Underlaget var et tynt lag med snø/is oppå myr, gress, stein og grusvei. Ut fra sporene så hadde det gått noen på grusveien/turstien før jeg la ut sporene, og enda flere når vi gikk sporet nesten 4 timer senere.
Forholdene var relativt kjølig og en god del vind, men sporet gikk over all forventning og med en intensitet som til og med medførte at jeg fikk på trynet så det sang på vei nedover mot slutten. Ask fikk seg en skikkelig bråstopp da, siden lina vikla seg rundt foten min. Heldigvis så dro jeg ham ikke med meg nedover (datt ikke så langt, men langt nok til at han fikk seg et skikkelig rykk i selen. Når jeg kava meg på beina igjen så ristet han seg, angrep meg for å leke litt (få ut spenningen/støkken fra kroppen) før han satte videre på sporet.
Selv om det lå et tynt lag med sporsnø, så var det tydelig at han ikke gikk på syn (spesielt der jeg gikk på og krysset turstien), for av og til så dro han litt ut til sidene for å sjekke selv om fotavtrykkene gikk rett frem. Jeg går fortsatt med veldig kort line, så "avstikkerne" hans blir aldri lenger enn en til to meter.
Det vi må jobbe litt mer med er å få ned farten litt uten å miste intensiteten, for jeg ser tendenser til at han blir for intens med tanke på fart, og dette går litt ut over nøyaktigheten. Jeg må ofte stoppe og holde igjen litt mens han leter opp sporet igjen, så jeg kunne satt pris på litt mer nøyaktighet, men vil ikke terpe masse på asfaltspor for å få til dette nå, for det kan lett gå ut over motivasjonen hans. Satser på at farten vil gå litt ned når alder og lengde på sporene går opp og han får litt mer erfaring.
Etterpå så sporloggen slik ut:
Blå er Ask, rød er meg. Overrasket over resultatet, men veldig fornøyd!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar