Spor og melding og tur og sånn...

På lørdag var det spor og meldingstrening på planen. Vi troppet opp på Sviland og la ut 4 noenlunde rette spor på ca 150 meter, et vinkelspor med 9 vinkler, og et grusspor, før vi gikk opp til standplass igjen for å trene litt med de andre i noen timer. Mens vi ventet på at sporene skulle bli gamle nok, så kjørte vi ei kort økt med løsbittmelding, da kun fra figurant, inn til meg med bittet og så påvis, siden det var en stund sioden han hadde trent på dette. Rent bortsett fra at han slo på Morten og Sylvelin som trente feltsøk på andre siden av veien, og besøkte dem på første forsøk (vel å merke uten å slippe bittet! ;-) ) så gikk de neste repetisjonene veldig bra. Når de var unnagjort så ble jeg figurant for Emma og Tone på ei lita meldingsøkt, før det ble en fortsettelse på det som gjør sportreninger til en prøvelse... Ventinga...
På sommerne så går vanligvis denne ventinga helt fint, men med litt for mye av både regn og vind, så er det straks litt mindre avslappende og koselig å sitte i ro utendørs i timesvis...

Når sporene var blitt litt over 2 timer gamle, så gikk vi ned for å gå dem. Vi gikk sammen med Oddvar og Jago, så det ble parallellspor med mellom 5 og 15 meters avstand mellom hundene. Dette så ikke ut til å bry Ask noe særlig, for slik som han jobbet så er jeg ikke sikker på om han i det hele tatt oppfattet at det var andre hunder i nærheten før han var ferdig med første spor og på vei tilbake for å gå spor nummer to...

Etter de to første parallellsporene så tok vi grussporet vårt. Her hadde farten gått nede ganske mye i forhold til skogssporene, men det som var gøy å se var at han allikevel gikk veldig nøyaktig og jobbet intenst hele tiden, så det er kanskje en tanke før neste asfaltspor-økt, nemlig å la ham "løpe fra seg" i et skogsspor før vi tar asfaltsporene, for det er jo nettopp det som er problemet vårt på slike relativt ferske spor på hardt underlag - han har det alt for travelt til å få med seg sporet, og om sporene blir for gamle (i et forsøk på å få ned farten) så blir de for vanskelige og han søker hjelp hos meg istedetfor å søke opp sporene selv... Det er ihvertfall noe vi skal prøve før neste asfalt-økt.

Resten av sporene gikk også veldig bra. Vi fikk litt kluss på de to siste vinklene på vinkelsporet vårt. Dette lå inne i Rogaland arboret, og den strekningen som hadde de vinklene gikk ca 1 meter fra grusveien, og han var veldig opptatt av lukter i veikanten der. Det løste seg imidlertid når jeg bare stoppe topp, lot ham "gjøre seg ferdig" med snusingen i grøfta, og så valgte han selv å ta opp sporet igjen.

Når vi var ferdige med alle de 6 sporene, så bar det tilbake til bilene for mer meldingstrening. Jeg var figurant først, og så tok jeg ei økt med 5 slag med hele meldingskjeden og delvis synlige figuranter. Dette gikk veldig bra. Han løper rett ut i den retningen jeg sender ham, plukker bittet umiddelbart ute hos figurant, og returnerer (om enn noe motvillig) i høy fart inn på plass med bittet før påvisning. På det ene slaget mistet han bittet noen meter fra figuranten, da plukket han det opp igjen, returnerte ut til figuranten før han snudde og kom inn med det for påvisning, så det er tydelig at han har forstått noe iallefall. Det vi må jobbe mer med er å få bort de forsøkene på å leke med figurantene før han returnerer med bittet, men tiden han bruker på å forsøke å få igang lek (etter at han har tatt bittet) blir stadig kortere, så vi er på rett vei her også.

Søndag startet med husarbeid og en liten pels som kjedet seg VEEEELDIG, så når klokken slo ett så bar det til Dale hvor vi skulle møte Morten og Snusken for en langtur. Mens vi ventet så la jeg ut et skogsspor på ca 600 meter i skog, myr, gress og tett buskas, som skulle få ligge og godgjøre seg til etter turen. Sporet ble lagt ut halv 2, og vi gikk det kl fire, så det ble ikke all verdens gammelt, men med all vinden og alt regnet i tillegg til underlaget (myr og glatte svaberg) i deler av sporet, så tenkte jeg at det var gammelt nok.

Turen var veldig bra, vi gikk opp til og rundt Dalevann. Ask og Snusken fikk løpe og leke fritt, og traff på flere andre hunder og mennesker som de fikk hilse på og leke med, så de (og vi) storkoste oss.

Vel nede ved bilene igjen så fikk Ask 10 minutters hvile i buret før vi gikk avgårde for å gå spor. Han slo på sporet allerede før vi kom frem til startsløyfa, så jeg fikk litt hastverk med å koble sporlina i selen og slå på sporloggen på astroen. Vi har nå børstet støv av hundepeileren og jeg lagret sporet når jeg la det ut, og festet så peileren på Ask når vi gikk sporet slik at jeg kunne se hvordan han faktisk jobbet og ikke hvor JEG gikk bak ham i lina. Det å bruke GPS-logger når man går spor for så å sammenligne loggene er et veldig nyttig verktøy, men om man legger sporet selv og så går det med gps-en på seg selv, så lærer man ikke noe særlig av hvordan hunden faktisk jobber, så der er Astroen helt klart superbra. Jeg ser at jeg nok må kutte ned på lagringsintervallet på hundesporet, for det ble litt unøyaktig med bare lagring hvert 10ende sekund, men det er sånnt vi finpusser på underveis. Uansett så gikk sporet så det suste, rent bortsett fra der jeg var sikker på at han var av og holdt ham igjen for å få ham "på bedre tanker", men så viste det seg at av oss to så var det ikke HAN som tok feil (for å si det på en fin måte...) Vi kom oss gjennom hele sporet veldig bra, med godt drag i lina og minimalt med avsporinger (de som var det var min feil, Ask var soleklar på hvor sporet gikk hele tiden,) så her må jeg bare lære meg å stole på ham allerede nå, selv så få spor vi egentlig har gått.

Det blå er mitt spor, det røde er Ask 2,5 timer senere. Avstanden mellom de to på det meste er 8 meter (der jeg mente at jeg visste bedre enn Ask...)