Livet er ikke alltid en dans på roser sies det, og det gjelder jo også for hundetreningen (eller kanskje hundelivet?) tydeligvis... Idag er det frustrasjonene over et sterkt varierende bitt som står på tapetet. Ikke et fastbitt, så det er ikke en orddelingsfeil i tittelen, men rett og slett problemet med å trene inn et fast bitt.
I det siste har vi trent mye apport og felt... MYE apport og felt, og jeg ser jo at det å apportere ligger veldig latent og naturlig for rasen (det er jo en retriever), men det å holde fast er derimot noe som er svært gjenstandsavhengig... Når vi leker så er bittet skikkelig fast, og han tygger aldri på lekene sine under belønning, men når det er snakk om å holde apportgjenstander, dummy og løsbitt, så virker det som om de på død og liv skal tygges på og helst bare bæres så løst som mulig. Når jeg trener hold fast inne i utgangsstilling, så sitter han og holder helt fint, og så lenge som mulig, men så snart vi begynner å bevege oss, eller når han kommer inn mot meg med gjenstanden/bittet, så blir det mye kjeksing og tygging. Jeg antar jo at dette kan ha noe å gjøre med de signalene jeg sender til ham som får ham til å bli løsere i bittet inne hos meg, så her tror jeg at den eneste måten å finne utav det på er å ha med observatør og kanskje også filme slik at jeg kan se litt på meg selv fra sidelinjen og finne ut hvordan jeg kan fikse dette på. En måte som har funket nå er å snu meg bort fra ham når han har plukket gjenstand/bitt, da kommer han løpende inn og holder fint, men med en gang han skal senke tempoet for å komme på plass, så begynner tyggingen likefullt. Er ikke i tvil om at vi skal klare å løse det, jeg hadde jo samme problem med Odin når han var liten, så det gjelder vel bare å grave laaaangt tilbake i hukommelsen for å huske hvordan vi løste det den gangen, og modifisere det til å funke i litt høyere hastighet, men som sagt - det ligger laaaaaangt baki hodet og det blir nok litt av en jobb å finne det frem igjen.
Mens jeg leter så står vi på med treningen videre, vi finpusser på lydigheten, strekker tiden på FVF og fellesdekken, øker forstyrrelsene og generaliserer så godt vi kan. Vi kjører masse små felt og korridorer for å få inn søksmønsteret i feltet, og kjører mye søksutvikling og (som nevnt) apportering. Innimellom alt dette så fikk vi til og med tid til noen asfaltspor igår, og det gikk riktig så bra. Jeg la et helt rett spor midt på en vei, og etter ca 100 meter så la jeg ned ørlitegranne blodpølse godt trykket ned i asfalten. Det som var interessant å se var at han ble så tennt på sporet at han gikk rett forbi den og stoppet ikke før jeg klikket og belønte 10 meter lenger fremme. Vi hadde et lite "sportap" etter ca 20 meter der han var oppe med nesten litt (det kom en syklist forbi på en sykkelsti like ved, og vinden blåste ferten av ham rett mot oss), men han gikk raskt tilbake og fullførte sporet med stor konsentrasjon og intensitet. Veldig fornøyd med det, og det ser ut til at han takler overgangen mellom søksformene veldig bra.
Som en siste lille frustrasjon (for å vise folk at selv om mye ser og høres veldig bra ut, så har vi våre "issues" vi som alle andre) er jo at det viser seg at Ask er en blandingshund... et eller annet sted i linjene så har noen blandet inn en makuleringsmaskin. En makuleringsmaskin med forkjærlighet for nattarbeid, plastposer og gamle aviser... Jaja, det betyr vel bare at vi må gå tilbake til nattlig overvåkning og trening på grensesetting innendørs, for det er klart at svært lite (heldigvis med unntak av sko) er hellig her i gården, og huset er hans lekeplass... Vi jobber videre med dette også, og sove kan man vel gjøre i graven!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar