Skippertakstrening, fysisk test og planene videre

Det har gått lenge siden siste innlegg nå. Etter en liten gjennomgang av planene våre videre fremover, så ble det plutselig veldig travelt med alt vi må ha på plass, noe som gjorde at matfar ble litt stresset, og da ble det først et lite skippertak på sportrening, noe som gjorde at jeg innså at her må vi puste med magen og ikke la oss stresse av kommende prøver. Vi har i det siste trent masse kosentrasjonsøvelser i form av finsøk/smeller, og jobber nå med å overføre det til sporene slik at vi får en mer nøyaktig og forhåpentligvis også litt roligere sporgang.
Vi terper også stadig på meldingen, og jeg ser at hver gang vi tar pauser fra dette, så kommer problemene tilbake, i form av forsøk på å få figuranten i lek før han returnerer med bittet.
Nå jobber jeg med en del godbit, for å roe ham litt mer ned ute hos fig, og så langt ser det ut til å fungere fint. Faren er jo der for å passifisere ham for mye slik at det går ut over motivasjonen, men så langt så har ikke det vært et problem. Han er snarere litt for intens fremdeles, så det blir nok en god stund til med korte meldingsøkter frem mot prøvene. En positiv ting er at vi har fått bort halsingen på figuranter i trær eller i jervenduker så lenge bringkobbelet er på, så da kan det se ut som at han begynner å fatte poenget om at bringkobbelet er førstevalg og skal benyttes så lenge det er på, og så kan halsen få komme når bringkobbelet er av.

Jeg fikk også tatt fysisk test ettersøk sammen med Tone en fin søndag formiddag. Jeg må si at 15 likometer langs en grusvei/turløype der hundene måtte gå i bånd og vi møtte tusenvis av joggere, syklister, andre hundefolk osv ikke var spesielt gøy, men det er uansett greit med alt som er gjort.

Vi har kjørt A-runderinger som har gått helt supert, og lange og helt ukjente spor som har lært meg mye om Ask's sporadferd. En ting er å gå kjente spor eller spor der sporleggeren er med oss, men det er noe helt annet å måtte gå der 100% uvitende om hvor sporet går. Jeg har fått bekreftet det som jeg allerede har sett en del av før, nemlig at sporene blir veldig vinglete når Ask blir sliten. Nå trener vi en del på dekk og hvile i sporet så snart jeg ser antydning til pendling, og det ser ut til å gå veldig bra. Sammen med søksintensiteten fra smeller-treningen så ser det veldig lovende ut, så vi fortsetter med disse momentene hver for seg en stund til før vi kjører noen nye ukjente langspor.

Nå som frosten har kommet og vestlandsvinteren har fått seg et tynt melisdryss, så blir det mindre spor og mer melding og smeller, så satser vi på at vi gjenopptar sporene i neste uke, når det (iallefall ifølge tidligere refaring) er snøfritt igjen. Vi har etter de siste lavinesamlingene fokusert mer på ettersøkstreningen, siden alle videre planer står og faller på at vi klarer ettersøksgodkjennignen vår nå i vår. Planene for sesongen, med alt av hovedkurs og prøver begynner å falle på plass, så alt ser ut til å bli et veldig spennende år.