlinger flest - full av gøye erfaringer, kjekke folk og masse gøy sosialt samvær både på dagene og kveldene. Spesielt gøy var det å ha med en del "nye" folk fra andre distrikter, som man ikke treffer så ofte, både for å utvide nettverket og for å se litt hvordan det trenes i andre deler av (sørvest)landet.
For spor-gjengen, så var det kryssinger og overværs-forstyrrelser som var hovedfokus, og det var utrolig gøy å se hvor bra hundene taklet utfordringene vi kastet dem uti. Meldingsgjengen fikk flere økter og selv om det for mange var både nye terreng og nye figuranter så gikk det veldig bra for alle. Noe kluss ble det jo når hundene bli litt slitne, men vi fikk ordnet opp og avsluttet alle økter med suksess, så forhåpentligvis så fikk både hunder og førere godt utbytte av dagene.
For Ask sin del, så fikk også han bra utbytte av samlinga. Vi fikk oss flere supre spor med masse av forstyrrelser og kryssinger, vi fikk "over-et-døgn-gamle" spor som hadde overlevd et døgn i pisseregn, og vi fikk til og med rundert litt. Han jobbet veldig bra på alle øktene, noe som gir et solid motivasjons-boost for videre trening. Det ble for min del ei VELDIG bra avslutning av ettersøks-sesongen, iallefall for en stund, så nå blir det en intensiv ruin-periode de neste 3 ukene, før vi kan begynne å se fremover mot lavinesesongen. En ting som er helt sikkert, er at man aldri vil få fritidsproblemer i dette gamet, men heldigvis så er treninga og miljøet så gøy og givende at alt arbeidet er verdt det og vel så det!
mandag 14. september 2015
onsdag 9. september 2015
onsdagsspor
Mens alle de andre skulle rundere, sosialisere eller gå patruljesøk, så var det spor på tapetet for Ask og meg. Ronny la ut et spor til oss, ca 500 meter bare, og det ble ikke eldre enn 4 timer, men momentene som skulle trenes på var ikke hverken lengde eller alder, men forstyrrelser og underlagsskifter. Vi startet i skogen på barnålsunderlag i en heidundrande fart, plukket to gjenstander før vi plutselig stod helt nede ved asfaltveien. Her gikk sporet på veien og i grøfta i ca 20-30 meter, med biler susende forbi som forstyrrelser (når jeg sier susende, så er jo det et stykke fra sannheten, for når de så lykter og refleksvester langs veien i skumringa, så bremste samtlige kraftig ned og kjørte fint og rolig forbi).
Etter strekket langs veien, så gikk vi såvidt litt innom litt høyt gress før vi fikk en skrå-kryssing av en grusvei der det hadde gått masse turgåere og kjørt en del biler etter at sporet ble lagt ut. For å gi en ekstra forstyrrelse her så ble Gro Elin og Alexandra stående ca 2 meter fra sporet og snakke, plassert slik at de ble en forstyrrelse både i form av lyd og fert. Det eneste jeg merket var at Ask ble enda mer opptatt av sporet, for han så ikke opp mot dem i det hele tatt, men nesen gikk bare litt heftigere over veien. Jeg hadde vel forventet at han i det minste skulle sjekke dem opp ved å ta kontakt, for så å gå tilbake til sporet, men der tok jeg feil av gutten. Neste gang så får vi plassere forstyrrelsene slik at han ikke får overvær men får mulighet til å sjekke dem ut om han vil, og se hva som skjer da.
Etter denne kryssingen så bar det ned i veiskulderen igjen etpar meter, før sporet og Ask brakk av inn i skogen og rett på slutten. Veldig fornøyd med jobbinga, både i underlagsskiftene, med forstyrrelsene og vinklene. Farten er enda noe høy, men han blir stadig lettere å lese så da er det bare å satse på lengde på både spor og liggetid fremover, så bør døgngamle 3-kilometre være godt innen rekkevidde.
Etter strekket langs veien, så gikk vi såvidt litt innom litt høyt gress før vi fikk en skrå-kryssing av en grusvei der det hadde gått masse turgåere og kjørt en del biler etter at sporet ble lagt ut. For å gi en ekstra forstyrrelse her så ble Gro Elin og Alexandra stående ca 2 meter fra sporet og snakke, plassert slik at de ble en forstyrrelse både i form av lyd og fert. Det eneste jeg merket var at Ask ble enda mer opptatt av sporet, for han så ikke opp mot dem i det hele tatt, men nesen gikk bare litt heftigere over veien. Jeg hadde vel forventet at han i det minste skulle sjekke dem opp ved å ta kontakt, for så å gå tilbake til sporet, men der tok jeg feil av gutten. Neste gang så får vi plassere forstyrrelsene slik at han ikke får overvær men får mulighet til å sjekke dem ut om han vil, og se hva som skjer da.
Etter denne kryssingen så bar det ned i veiskulderen igjen etpar meter, før sporet og Ask brakk av inn i skogen og rett på slutten. Veldig fornøyd med jobbinga, både i underlagsskiftene, med forstyrrelsene og vinklene. Farten er enda noe høy, men han blir stadig lettere å lese så da er det bare å satse på lengde på både spor og liggetid fremover, så bør døgngamle 3-kilometre være godt innen rekkevidde.
tirsdag 8. september 2015
Aksjon
Etter en søndag uten særlig aktivitet, og en mandag som skulle brukes på jobb og møter, så så jeg for meg at Ask nermest ville gå på veggene av kjedsomhet utover kvelden. Det skulle vise seg at den frykten ikke ville bli en realitet... Jeg kom hjem fra jobb og fikk akkurat spist et halvt pizzastykke før telemeny-dama ringte og opplyste om ei ung jente som hadde forsvunnet fra et turfølge, så da var det bare å kaste seg i aksjonsklærne og hive oss i bilen.
Vi var første ekvipasje på stedet, så da organiserte jeg meg med operativ leder for folkehjelpa og tok med meg en lokal kjentmann for å starte søket. Turfølget hadde gått innover en sti et godt stykke oppi fjellsida i en bratt og trang dal, med ei til tider ganske stri elv i bunnen, så mitt søksområde ble da et ca 150 meter bredt belte mellom stien og elva. Vinden fulgte dalsøkket, så vi vekslet mellom å gå langs stien og rundere lange utslag nedover mot elva, og å krysse oss opp og ned dalsiden for å dekke skikkelig.
Jeg hadde tilsammen 3 lokale medhjelpere, hvorav to gikk helt nede i elvekanten og en gikk på oppsiden av stien, og etter en stund tok vi igjen to folkehjelps-mannskaper som hadde startet stisøk litt før oss. Ask jobbet som en helt i det tunge terrenget, og fikk i tillegg 5 funn med flotte meldinger. Riktignok var alle disse funnene av de lokale medhjelperne våre, men siden terrenget var slik at jeg ikke så hva han meldte på, så måtte vi sjekke ut alle meldinger, og vi fikk fine påvisninger i nesten farlig tungt terreng, og belønning av hvert funn. For Ask sin del så ble det ei god og motiverende teig-økt, der alle funnene gjorde at han hele tiden fikk belønning for strevet. Selv er jeg utrolig glad for at jenta ble funnet (hun hadde kommet seg over på en annen sti og var på vei ut av søkeområdet, og ble fnnet av lokalt letemannskap) i god behold, men også ekstremt glad for å se at meldingene sitter så bra som de gjør, på helt vanlige folk, som både gikk , tok kontakt med ham og oppførte seg, vel, som folk flest og ikke som en NRH-figurant.
Etter aksjonsslutt møtte jeg Stig for en luftetur slik at Ask skulle få løpe litt og bare være hund sammen med Mira (eller Tøsen fra Tønsberg, som hun raskt ble omtalt som...) så vi fikk oss en liten times rolig kosetur før det bar hjem for litt sårt tiltrengt middag og søvn.
Vi var første ekvipasje på stedet, så da organiserte jeg meg med operativ leder for folkehjelpa og tok med meg en lokal kjentmann for å starte søket. Turfølget hadde gått innover en sti et godt stykke oppi fjellsida i en bratt og trang dal, med ei til tider ganske stri elv i bunnen, så mitt søksområde ble da et ca 150 meter bredt belte mellom stien og elva. Vinden fulgte dalsøkket, så vi vekslet mellom å gå langs stien og rundere lange utslag nedover mot elva, og å krysse oss opp og ned dalsiden for å dekke skikkelig.
Jeg hadde tilsammen 3 lokale medhjelpere, hvorav to gikk helt nede i elvekanten og en gikk på oppsiden av stien, og etter en stund tok vi igjen to folkehjelps-mannskaper som hadde startet stisøk litt før oss. Ask jobbet som en helt i det tunge terrenget, og fikk i tillegg 5 funn med flotte meldinger. Riktignok var alle disse funnene av de lokale medhjelperne våre, men siden terrenget var slik at jeg ikke så hva han meldte på, så måtte vi sjekke ut alle meldinger, og vi fikk fine påvisninger i nesten farlig tungt terreng, og belønning av hvert funn. For Ask sin del så ble det ei god og motiverende teig-økt, der alle funnene gjorde at han hele tiden fikk belønning for strevet. Selv er jeg utrolig glad for at jenta ble funnet (hun hadde kommet seg over på en annen sti og var på vei ut av søkeområdet, og ble fnnet av lokalt letemannskap) i god behold, men også ekstremt glad for å se at meldingene sitter så bra som de gjør, på helt vanlige folk, som både gikk , tok kontakt med ham og oppførte seg, vel, som folk flest og ikke som en NRH-figurant.
Etter aksjonsslutt møtte jeg Stig for en luftetur slik at Ask skulle få løpe litt og bare være hund sammen med Mira (eller Tøsen fra Tønsberg, som hun raskt ble omtalt som...) så vi fikk oss en liten times rolig kosetur før det bar hjem for litt sårt tiltrengt middag og søvn.
høstsamling vol. 1
Fredag var det avreise til Telemarks skoger for høstens første samling. Jeg har vært på Bø-samling 2 ganger før og storkost meg, så nå - med tanken om at "alle gode ting er tre", så bar det avgårde for å (som Anders ville ha sagt:) "Toppa heile driden!"
Vel fremme etter en laaang ventepause i Sirdal på grunn av 10 000 sauer som var på vei ned veien fra fjellet, så ble det tid til en liten luftepause før åpningsmøte, laginndeling og hilsing. Jeg var veldig glad for å se at jeg på mitt lag hadde flere som jeg tidligere har hatt på lag, senest under vestfoldsamlinga i mai, sånn at jeg fikk fulgt med på treninga og utviklinga til de kommende ekvipasjene. Nå skal det sies at hele laget var en fryd å jobbe med, både lærevillige og med stor stå-på-vilje (noe jeg synes har blitt ganske gjentagende på kursene, så det er tydelig at NRH tiltrekker seg folk med gode kvaliteter!).
Fredags kvelden gikk med på veldig hyggelig sosialt samvær med medlemmer og ikke minst med-instruktører, med gode diskusjoner (selvsagt utelukkende faglige) og mye latter og morro.
Lørdagen bar det inn i Sommarland i Bø for miljøtrening og generalisering av søk og melding i uvante omgivelser, noe alle løste veldig bra. Ask fikk seg to supre økter med vanskelig tilgjengelige figuranter, som jeg synes han løste veldig bra, og som selvfølgelig var med på å senke skuldrene mine frem mot månedsskiftet.
Etter treninga ble det tid til å dømme en appellprøve før middag, og jeg må jo innrømme at det å skulle dømme en hundefører som har skrevet programmet vi dømmer ut fra gav litt prestasjonsangst, så om jeg har vært paragrafrytter før, så var jeg det iallefall denne gang. Heldigvis så overbeviste både hund og fører skikkelig, så det var aldri noen tvil om utfallet.
En liten halvtime på sofaen etterpå så var det fellesmiddag, loddtrekning med mer, før jeg trakk tilbake til hytta. Etter å ha vært ute i sommarland i regnet hele dagen, og så plutselig bøttet innpå med svære porsjoner med middag, så var både ønsket og trangen til en cowboy-nap definitivt tilstede. Selvfølgelig så ble det umulig å gjennomføre når hytta var full av kjekke folk, så da ble det en fortsettelse av fredagskvelden, med mer latter og morro før alle (med meg først) krøp til køys.
Søndag morgen kom, og som dagen i forveien fikk kaffetrakteren kjørt seg skikkelig før vi pakket oss ut, toke en rask utvask og satte kursen ut i trenignsfeltet. Idag var det ut i skogen for å trene rundering og melding, Ask ble med oss for å tråkke runderingsløypa før vi satte igang med treninga. Også idag jobbet både hunder og førere helt supert, og når vi kom så langt som til en noe sen lunch og gjennomgang av øktene, så var alle veldig fornøyde. Ask fikk seg ikke noe mer enn ei lita demo-økt av kontakt og lydighet, samt litt lek, før vi måtte pakke sammen og vende snutene hjemover igjen, men med et middags-feltsøk når vi omsider kom oss hjem igjen, så var han veldig fornøyd allikevel.
Som jeg har sagt alle de andre årene jeg har vært på denne samlingen, så er det eneste negative jeg kan komme på at samlingen ikke varer mye lenger, for selv om det var en lang kjøretur, så veide både trening og det sosiale opp and then some.Vi storkoste oss hele helgen, og kan nesten ikke vente til neste års samling!
Vel fremme etter en laaang ventepause i Sirdal på grunn av 10 000 sauer som var på vei ned veien fra fjellet, så ble det tid til en liten luftepause før åpningsmøte, laginndeling og hilsing. Jeg var veldig glad for å se at jeg på mitt lag hadde flere som jeg tidligere har hatt på lag, senest under vestfoldsamlinga i mai, sånn at jeg fikk fulgt med på treninga og utviklinga til de kommende ekvipasjene. Nå skal det sies at hele laget var en fryd å jobbe med, både lærevillige og med stor stå-på-vilje (noe jeg synes har blitt ganske gjentagende på kursene, så det er tydelig at NRH tiltrekker seg folk med gode kvaliteter!).
Fredags kvelden gikk med på veldig hyggelig sosialt samvær med medlemmer og ikke minst med-instruktører, med gode diskusjoner (selvsagt utelukkende faglige) og mye latter og morro.
Lørdagen bar det inn i Sommarland i Bø for miljøtrening og generalisering av søk og melding i uvante omgivelser, noe alle løste veldig bra. Ask fikk seg to supre økter med vanskelig tilgjengelige figuranter, som jeg synes han løste veldig bra, og som selvfølgelig var med på å senke skuldrene mine frem mot månedsskiftet.
Etter treninga ble det tid til å dømme en appellprøve før middag, og jeg må jo innrømme at det å skulle dømme en hundefører som har skrevet programmet vi dømmer ut fra gav litt prestasjonsangst, så om jeg har vært paragrafrytter før, så var jeg det iallefall denne gang. Heldigvis så overbeviste både hund og fører skikkelig, så det var aldri noen tvil om utfallet.
En liten halvtime på sofaen etterpå så var det fellesmiddag, loddtrekning med mer, før jeg trakk tilbake til hytta. Etter å ha vært ute i sommarland i regnet hele dagen, og så plutselig bøttet innpå med svære porsjoner med middag, så var både ønsket og trangen til en cowboy-nap definitivt tilstede. Selvfølgelig så ble det umulig å gjennomføre når hytta var full av kjekke folk, så da ble det en fortsettelse av fredagskvelden, med mer latter og morro før alle (med meg først) krøp til køys.
Søndag morgen kom, og som dagen i forveien fikk kaffetrakteren kjørt seg skikkelig før vi pakket oss ut, toke en rask utvask og satte kursen ut i trenignsfeltet. Idag var det ut i skogen for å trene rundering og melding, Ask ble med oss for å tråkke runderingsløypa før vi satte igang med treninga. Også idag jobbet både hunder og førere helt supert, og når vi kom så langt som til en noe sen lunch og gjennomgang av øktene, så var alle veldig fornøyde. Ask fikk seg ikke noe mer enn ei lita demo-økt av kontakt og lydighet, samt litt lek, før vi måtte pakke sammen og vende snutene hjemover igjen, men med et middags-feltsøk når vi omsider kom oss hjem igjen, så var han veldig fornøyd allikevel.
Som jeg har sagt alle de andre årene jeg har vært på denne samlingen, så er det eneste negative jeg kan komme på at samlingen ikke varer mye lenger, for selv om det var en lang kjøretur, så veide både trening og det sosiale opp and then some.Vi storkoste oss hele helgen, og kan nesten ikke vente til neste års samling!
Abonner på:
Innlegg (Atom)