En disig og regntung lørdag kom, og jeg fikk lagt ut 2 spor på ca 300 meter hver, som fikk ligge til de ble hhv 2 og 4 timer gamle. Etterpå la vi ut noen spor for lagets yngste og nyeste, en fantastisk morsom dalmatinergutt på 8 mnd, med det flotte navnet Odin. Odin hadde motor og driv så det holdt, og med kun små tips til justeringer hos hundefører, så gikk de spor så det suste, og når odin mistet sporet så sluttet han ikke å jobbe før han selv fant det igjen og dro på videre. Vi introduserte fastbitt for Casper, en flat som raskt nærmer seg B-nivå, og selv om det krevde litt is i magen og ørlitegranne hjelp helt i starten, så falt hele fastbitt-meldinga på plass ganske så raskt, og på slutten av helgen så meldte han med fastbittet som om han ikke hadde gjort noe annet.
Når sporene mine hadde ligget i ca halvannen time, så fikk jeg Cecilie til å legge ut et grusspor til meg dvers over parkeringsplassen, og dette fikk ligge i ytterligere halvannen time og ble solid overtråkket av hyttefolk og turgåere og både Ask og meg når vi var på vei til vårt første spor. Når vi startet på det første av sporene fra morgenen, så var det fint drag i lina, fint fokus og som vanlig høy intensitet. Jeg satte ham rett på sporet med 90 graders vinkel, så da var jeg iallefall helt sikker på at vi kom oss igang på rett spor. Merket meg at dette ble litt vel ferskt, for det var så stort fokus på å komme seg fremover at vi tøffet avgårde rett over både gjenstand og slutt (begge deler var avklipte hanskefingre, så de var ikke særlig store og hadde nok mindre fert enn selve sporet, men når jeg så at vi passerte slutten så kastet jeg ballen til ham og belønnet sporet sånn. Hadde slutten vært en større gjenstand så hadde den blitt plukket fint, som vi så på de andre sporene denne helgen.
Grussporet fikk ligge til det ble halvannen time gammelt mens vi trente mer spor og melding med de andre hundene. Når vi skulle gå det så var det rimelig godt overtråkket ag overkjørt av biler og folk, men vi kom oss godt igang og det virket ikke som om noen av kryssingene brydde ham nevneverdig. Når vi kom til den helt ferske krssingen der jeg, Ask, Stian og Josten hadde gått for å komme til startet av det første sporet mitt, så merket jeg ikke noenting til den, Ask bare gikk uforstyrret på videre, rundet grushaugen, vinklet og gikk rett på slutten. Noen ganger så begynner jeg å lure litt på hva det er som gjør at han av og til går over kryssingene som den minste sak av verden, mens han andre ganger kan slå over på ferskere kryssinger. Vi kommer uansett til å trene videre på dette med alle mulige typer kryssinger og satser på at det som hjelper er erfaring, erfaring, erfaring.
Når vi noen timer senere skulle gå det siste sporet, så startet vi opp veldig konsentrert og fint, hadde noen bittesmå utsjekk av andre spor oppe ved ei hytte, men valgte raskt tilbake originalsporet og jobbet seg videre. Når vi skulle krysse en bekk midt uti ei skikkelig våt myr så mistet vi sporet, men jeg ble bare stående (takk og lov for skikkelig tette fjellstøvler!) og lot ham jobbe, og FOR ei jobbing - Han sirklet og sirklet og nesearbeidet ble bare mer og mer intenst helt til han fant det igjen og bare dro på frem til slutten. Veldig fornøyd med arbeidsviljen og innsatsen, og faktisk ikke rent lite fornøyd med meg selv også akkurat der, som klarte å holde kjeft og bare la ham jobbe istedetfor å gå inn og forsøke å "hjelpe til".
Helt på slutten av dagen så fikk vi et raskt overværssøk bare for å teste meldingen på helt ny figurant, og det gikk veldig bra. Kjapt 1 overværssøk. Slo allerede ved bilen, mistet ferten litt nedi ei dump men jobbet seg flott inn igjen og fin melding og påvisning.
Når sporene mine hadde ligget i ca halvannen time, så fikk jeg Cecilie til å legge ut et grusspor til meg dvers over parkeringsplassen, og dette fikk ligge i ytterligere halvannen time og ble solid overtråkket av hyttefolk og turgåere og både Ask og meg når vi var på vei til vårt første spor. Når vi startet på det første av sporene fra morgenen, så var det fint drag i lina, fint fokus og som vanlig høy intensitet. Jeg satte ham rett på sporet med 90 graders vinkel, så da var jeg iallefall helt sikker på at vi kom oss igang på rett spor. Merket meg at dette ble litt vel ferskt, for det var så stort fokus på å komme seg fremover at vi tøffet avgårde rett over både gjenstand og slutt (begge deler var avklipte hanskefingre, så de var ikke særlig store og hadde nok mindre fert enn selve sporet, men når jeg så at vi passerte slutten så kastet jeg ballen til ham og belønnet sporet sånn. Hadde slutten vært en større gjenstand så hadde den blitt plukket fint, som vi så på de andre sporene denne helgen.
Grussporet fikk ligge til det ble halvannen time gammelt mens vi trente mer spor og melding med de andre hundene. Når vi skulle gå det så var det rimelig godt overtråkket ag overkjørt av biler og folk, men vi kom oss godt igang og det virket ikke som om noen av kryssingene brydde ham nevneverdig. Når vi kom til den helt ferske krssingen der jeg, Ask, Stian og Josten hadde gått for å komme til startet av det første sporet mitt, så merket jeg ikke noenting til den, Ask bare gikk uforstyrret på videre, rundet grushaugen, vinklet og gikk rett på slutten. Noen ganger så begynner jeg å lure litt på hva det er som gjør at han av og til går over kryssingene som den minste sak av verden, mens han andre ganger kan slå over på ferskere kryssinger. Vi kommer uansett til å trene videre på dette med alle mulige typer kryssinger og satser på at det som hjelper er erfaring, erfaring, erfaring.
Når vi noen timer senere skulle gå det siste sporet, så startet vi opp veldig konsentrert og fint, hadde noen bittesmå utsjekk av andre spor oppe ved ei hytte, men valgte raskt tilbake originalsporet og jobbet seg videre. Når vi skulle krysse en bekk midt uti ei skikkelig våt myr så mistet vi sporet, men jeg ble bare stående (takk og lov for skikkelig tette fjellstøvler!) og lot ham jobbe, og FOR ei jobbing - Han sirklet og sirklet og nesearbeidet ble bare mer og mer intenst helt til han fant det igjen og bare dro på frem til slutten. Veldig fornøyd med arbeidsviljen og innsatsen, og faktisk ikke rent lite fornøyd med meg selv også akkurat der, som klarte å holde kjeft og bare la ham jobbe istedetfor å gå inn og forsøke å "hjelpe til".
Etter en bra spordag på lørdagen, så ble det rundering på søndags formiddag. Momentet var rette utsendinger, og det fungerte veldig bra. Når vi kom til andre funn på høyresiden, så tryna Ask i en vannpytt på vei ut til figurant, og fikk vridd bringkobbelet rundt sånn at det hang bak nakken hans. Når han oppdaget at han ikke fikk tak i det så slo han likesågodt over i en flott standhals. Jeg ropte til Cecilie at hun skulle hjelpe ham å snu bittet, og når hun gjorde det (og løste det ut), så tok han bittet og kom inn med melding som om det var et svenskebitt. Resten av meldingene var det ingenting å utsette på, og vi kjørte totalt 5 funn.
Etter runderingen fikk vi en liten teig. Her jobbet Ask selvstendig og fint, slo raskt på figurant i andre enden av teigen, og måtte forsere og løpe rundt store dammer og treklynger for å komme inn med melding. Flott melding og påvisning. Vi gikk videre for å finne gjenstanden, som var en ryggsekk full av pipeleker. Det var lett å se når han slo på denne, men når det hadde tatt noen sekunder uten at han returnerte, så måtte jeg plystre på ham, og da kom han løpende med - en pipeball! Han hadde åpnet sekken og plukket ut en leke som han kom inn og meldte med... Jeg sendte ham på nytt, og ny "melding" med en ny pipeball. Siste utsending så lot jeg ham påvise etter enda en melding med en leke, og han hadde en flott påvisning helt inn til sekken og fikk belønning (fra sekken). Måtte jobbe bittelitt for å få ham inn med første "melding", mens han normalt sett returnerer selvstendig med meldingene, men det var tydelig at den pipeballen, som er en av yndlingslekene hans akkurat i denne settingen ikke var en leke, men et misformet løsbitt, for når vi leker med disse pipeballene så MÅ jeg bytte for å få ham til å slippe, mens han nå kom inn og avleverte dem fint for å få lov til å påvise. Vi må nok trene litt mer på melding på gjenstander, men normalt sett så melder han helt fint på alt av gjenstander (uten at jeg har trent på melding på sekk stappfull av leker som lager lyd da...)
Samlinga ble avsluttet av et litt lenger spor på ca 500 meter, som var relativt ferskt, ca 1 time. Her ble det full pakke med oppsøk og masse utfordringer midt inne i hyttefeltet. Vi hadde en liten avstikker der han sjekket ut Aud sin ferske kryssing og fant sekken som hun hadde lagt ut til øvelsen for B-gjengen, men vi kom oss raskt tilbake på sporet og videre rett til slutten. Alt i alt ei veldig kjekk helg, men gode økter for Ask og masse flinke hunder og førere. Jeg dømte en appell og to feltsøk, og alle fikk bestått, så sånn sett var det full uttelling for hele gjengen på laget mitt, og alle var vel enige om at det hadde vært ei super helg, om enn litt fuktig...
Samlinga ble avsluttet av et litt lenger spor på ca 500 meter, som var relativt ferskt, ca 1 time. Her ble det full pakke med oppsøk og masse utfordringer midt inne i hyttefeltet. Vi hadde en liten avstikker der han sjekket ut Aud sin ferske kryssing og fant sekken som hun hadde lagt ut til øvelsen for B-gjengen, men vi kom oss raskt tilbake på sporet og videre rett til slutten. Alt i alt ei veldig kjekk helg, men gode økter for Ask og masse flinke hunder og førere. Jeg dømte en appell og to feltsøk, og alle fikk bestått, så sånn sett var det full uttelling for hele gjengen på laget mitt, og alle var vel enige om at det hadde vært ei super helg, om enn litt fuktig...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar