Med varsler om ekstremvær hele helgen, så pakket vi sekker, bagger og utstyr og vendte nese og snute mot Røldal for ei snøhule-helg med masse lavinetrening. Vi møtte Bodil og Felix i Valldalen, og mens vi ventet på Stig og Mira, så satte vi likegodt i gang med å grave det som skulle være hytten vår for helgen. Etter mye graving, og litt planendringer underveis, (blant annet fordi noen veldig glade hunder hoppet på taket av hulen, som resulterte i at taket bestemte seg for å gi gulvet i hulen litt nærkontakt...) så endte vi opp med en "åpen løsning", eller en cabriolet-snøhule... Første natt ble altså under åpen himmel, kun omgitt av høye vegger av snø, og det som skulle ha vært en krystallklar stjernehimmel med masse nordlys over oss. Dessverre var vi for langt sør for nordlyset, og selv om stjernene helt sikkert var ganske så krystallklare, så hadde de bestemt seg for å gjemme seg bak skyene. Skyene som utover natten bestemte seg for å begynne å slippe ned et lite snødryss på oss.
Så - på tykt liggeunderlag, sovepose og jervenduk, og med stråleovnen Ask med i jervenduken, så ble det en fin natt. Selv om vi våknet med 10 cm snø oppå duken så hadde vi det varmt og godt, og selv om duken og sekken var våte av snø så var vi tørre og veldig fornøyde med natten. (selvfølgelig rent bortsett fra at Ask to ganger bestemte seg for å snike seg ut for å se om Stig ville være med å leke, noe som Stig helt sikkert var veldig fornøyd med, eller?)
Morgenen etterpå ble det grundig testing av webastoer for å tørke alle jervenduker, og mens hundene satt i bilene i varmen og ventet, så gravde vi flere graver og så snart Eric også kom så satte vi i gang treningen. Første økt, før det blåste skikkelig opp, ble et kort søk og funn av Stig. Eric gikk bak meg og insttruerte, og jeg gikk bare på uten engang å se på Ask. Når han slo på ferten så fortsatte jeg bare å gå slik at han skulle få løse oppgaven helt uten meg. Når Eric så at han stod og gravde for fullt, så snudde vi og gikk bort for å hjelpe til, men før vi var fremme så var Ask nesten nede i graven allerede. Vi begynte å grave bak ham uten noen påvirkning eller ros, slik at vi ikke skulle ta fokuset bort fra graven og figuranten, og han lot ikke til å merke at vi var der engang, så fokuset var helt tydelig der det skal være. Etter at alle hadde fått sine økter, så måtte Eric reise hjem. Da var allerede Hardangervidda stengt, og Håradalen gikk i kolonne, så det var tydelig at Nina var på vei opp i fjellet. Jeg hadde laget til et skikkelig dypgrav tidligere på morgenen, og siden både Bodil og jeg ville ha et ekstra funn, så ble Stig gravd ned og fikk ligge trygt og godt i en liten times tid, mens vi som var oppå snøen merket hvordan vinden og snøværet dro seg til. Bodil og Felix var først ute, og etterpå fikk Ask og jeg et fint søk. Filmen viser kanskje ikke skikkelig hvor "hårete" værforholdene ble, men den gir i alle fall et lite innblikk i flott lavine-vær.
Søndagen var vinden løyet, men Hardangervidda var fortsatt stengt og det var fremdeles kolonne i håradalen, så da ble vi værende nede i Røldal for å trene der. Vi kjørte 2 økter pr hund, og selv om det ikke ble akkurat som planlagt denne dagen, siden skitrekket der vi skulle trene var stengt, men vi fikk uansett noen greie søk. Jeg hadde parkert helt inntil en garasje der det hadde gått et skikkelig takras, så det hadde dannet seg en naturlig hule inn under taket. Bodil satte seg inn der, og allerede når jeg stod og tok dekkenet på Ask, så fikk han ferten, og hoppet raskt ut og klatret seg opp til taket og inn til Bodil. Her fikk han gå rett i belønning, siden momentet her bare var å sjekke om han var i søk helt fra (eller før) han gikk ut av bilen, som det viste seg at han var. Alt i alt en veldig fin helg, og selv om vi ikke fikk alle de momentene vi hadde planlagt, så fikk vi noe annet - nemlig trening under litt mer realistiske forhold.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar