Jeg og min medelev Jan fikk ansvar for et B-godkjenningslag, med Ronny Iversen som vår sensor/veileder. Det å ha et godkjenningslag betyr jo at det er mange fastsatte momenter som MÅ gjennomgås, så det ble en annerledes uke enn uken der jeg var instruktørelev på et rent nybegynnerlag ifjor. Veldig glad for at jeg fikk testet ut denne typen lag også, siden jeg har hatt en del treningslag tidligere (men da med en ekte instruktør å støtte meg på).
Det ble ei tøff uke. Lange dager, der Ask måtte luftes skikkelig før frokost hver dag, og etterpå var det tettpakket program med trening, middag, møter, egentrening og casearbeid til langt på natt hver natt, men allikevel så var det som vanlig på treningssamling så gøy at man nesten glemte å være trett og sliten. man fores på en måte med masse energi fra hverandre på en slik samling, så selv når man egentlig burde være sliten så er alt bare gøy. Jeg tok meg ganske tidlig i å ha glemt av at dette faktisk var en eksamen, jeg storkoste meg hele tiden, og jammen - etter ei hard og lang og supergøy uke, så falt dommen og vips så var jeg ikke lenger elev, men jeg og alle de andre 3 instruktørelevene kunne smile så bredt vi bare kunne over å ha oppnådd tittelen instruktør! Når jeg på fredagen fikk beskjed fra Martin (FTU-representanten og vår øverste sensor) om at jeg hadde bestått, så var det som om lufta plutselig gikk ut av meg... Da først kjente jeg hvor hard uka hadde vært, og hvor utrolig glad jeg var. På kveldens instruktørmøte så satt jeg bare der nesten i en annen verden og kunne ikke slutte å smile.
For Ask sin del så ble det ikke særlig mye trening, og lange dager i buret, men noen gode lufteturer hver morgen, noen små økter iløpet av dagen og skikkelig trening sent på kveldene når alt av program for dagene var over. Vi fikk hjelp av snille kursdeltakere og fikk gått spor i sterkt beferdet område, over alle mulige kryssinger og underlagsskifter/utfordringer. Vi fikk nattlige teigsøk inne på Vossevangen med funn av figuranter både med og uten hunder, samt flere små feltsøk etter bittebittesmå gjenstander for å øke konsentrasjonen til Ask ytterligere. Når Seakingen var på besøk på øvelsesdagen, så fikk vi en flott og lang lydighetsøkt mens den hang i lufta over oss og heiste opp A-deltakerne, og selv da satt kontakten som et skudd, så selv om uka sikkert var noe kjip (iallefall treningsmessig på dagene) for Ask sin del, så taklet han alle de utfordringene som han ble kastet uti uten problem.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar