Hovedkurs.

I år skulle jeg for første gang reise på hovedkurs som nybegynner, og gledet meg stort til ei uke med bare hundetrening og gøy. En liten time før avreise fikk jeg imidlertid en telefon fra kurslederen som lurte på om jeg kunne tenke meg å steppe inn som instruktør/instruktørassistent på et stort nybegynnerlag, siden de hadde måttet slå sammen to nybegynnerlag og manglet en instruktør. Siden jeg utover høsten skal igang med instruktørutdannelsen i NRH, så var dette en sjangse som var for god til at jeg kunne la den gå fra meg, så jeg hoppet til og takket ja, vel vitende om at det å være instruktør kunne føre til at jeg fikk mindre tid til å trene med Ask. Vi kastet oss i bilen og satte kursen mot Voss med litt flere og litt større sommerfugler i magen enn det jeg hadde tenkt, men man kommer jo som kjent langt med en positiv innstilling, og det skulle vise seg å være helt rett også denne gangen.

Det er noe spesielt med hovedkurs i NRH, det å samles en så stor gjeng med likesinnede og hundegale mennesker fra hele landet og trene sammen over så lang tid er jo utrolig gøy, men etter 3 år med hovedkurs på Voss så har akkurat dette kurset fått en spesiell plass i mitt hjerte - her blir man tatt imot som familie istedetfor som en nrh-kollega, og dette gjør stemningen så bra at det er like trist å reise hjem igjen hvert år, og man lengter tilbake allerede før man har forlatt Bømoen leir.

Søndag morgen våknet vi til et skikkelig regnvær og jeg skulle avgårde for å være figurant på godkjenningsprøvene til de som skulle opp til Ukas arbeid (siste godkjenningsprøven i NRH er ei uke med testing av ferdigheter og samarbeid mellom hunder og førere). Etter at prøvedeltakerne var ferdige så tok jeg med meg begge hundene og tok meg en runde gjennom runderingsløypa for å trene litt søksutvikling og apportering. Begge hundene søkte veldig bra, og det er gøy å se hvordan Ask tar etter Odin på dette punktet - han gir seg ikke før han har funnet en gjenstand, og løper ut og fortsetter søket på kommando etterpå, selv om det ikke ligger flere gjenstander. Jeg forsøkte å strekke tiden han fikk søke før jeg kastet ut ny gjenstand, og det funket veldig bra. Nå søker han mer og mer konsentrert og sirkler seg utover i stadig større område hvis han ikke finner noe der jeg sender ham, så det lover godt for feltsøket fremover.

Mandag var det offisiell treningsstart for laget mitt. Vi tok ei økt med lek og belønning (samt en god del om figurantarbeid) med hver hund slik at alle fikk se, før vi gikk videre til litt tester for å se hvilket nivå hver enkelt hun lå på og hva vi skulle fokusere på videre utover uka. Jeg oppdaget raskt at det å ha et nybegynnerlag var hardt arbeid, for istedetfor å forholde meg til bare en plan for flere hunder på samme nivå, så måtte det her legges opp 10 separate planer, som i tillegg måtte revideres masse utover uka. I og med at jeg liker å få hjelpe og veilede andre, så var det jo fantastisk gøy, men kveldene med bearbeiding og planlegging ble relativt lange, så jeg manglet litt overskudd til å være like sosial til langt utpå nettene slik som jeg gjorde ifjor. Jeg fikk kjørt noen supre økter med Ask, med lek, lydighet og ei fin runderingsøkt. Han løper fint ut uten påvirkning nå, og søker veldig bra, men kommer til å fortsette med påvirkninger en stund til for å få fokuset til å være rett ut i min skulderretning slik at jeg kan styre ham bedre i søket og dermed få bedre kontroll når det kommer til dekking av terrenget.

Videre utover uka så var det veldig mye meldingstrening på hele laget. meldingen er jo det viktigste punktet når det gjelder redningsarbeidet vi gjør, så denne er det utrolig viktig å få skikkelig inn helt fra starten. Vi baklengskjeder fremdeles dette selv om han nå kan hele øvelsen, dels fordi jeg ser at det er små momenter som jeg vil finpusse på, og dels for å være 100% sikker på at øvelsen sitter skikkelig før vi tar den ut i søket. Målet er jo at det å plukke bittet og returnere umiddelbart med det skal være så befestet at det nærmest blir en innstinktiv handling. Slik som det er nå så må han tenke veldig under øvelsen siden figurantsuget er så stort, og det gjør at vi må kjøre veldig mange og veldig korte økter, med gode pauser mellom hver for å få optimal trening. Når vi fikk dradd ham skikkelig opp i lek, så ble han veldig intens på figuranten, og ville ikke komme inn til meg med bittet før han hadde forsøkt masse triks for å bare få leken sin direkte, så det er tydelig at det må litt mer hjernevasking til på dette punktet, men vi er på god vei. Det som blir viktigere og viktigere nå som grunnøvelsen sitter, er å generalisere denne i alle tenkelige settinger, og det fikk vi gjort MYE av iløpet av kurset. Vi gikk også noen teiger for å gi ham noen erfaringer på det å finne og følge opp fert på overvær. Dette er jo noe av det som jeg vet at han følger opp over lange avstander, så nå var det bare for å la ham gå en stund før funn, og så måtte følge opp ferten i litt vanskelig terreng der han av og til måtte ut av fertssonen for å komme inn til figuranten. Jeg så jo allerede når han var veldig liten at han var selvstendig nok til å dra avgårde på overvær over store avstander uten å snu seg for å vente på meg, så det han trenger på overværtsbiten nå er erfaringer med å forlate fertssonen og finne den igjen (f.eks. ved å måtte ned i små søkk og opp igjen på andre siden) lenger fremme, istedetfor å gjøre som uerfarne hunder da ofte gjør, nemlig å snu og gå tilbake til der han hadde ferten sist hvis han mister den. Dette er det bare erfaring som kan fikse, så her er det bare å trene, men vi har da veldig god tid. (selv om jeg til tider kan virke utålmodig)

Innimellom alle øktene (og underveis i øktene) fikk vi også kjørt inn mer generalisering på lydighet (innkalling, FVF, kontakt), så det ble mye trening på det lille hodet iløpet av uken. Heldigvis så er treningskapasiteten hans så stor nå at det gikk veldig bra. Vi hadde selvfølgelig (og heldigvis) noen økter der mye gikk på tverke, noe som selvfølgelig var oppbyggende for lagsdeltakerne mine, men stort sett så jobbet han veldig bra hele uken. På meldingsbiten så holder vi oss på trinn 2 og 3 av kjeden, det vil si at han sitter på plass og får presentert bittet for så å få påvise, og at han sitter i front, får bittet og må gå på plass for å påvise. Vi gjorde noen tester med trinn 4 også (sitter hos figurant, får bittet , kommer inn med det og får påvise) men jeg ser at jeg vil terpe mer på innkomsten før vi fortsetter med det trinnet, for han ble VELDIG heit og mistet litt fokus når vi trente slik, men det kan også være at skyldtes all lekinga og at det kunne ha gått bedre om vi hadde kjørt ham ned litt med godbit.

I tillegg til alle søksøktene, så trente vi mye lydighet. og selv om han noen ganger reiser seg på fellesdekkene, så ligger han for det meste veldig bra med MYE forstyrrelser, og både apport, fri ved fot og innkalling (stort sett) sitter veldig bra nå og begynner å nærme seg det stabile nivået jeg vil ha før vi går opp til prøven. Vi fikk testet fellesdekk med instruktør som gikk slalom mellom hundene, med andre hunder som gikk fri ved fot en halvmeter foran snuten på hundene som lå der, og for å toppe det hele så ble Frøken Johansen (hunden til hovedinstruktøren på laget) lagt i dekk 30 cm fra Ask etter å ha passert foran, og han ble liggende helt fint. Riktignok var jeg ikke helt skjult for ham akkurat da (stod delvis skjult bak en bil) men jeg ser klare tegn på at dette er en oppgave som han har forstått.

Alt i alt så fikk vi veldig mye ut av uka, både Ask og jeg. Vi har startet innlæringen av felt, fått inn mye finpuss på både apport, lydighet og melding, og har bekreftet at søkslysten og motoren er der den skal være og litt til. Den største overraskelsen var at jeg fikk Ask så gira på lek at han ikke ville bytte leken mot godbit, så jeg ser tendensene til at han kan bli veldig heit i lek og har funnet nøkkelen for å balansere dette. (noe som er veldig enkelt siden han tross alt er et matvrak og belønnes like godt med mat som med leke) For min egen del så har jeg i tillegg fått utrolig mye kunnskap omkring livet som instruktør, og hele den delen av uka bekreftet bare for meg at dette er den veien jeg virkelig vil gå videre innen NRH, for det å få muligheten til å hjelpe andre videre er for meg utrolig givende. Kort fortalt så har jeg virkelig fått en solid motivasjon for videre trening og for veien videre, både mot godkjenning og mot instruktørtittelen!