Lørdag var det duket for dioets tradisjonelle juletrening. Vi skulle gå "konkurranseteig med 2 lag mot hverandre og se hvem som fant flest på en time, og selv om jeg har et selvvalgt "teigforbud", så måtte jeg hive meg med på denne treninga. Det som var veldig morsomt var at vi løste vår del av oppgaven med masse runderingsslag, og det var ute på et av dise at Ask fikk overvær og gjorde sitt funn. Vi har ikke gått så lenge som nesten en time han fikk før funn tidligere, (og kommer ikke til å gjøre det på en god stund heller, men en gang kan vel ikke skade)men det så ikke ut til å gjøre noen skade på motivasjonen hans, snarere tvert imot. Når vi hadde gått litt uten funn, så ble slagene jeg sendte ham på lenger og lenger, og han jobbet mer og mer intenst uten at jeg mistet styrbarheten. Det er tydelig at all lydighetstreninga som vi bevisst har jobbet veldig mye med har hjulpet oss til et godt samarbeid, noe som lover utrolig godt for treninga fremover.
Det å gå teig er jo mer en taksisk øvelse for hundefører enn for hund, så lenge hunden jobber selvstendig nok til å følge opp fert, så selv om vi på denne teigen brukte mye enkle runderingsslag, så hadde jeg hele tiden langt fremme i hodet hvordan jeg måtte gå og hvor jeg måtte sende/styre Ask for å dekke terrenget godt nok på den mest effektive måten, og det var veldig gøy å se at det klaffet så bra som det gjorde.
Etter teigen så ble det et julegave-feltsøk der alle hundene ble sendt ut på et søk hver for å apportere en av alle gavene som Tone hadde lagt ut. Her fant Ask en svær og tung gave (en sånn rund pappsylinder-sak full av opptenningsbriketter), som var for stor til at han fikk skikkelig tak i den, men akkurat når jeg var på vei ut for å belønne funnet, så klarte han å åpne esken og tok tak i vanten på eska og begynte fornøyd å dra/bære den innover mot meg som var på vei mot ham. Jeg belønnet og begynte jobben med å plukke brikettene tilbake i esken, og så bar det tilbake til oppstallingsplassen mens de andre søkte opp sine gaver.
Når alle var ferdige og vi hadde grillet og spist og kost oss, så ville Sylvelin ha en fellesdekk med Alva, og vi ble med som en generalprøve på appellprøven vår. Vi startet med fellesdekken, som til slutt ble på hele 10 minutter med skjult fører, og etterpå fikk vi tatt resten av appellprøven også, og det gikk veldig bra, så forhåpentligvis så får vi gjentatt suksessen på torsdag når Ask blir 10 måneder og gammel nok til å kunne gå opp til prøve.
Et lite skår i gleden er at Ask igår klarte å pådra seg et lite kutt i den ene foten etter at en staffe-hannvalp virkelig ikke likte at Ask oppsøkte hans matmor, så han har vært veldig obs på foten sin igår og idag tidlig, men vi fikk vasket og renset det og det ser veldig fint ut og nå ser han ikke ut til å ense det i det hele tatt, så det ser ut til at det bare blir noe jeg må avskrive og ikke gå i den fella at jeg instiller meg på at "det kommer ikke til å gå bra pga såret" før prøven, for om jeg går inn med den innstillinga så går det garantert ikke bra. Som jeg har sagt før så tror jeg like lite på unnskyldninger i etterkant av prøver som jeg tror på flaks. Har man trent både nok og riktig, så skal man ikke trenge hverken flaks eller unnskyldninger, så nå venter vi bare til torsdag og så får vi se om vi har trent nok. :)
onsdag 18. desember 2013
lørdag 7. desember 2013
Skippertak på pc-en...
Ok - det har vært lenge siden forrige innlegg. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke har trent, det betyr bare at matfar har sittet fordypet i hjemmeeksamen for instruktørutdannelsen i Norske Redningshunder, og ikke at vi ikke har trent. De gangene pc-en har vært på, så har det vært viktigere ting å gjøre, som å fullføre eksamenen innen fristen, og logging av trening har desverre kommet i andre rekke.
Vi har imidlertid trent mye den siste måneden. Når det gjelder melding så har vi gått litt tilbake og trener nåmomentet innkomst fra figurant, avlevering og påvisning. Det jeg så var at når vi kjørte full øvelse, med utsending fra meg, søk, funn og så melding, så ble figurantdriften så sterk, at selv om han umiddelbart tok løsbittet når han fant figuranten, så ville han ikke forlate figuranten, men vi endte heller opp med en runddans av hopping og forsøk på å få figuranten i lek med løsbittet i munnen. Nå hjernevasker vi inn umiddelbar retur til meg og så påvisning, og det ser ut til å fungere veldig bra.
Når det gjelder rundering og søksmønster, så har vi kommet så langt at vi har tråklet oss gjennom flere lange runderinger, den lengste nesten på 800 meter, og med bare godt skjulte figuranter. Vi har også begynt å legge inn tomslag, noe Ask takler veldig bra. Han har gjennomgående gode og dype slag, og fint fremtrekk, så dette lover bra for "skikkelig" rundering så snart jeg er fornøyd med meldingen.
Vi trener også en del felt, eller iallefall korridorer, og etterhvert så har han begynt å holde seg veldig bra innenfor feltet/fertssonen, og apportene blir bare bedre og bedre, så feltprøven satser vi på å få tatt ved første anledning, bare dette hvite greiene på bakken forsvinner.
Spor har vi ikke fått trent så mye på siden sist - vi har holdt oss til de momentene som vi avdekket tidligere, men den siste uken så har vi gått 3 lengre spor i skogsterreng og på blandet underlag. Vi har passet på å ta utfordringene ved hornene, og vinklet oss inn og ut av overtråkkede stier, grusveier og senest idag så fikk vi også etpar nye momenter - både snø og spor på grusvei som ble måkt mens vi ventet på at sporet skulle bli gammelt nok. Noe smårusk er det jo, men som jeg nok en gang ble minnet på av sporleggeren vår, så er Ask tross alt bare en valp enda, så vi har veldig god tid.
Utover nå så blir det nok mye fokus på melding og i den grad det er mulig, så blir det mer spor på hardt og varierende underlag. Vi venter fortsatt med teigsøk, siden jeg allerede har sett at Ask ikke har noe problemer med å jobbe selvstendig på lange avstander, og helt frem til vi har både melding og rundering helt 100% inne, så vil jeg ikke la ham jobbe alt for mye "på selvstyring". (vi har jo tross alt noen prøver vi må gjennom, og i og med at han er så selvstendig som han er, så er rundering en veldig bra øvelse for å trene på samarbeidet vårt, og ikke minst på å lære hverandre bedre å kjenne i treningssammenheng.)
Vi har imidlertid trent mye den siste måneden. Når det gjelder melding så har vi gått litt tilbake og trener nåmomentet innkomst fra figurant, avlevering og påvisning. Det jeg så var at når vi kjørte full øvelse, med utsending fra meg, søk, funn og så melding, så ble figurantdriften så sterk, at selv om han umiddelbart tok løsbittet når han fant figuranten, så ville han ikke forlate figuranten, men vi endte heller opp med en runddans av hopping og forsøk på å få figuranten i lek med løsbittet i munnen. Nå hjernevasker vi inn umiddelbar retur til meg og så påvisning, og det ser ut til å fungere veldig bra.
Når det gjelder rundering og søksmønster, så har vi kommet så langt at vi har tråklet oss gjennom flere lange runderinger, den lengste nesten på 800 meter, og med bare godt skjulte figuranter. Vi har også begynt å legge inn tomslag, noe Ask takler veldig bra. Han har gjennomgående gode og dype slag, og fint fremtrekk, så dette lover bra for "skikkelig" rundering så snart jeg er fornøyd med meldingen.
Vi trener også en del felt, eller iallefall korridorer, og etterhvert så har han begynt å holde seg veldig bra innenfor feltet/fertssonen, og apportene blir bare bedre og bedre, så feltprøven satser vi på å få tatt ved første anledning, bare dette hvite greiene på bakken forsvinner.
Spor har vi ikke fått trent så mye på siden sist - vi har holdt oss til de momentene som vi avdekket tidligere, men den siste uken så har vi gått 3 lengre spor i skogsterreng og på blandet underlag. Vi har passet på å ta utfordringene ved hornene, og vinklet oss inn og ut av overtråkkede stier, grusveier og senest idag så fikk vi også etpar nye momenter - både snø og spor på grusvei som ble måkt mens vi ventet på at sporet skulle bli gammelt nok. Noe smårusk er det jo, men som jeg nok en gang ble minnet på av sporleggeren vår, så er Ask tross alt bare en valp enda, så vi har veldig god tid.
Utover nå så blir det nok mye fokus på melding og i den grad det er mulig, så blir det mer spor på hardt og varierende underlag. Vi venter fortsatt med teigsøk, siden jeg allerede har sett at Ask ikke har noe problemer med å jobbe selvstendig på lange avstander, og helt frem til vi har både melding og rundering helt 100% inne, så vil jeg ikke la ham jobbe alt for mye "på selvstyring". (vi har jo tross alt noen prøver vi må gjennom, og i og med at han er så selvstendig som han er, så er rundering en veldig bra øvelse for å trene på samarbeidet vårt, og ikke minst på å lære hverandre bedre å kjenne i treningssammenheng.)
onsdag 13. november 2013
prosjekt spor
Den siste tiden har gått med til mye sportrening, og jeg har fått meg noen skikkelige aha-opplevelser.
Vi har kjørt grus/asfaltspor i industriområder og grustak, med masser av utfordringer, og relativt ferske spor (ca 30 minutter). Lengden har variert fra 100 til 500 meter.
Det jeg har oppdaget er at det tydeligvis er veldig lite motiverende for Ask å gå mine spor, for da blir det mye surr og han kan finne på å stoppe opp og snu seg mot meg og jeg blir stående og vente ham ut for å få ham til å gå spor igjen. (naturlig nok verst når vi går spor med vinden i ryggen...) De siste sporøktene har derfor vært med andre sporleggere, og det har gjort underverker. Han er fremdeles nokså nølende i starten, men så snart han drar litt på med nesen i sporet og jeg begynner å rose ham (har byttet ut klikk og godbit underveis med forsiktig ros, og bare belønning et fåtall ganger underveis, og så når jeg er fornøyd og avslutter sporene) så øker både tempo og intensitet. Det er veldig morsomt å se hvordan han hele tiden søker tilbake i primærsporet på eget initiativ de gangene han går utav det i vinkler eller når han skal sjekke ut forstyrrelser. Min største utfordring er å ha nok is i magen til å vente ham ut og ikke komme med hjelpekommandoer, samt å huske på at han fremdeles er en ung hund som ikke har den samme konsentrasjonen (over lengre tid) som jeg er vandt med fra Odin.
Vi jobber oss iallefall videre og fokuserer veldig på både spor og melding fremover, og har etter en lang diskusjon med meg selv gitt oss forbud mot teig/frittsøk en stund, siden det akkurat nå i innlæringsfasen viste seg å ødelegge en del av strukturen vår på både rundering og melding. Litt vanskelig å holde seg til, siden det å gå teig er den gøyeste søksformen jeg vet, men vi tar det igjen ved å kjøre masse spennende spor i by/industri-miljøer der vi får en god del utfordringer. I tillegg trener vi en god del felt (korridorer), og jeg ser nå at han har begynt å få forståelsen av å holde seg innenfor feltet, for nå er han i de fleste tilfellene kun utenfor feltet på de sidene der han må utenfor for å få overvær av gjenstander som ligger helt i kanten.
I korte trekk - det går fremover, men vi er på et litt kjedelig stadie (i mitt hode) akkurat nå. Jeg mener jo allikevel selv at det å ta dette kjedelige 200% på alvor og generalisere og kontrollsjekke alt av øvelser skikkelig nå vil medføre at vi slipper mye kluss senere i utdanningen, så vi går på med et overdrevent pågangsmot videre.
Vi har kjørt grus/asfaltspor i industriområder og grustak, med masser av utfordringer, og relativt ferske spor (ca 30 minutter). Lengden har variert fra 100 til 500 meter.
Det jeg har oppdaget er at det tydeligvis er veldig lite motiverende for Ask å gå mine spor, for da blir det mye surr og han kan finne på å stoppe opp og snu seg mot meg og jeg blir stående og vente ham ut for å få ham til å gå spor igjen. (naturlig nok verst når vi går spor med vinden i ryggen...) De siste sporøktene har derfor vært med andre sporleggere, og det har gjort underverker. Han er fremdeles nokså nølende i starten, men så snart han drar litt på med nesen i sporet og jeg begynner å rose ham (har byttet ut klikk og godbit underveis med forsiktig ros, og bare belønning et fåtall ganger underveis, og så når jeg er fornøyd og avslutter sporene) så øker både tempo og intensitet. Det er veldig morsomt å se hvordan han hele tiden søker tilbake i primærsporet på eget initiativ de gangene han går utav det i vinkler eller når han skal sjekke ut forstyrrelser. Min største utfordring er å ha nok is i magen til å vente ham ut og ikke komme med hjelpekommandoer, samt å huske på at han fremdeles er en ung hund som ikke har den samme konsentrasjonen (over lengre tid) som jeg er vandt med fra Odin.
Vi jobber oss iallefall videre og fokuserer veldig på både spor og melding fremover, og har etter en lang diskusjon med meg selv gitt oss forbud mot teig/frittsøk en stund, siden det akkurat nå i innlæringsfasen viste seg å ødelegge en del av strukturen vår på både rundering og melding. Litt vanskelig å holde seg til, siden det å gå teig er den gøyeste søksformen jeg vet, men vi tar det igjen ved å kjøre masse spennende spor i by/industri-miljøer der vi får en god del utfordringer. I tillegg trener vi en god del felt (korridorer), og jeg ser nå at han har begynt å få forståelsen av å holde seg innenfor feltet, for nå er han i de fleste tilfellene kun utenfor feltet på de sidene der han må utenfor for å få overvær av gjenstander som ligger helt i kanten.
I korte trekk - det går fremover, men vi er på et litt kjedelig stadie (i mitt hode) akkurat nå. Jeg mener jo allikevel selv at det å ta dette kjedelige 200% på alvor og generalisere og kontrollsjekke alt av øvelser skikkelig nå vil medføre at vi slipper mye kluss senere i utdanningen, så vi går på med et overdrevent pågangsmot videre.
torsdag 7. november 2013
Konsentrasjonstest - Fri ved fot
Et bilde sier mer enn tusen ord - så får at innlegget her ikke skal bli millionvis av ord, så lar jeg filmen tale for seg.
Jeg trener vanligvis ikke på denne måten, men det er en veldig fin test på konsentrasjon og kontakt under en krevende øvelse. Det er en del pirk som gjenstår på både kontakt, utgangsstilling og innsitt, men Ask er tross alt bare 8 måneder, så det er godt med tid til å pirke, både før og etter appellprøven. Det viktigste fremover blir å ikke terpe ihel treningslysten og motivasjonen.
http://www.youtube.com/v/aG09UvItdxM?autohide=1&version=3&showinfo=1&attribution_tag=KNeJ-JmknEDhpEKHmnc6Ew&autoplay=1&autohide=1&feature=share
Neste steg: Kvalitetssikre innkalling, apport og dekk/fellesdekk med skjult fører på samme måte, så blr appellen være i boks om to måneder. :)
Jeg trener vanligvis ikke på denne måten, men det er en veldig fin test på konsentrasjon og kontakt under en krevende øvelse. Det er en del pirk som gjenstår på både kontakt, utgangsstilling og innsitt, men Ask er tross alt bare 8 måneder, så det er godt med tid til å pirke, både før og etter appellprøven. Det viktigste fremover blir å ikke terpe ihel treningslysten og motivasjonen.
http://www.youtube.com/v/aG09UvItdxM?autohide=1&version=3&showinfo=1&attribution_tag=KNeJ-JmknEDhpEKHmnc6Ew&autoplay=1&autohide=1&feature=share
Neste steg: Kvalitetssikre innkalling, apport og dekk/fellesdekk med skjult fører på samme måte, så blr appellen være i boks om to måneder. :)
mandag 28. oktober 2013
teig og melding og spor...
Som tittelen sier - ei travel helg sånn treningsmessig.
Fredagen stoppet jeg innom parkeringsplassen i kongeparken for å gå et asfaltspor. Sporet ble ca 300 meter og en liten time gammelt. Vi vekslet mellom asfalt og brostein, og både opp og ned trapper mellom nivåene på plassen. Jeg bruker fremdeles klikker og belønner når jeg synes han går veldig konsentrert og bra i sporkjernen, og på dette sporet så ble det belønning 3 ganger. Hver gang bråsnur han når han hører klikket og får superbelønning (bitefille) som en kort og intensiv belønning, og så snart han har byttet det fra seg (mot en godbit) så hopper han tilbake på sporet, så det er tydelig at klikkerbelønningen i sporinnlæringa har gjort at han vet hva som utløser belønning - nemlig intensiv og nøyaktig sporgang. Et lite problem når vi skulle opp den første trappa var at han var så konsentrert og holdt såpass god fart at han slo hodet litt i det første trappetrinnet, men det var ike nok til å stoppe ham, så vi kjørte på videre, og etter at vi hadde kommet til der jeg hadde tenkt at vi skulle avslutte, så fulgte han sporet helt tilbake til bilen, hvor det ble ny belønning. Midt under belønningen så bråstoppet han og løftet opp ene bakfoten og nektet å tråkke ned på den. Jeg sjekket ut foten, og der satt det et lite glass-skår godt plantet i den ene tåputen hans. Jeg løftet ham opp og bar ham inn i bilen, sånn at han ikke skulle få sjangs til å tråkke det lenger inn i poten, og kjørte rett til dyrlegen for å få det fikset, og hun fikk plukket ut glassbiten og renset helt fint, selv om Ask mye heller ville hoppe opp i ansiktet på henne og kose enn å ligge på bordet og bli pirket på. En sur start på helgen, men heldigvis så var ingen skade skjedd, og så lenge vi hadde på sokk når vi var ute og renset det jevnlig, så ser alt ut til å fungere helt supert og han ser ikke ut til å merke hverken kuttet eller potesokken.
Lørdagen var det rundering/meldingstrening i Ølbergskogen som stod på tapetet. Jeg kjørte 2 økter med skjulte figuranter og melding, Første økta kjørte vi 4 slag, og rent bortsett fra at Ask ikke var blitt luftet skikkelig før trening (teite matfar som tenkte mer på at poten ikke skulle belastes unødvendig enn på det faktum at Ask hadde litt som ville ut) slik at han satte seg for å drite etter å ha plukket bitte thos Morten, så gikk resten av slagene veldig fint. På siste økta fikk vi litt kluss på et funn av Morten, som var gående figurant bak en bratt gressvoll. Her plukket han raskt bittet, men når han kom opp på gressvollen og så meg, så stoppet han der og stod og så litt på meg før han forsvant tilbake til Morten. Andre gangen slapp han bittet på vei inn, så da brøt vi den og kjørte et funn på motsatt side med en figurant inne i en bygning. Nå var det rett inn, plukket bittet og rett ut på plass til meg igjen, så med den vellykkede meldingen avsluttet vi økten for idag. Det er tydelig at det blir mye tankearbeid på en liten knott med all denne meldingstreninga, så nå blir det nok mer fokus på spor og flying en liten stund, og så lar jeg meldingsdelen synke litt inn før vi gjenopptar det om noen uker.
Etter at alle var ferdige med øktene sine for dagen, så fikk Gro Elin og jeg hver vår kjappe teigsøks-økt der vi kjørte rett i belønning. Her jobbet Ask utrolig bra, og i og med alle bygningene og bunkersene som er inni skogen, og den evig skiftende vinden, så ble det en ganske krevende jobb å lokalisere figurantene. Det som er veldig gøy å se er at han ikke gir seg når han har fått fert, da jobber han skikkelig intenst helt til han lokaliserer og får belønningen sin.
På søndagen var det på nytt spor på programmet. Det ble et vinkelspor på grusbanen hjemme, en liten time gammelt og bare 150 meter. Jeg la inn noen spissere vinkler enn 90 grader, og a så jeg at han slo over litt før selve vinkelen, så det neste vi må gjøre i slike vinkler er å legge en godbit helt i vinkelen, både for å få ham til å gå "hele vinkelen ut" og for å gi ham et lite sekunds "tenkepause" i vinkelen slik at han ikke bare løper på videre men faktisk tar seg tid til å finne retningen og konsentrere seg allerede fra første centimeter. Det går iallefall fremover med treningen, selv om hvert steg fremover bare gir mye mer detaljer å pirke på for å få et bra spor. :-)
Fredagen stoppet jeg innom parkeringsplassen i kongeparken for å gå et asfaltspor. Sporet ble ca 300 meter og en liten time gammelt. Vi vekslet mellom asfalt og brostein, og både opp og ned trapper mellom nivåene på plassen. Jeg bruker fremdeles klikker og belønner når jeg synes han går veldig konsentrert og bra i sporkjernen, og på dette sporet så ble det belønning 3 ganger. Hver gang bråsnur han når han hører klikket og får superbelønning (bitefille) som en kort og intensiv belønning, og så snart han har byttet det fra seg (mot en godbit) så hopper han tilbake på sporet, så det er tydelig at klikkerbelønningen i sporinnlæringa har gjort at han vet hva som utløser belønning - nemlig intensiv og nøyaktig sporgang. Et lite problem når vi skulle opp den første trappa var at han var så konsentrert og holdt såpass god fart at han slo hodet litt i det første trappetrinnet, men det var ike nok til å stoppe ham, så vi kjørte på videre, og etter at vi hadde kommet til der jeg hadde tenkt at vi skulle avslutte, så fulgte han sporet helt tilbake til bilen, hvor det ble ny belønning. Midt under belønningen så bråstoppet han og løftet opp ene bakfoten og nektet å tråkke ned på den. Jeg sjekket ut foten, og der satt det et lite glass-skår godt plantet i den ene tåputen hans. Jeg løftet ham opp og bar ham inn i bilen, sånn at han ikke skulle få sjangs til å tråkke det lenger inn i poten, og kjørte rett til dyrlegen for å få det fikset, og hun fikk plukket ut glassbiten og renset helt fint, selv om Ask mye heller ville hoppe opp i ansiktet på henne og kose enn å ligge på bordet og bli pirket på. En sur start på helgen, men heldigvis så var ingen skade skjedd, og så lenge vi hadde på sokk når vi var ute og renset det jevnlig, så ser alt ut til å fungere helt supert og han ser ikke ut til å merke hverken kuttet eller potesokken.
Lørdagen var det rundering/meldingstrening i Ølbergskogen som stod på tapetet. Jeg kjørte 2 økter med skjulte figuranter og melding, Første økta kjørte vi 4 slag, og rent bortsett fra at Ask ikke var blitt luftet skikkelig før trening (teite matfar som tenkte mer på at poten ikke skulle belastes unødvendig enn på det faktum at Ask hadde litt som ville ut) slik at han satte seg for å drite etter å ha plukket bitte thos Morten, så gikk resten av slagene veldig fint. På siste økta fikk vi litt kluss på et funn av Morten, som var gående figurant bak en bratt gressvoll. Her plukket han raskt bittet, men når han kom opp på gressvollen og så meg, så stoppet han der og stod og så litt på meg før han forsvant tilbake til Morten. Andre gangen slapp han bittet på vei inn, så da brøt vi den og kjørte et funn på motsatt side med en figurant inne i en bygning. Nå var det rett inn, plukket bittet og rett ut på plass til meg igjen, så med den vellykkede meldingen avsluttet vi økten for idag. Det er tydelig at det blir mye tankearbeid på en liten knott med all denne meldingstreninga, så nå blir det nok mer fokus på spor og flying en liten stund, og så lar jeg meldingsdelen synke litt inn før vi gjenopptar det om noen uker.
Etter at alle var ferdige med øktene sine for dagen, så fikk Gro Elin og jeg hver vår kjappe teigsøks-økt der vi kjørte rett i belønning. Her jobbet Ask utrolig bra, og i og med alle bygningene og bunkersene som er inni skogen, og den evig skiftende vinden, så ble det en ganske krevende jobb å lokalisere figurantene. Det som er veldig gøy å se er at han ikke gir seg når han har fått fert, da jobber han skikkelig intenst helt til han lokaliserer og får belønningen sin.
På søndagen var det på nytt spor på programmet. Det ble et vinkelspor på grusbanen hjemme, en liten time gammelt og bare 150 meter. Jeg la inn noen spissere vinkler enn 90 grader, og a så jeg at han slo over litt før selve vinkelen, så det neste vi må gjøre i slike vinkler er å legge en godbit helt i vinkelen, både for å få ham til å gå "hele vinkelen ut" og for å gi ham et lite sekunds "tenkepause" i vinkelen slik at han ikke bare løper på videre men faktisk tar seg tid til å finne retningen og konsentrere seg allerede fra første centimeter. Det går iallefall fremover med treningen, selv om hvert steg fremover bare gir mye mer detaljer å pirke på for å få et bra spor. :-)
torsdag 24. oktober 2013
Treningskveld for spesielt interesserte...
Denne onsdagen var vel det man uten å overdrive kan kalle "en mørk og stormfull aften", men når man er så miljøskadd som oss NRH-ere, så var det ingen unnskyldning - Trenes skal det uansett vær, og så sagt, så gjort - Vi møttes på Dale og idag var det mer rundering som stod på planen.
Jeg kom tidlig og la ut et grusspor med litt vinkler og diverse spennende utfordringer, som fikk ligge en liten time mens vi tok oss en rusletur for å være ferdig luftet til treninga startet. Selve sporet gikk så som så, Ask jobber bra men lot seg forstyrre litt av at de andre kom og gikk avgårde på lufteturer, så vi må trene mer på spor med forstyrrelser. Det ble litt rot der sporet gikk i medvind, men det er bare gode indikasjoner på hvilke momenter vi skal trene videre på fremover.
Når det kom til runderinga, så kjørte vi flying/rett i lek-"rundering" med passeringer og vi startet med helt skjulte figuranter. Selv om jeg nå har testet ut og hatt flere vellykkede meldings-økter der han har måttet søke opp figurantene og så melde, både på liggende, sitende, stående, gående og utligjengelige figuranter, så vil jeg ikke kutte ut flyingen før jeg vet at søks-systemet funker 210%. Vi runderte ca 300 meter, og det var full galopp, dype slag, god fremdrift og bra søk hele tiden. To ganger sendte jeg litt feil slik at han kom på feil side av figuranten og dermed ikke fikk funn pga vinden, men de slagene tok vi bare som noen flotte tomslag og om noe så ble han bare enda mer motivert av å ikke finne noen. Vi kjører som sagt rett i belønning, og nå brukte vi bare godbitbelønning siden han ikke ser ut til å bli dempet av den typen belønning (snarere tvert imot).
Vi kommer til å kjøre en del korte og enkle spor fremover, litt for å strekke konsentrasjonen til Ask, og litt for å gjøre meg litt mer trygg på ham i sporet, kombinert med masse små meldingsøkter (små teiger med melding), så får vi bare se hvor lenge det går før vi begynner å kjøre full runderingsøvelse.
Jeg kom tidlig og la ut et grusspor med litt vinkler og diverse spennende utfordringer, som fikk ligge en liten time mens vi tok oss en rusletur for å være ferdig luftet til treninga startet. Selve sporet gikk så som så, Ask jobber bra men lot seg forstyrre litt av at de andre kom og gikk avgårde på lufteturer, så vi må trene mer på spor med forstyrrelser. Det ble litt rot der sporet gikk i medvind, men det er bare gode indikasjoner på hvilke momenter vi skal trene videre på fremover.
Når det kom til runderinga, så kjørte vi flying/rett i lek-"rundering" med passeringer og vi startet med helt skjulte figuranter. Selv om jeg nå har testet ut og hatt flere vellykkede meldings-økter der han har måttet søke opp figurantene og så melde, både på liggende, sitende, stående, gående og utligjengelige figuranter, så vil jeg ikke kutte ut flyingen før jeg vet at søks-systemet funker 210%. Vi runderte ca 300 meter, og det var full galopp, dype slag, god fremdrift og bra søk hele tiden. To ganger sendte jeg litt feil slik at han kom på feil side av figuranten og dermed ikke fikk funn pga vinden, men de slagene tok vi bare som noen flotte tomslag og om noe så ble han bare enda mer motivert av å ikke finne noen. Vi kjører som sagt rett i belønning, og nå brukte vi bare godbitbelønning siden han ikke ser ut til å bli dempet av den typen belønning (snarere tvert imot).
Vi kommer til å kjøre en del korte og enkle spor fremover, litt for å strekke konsentrasjonen til Ask, og litt for å gjøre meg litt mer trygg på ham i sporet, kombinert med masse små meldingsøkter (små teiger med melding), så får vi bare se hvor lenge det går før vi begynner å kjøre full runderingsøvelse.
torsdag 17. oktober 2013
Søk og melding
Denne ukens onsdagstrening viste seg å være et aldri så lite gjennombrudd i forhold til runderingstreningen. Jeg var i utgangspunktet ikke helt sikker på hvor mye Ask ville klare å få til idag ettersom han (i mitt hode) var ganske sliten etter masse lek med masse hunder, både mens jeg var på jobb og før trening. Det ble imidlertid ganske raskt veldig klart for meg at jeg ikke gir ham nok kredit, for idag var han virkelig i slaget.
Vi skulle begynne så smått å ta løsbittmeldinga ut i skogen, så jeg utstyrte Cecilie med løsbitt og pølser og bad henne om å plassere ut to figuranter og ha kontroll på midtlinja. I og med oppdagelsen min tidligere der jeg så at Ask holdt gjenstandene mye bedre og fastere under apport når han hadde måttet søke dem opp først, så var det altså tiden for å gjøre en test for å se om det også virket i runderingsløypa, så når figurantene var plassert ut og godt skjult, så tuslet vi oss inn langs midtlinja og satte igang.
Første slag ble litt rotete - Ask trakk langt tilbake for så å dra på utover og fremover langt der ute i skogen. På vei inn igjen når jeg plystret på ham, så fant han figuranten (Gry), og stupte inn og tok løsbittet veldig raskt. Etter å ha tatt det så var han veldig gira på å lokke litt lek og kos ut av henne før han ville forlate henne og komme inn og avlevere bittet, men han holdt godt fast på det hele tiden, og når jeg igjen plystret ham inn til meg så kom han settende inn i full fart og etter påvisnings-kommandoen så holdt han fast bittet helt ut til figuranten igjen. Vi kjørte 4 repetisjoner til, og nå gikk han rett ut i min skulderretning slik som når vi trener flying/rundering, og søkte seg fint frem til figurantene hver gang. Han bruker litt lenger tid enn ønskelig på å forsøke å få belønningen sin uten å returnere med bittet til meg, men i og med at dette var første gang vi "blandet øvelsene", så lager jeg ikke et problem av det. Han har jo i tillegg returnert øyeblikkelig hver gang vi har trent melding på åpen/delvis åpen plass, og han brukte også kortere og kortere til før han returnerte med bittet for hvert slag. Det viktigste for meg er at jeg ser at hjernevaskinga vi har gjort på det med å plukke bittet har resultert i at han plukker det veldig kjapt der ute, og så snart han virkelig kobler at det er samme øvelse som meldingstreninga på fotballbanen, så vil nok tiden hos fig før avlevering av bittet til meg bli kortere og kortere. (det er iallefall målet og håpet, og om det kommer noen skjær i sjøen, så er det ikke verre enn å ta akkurat de momentene ut og trene på dem seperat.)
Jeg satser på å fortsette med flying en periode til for å virkelig hjernevaske inn passeringer og styring, og samtidig kjøre denne typen meldingstrening parallelt, siden jeg ser at det å kjøre løsbitt-trening med synlige figuranter begynner å bli kjedelig for gutten, og det kan vi ikke ha noe av. Vi fortsetter å skynde oss sakte på alle områder, så håper vi bare at det kan bli en brukbar ekvipasje av oss til slutt. Det blir bare tydeligere og tydeligere det som jeg har sagt hele tiden - her er det JEG som blir "the weakest link"...
Vi skulle begynne så smått å ta løsbittmeldinga ut i skogen, så jeg utstyrte Cecilie med løsbitt og pølser og bad henne om å plassere ut to figuranter og ha kontroll på midtlinja. I og med oppdagelsen min tidligere der jeg så at Ask holdt gjenstandene mye bedre og fastere under apport når han hadde måttet søke dem opp først, så var det altså tiden for å gjøre en test for å se om det også virket i runderingsløypa, så når figurantene var plassert ut og godt skjult, så tuslet vi oss inn langs midtlinja og satte igang.
Første slag ble litt rotete - Ask trakk langt tilbake for så å dra på utover og fremover langt der ute i skogen. På vei inn igjen når jeg plystret på ham, så fant han figuranten (Gry), og stupte inn og tok løsbittet veldig raskt. Etter å ha tatt det så var han veldig gira på å lokke litt lek og kos ut av henne før han ville forlate henne og komme inn og avlevere bittet, men han holdt godt fast på det hele tiden, og når jeg igjen plystret ham inn til meg så kom han settende inn i full fart og etter påvisnings-kommandoen så holdt han fast bittet helt ut til figuranten igjen. Vi kjørte 4 repetisjoner til, og nå gikk han rett ut i min skulderretning slik som når vi trener flying/rundering, og søkte seg fint frem til figurantene hver gang. Han bruker litt lenger tid enn ønskelig på å forsøke å få belønningen sin uten å returnere med bittet til meg, men i og med at dette var første gang vi "blandet øvelsene", så lager jeg ikke et problem av det. Han har jo i tillegg returnert øyeblikkelig hver gang vi har trent melding på åpen/delvis åpen plass, og han brukte også kortere og kortere til før han returnerte med bittet for hvert slag. Det viktigste for meg er at jeg ser at hjernevaskinga vi har gjort på det med å plukke bittet har resultert i at han plukker det veldig kjapt der ute, og så snart han virkelig kobler at det er samme øvelse som meldingstreninga på fotballbanen, så vil nok tiden hos fig før avlevering av bittet til meg bli kortere og kortere. (det er iallefall målet og håpet, og om det kommer noen skjær i sjøen, så er det ikke verre enn å ta akkurat de momentene ut og trene på dem seperat.)
Jeg satser på å fortsette med flying en periode til for å virkelig hjernevaske inn passeringer og styring, og samtidig kjøre denne typen meldingstrening parallelt, siden jeg ser at det å kjøre løsbitt-trening med synlige figuranter begynner å bli kjedelig for gutten, og det kan vi ikke ha noe av. Vi fortsetter å skynde oss sakte på alle områder, så håper vi bare at det kan bli en brukbar ekvipasje av oss til slutt. Det blir bare tydeligere og tydeligere det som jeg har sagt hele tiden - her er det JEG som blir "the weakest link"...
Abonner på:
Innlegg (Atom)