Vi har tatt noen steg tilbake på enkelte områder nå, for å se om vi får terpet inn litt mere småpirk. Når jeg sier småpirk, så er det jo ikke snakk om uviktige ting, men veldig viktige små momenter som vi må få til å sitte helt 110% for å komme oss videre, så det er et viktig stykke arbeid vi gjør, men jeg merker selv at motivasjonen for denne terpinga ikke er helt der den burde være for tiden, så vi gjør så godt vi kan med mange veldig korte økter og masse tur, bading og gøy innimellom istedenfor å forsøke å terpe og terpe til det kjedsommelige i lange økter med dårlig kvalitet som følge av manglende motivasjon.
I meldingen, så trener vi tilbake igjen den frivillige returen til meg med bittet, samt vi plukker bort hoppingen på figurant/sosialmoduset etter at han har tatt bittet. Vi har gått tilbake til å trene dette på åpne plasser, og kommer til å fortsette å kjøre det helt åpent en stund, for så å generalisere mer og mer for å slippe den hoppingen. Det jeg ser er at Ask trenger et lite sekund til å tenke på, så det som virker som å være en løsning her er å gjemme løsbittet litt slik at han må lete og finne det på bakken. Når han gjør det så plukker han og returnerer direkte til meg uten problem, så jeg kommer til å kjøre slike meldinger en god stund for å virkelig hjernevaske inn at lekingen må vente til påvisningen. Jeg får samtidig trent meg selv til å ikke kalle på ham når han er hos figurant, så her får vi to ting på en gang. (heldigvis) Tidligere så returnerte han på eget initiativ uten noen form for innkalling, men så var det dette der med å lære inn uvaner da, og jeg sliter jo litt med å holde munnen lukket og ørene åpne til tider...
Ellers er det feltet da... Det å finne den hårfine balansen mellom jakt og finsøk... Jeg har lært inn felt etter Østlie-metoden (tråkke opp feltet og så kaste gjenstandene inn mens hunden ser for å trigge jakt), men jeg har jo sett at han på den måten raskt går over i høyhastighets-jakt, og glemmer å slå på nesen skikkelig. Alternativet er finsøk der jeg gjemmer gjenstandene veldig godt, men da går farten såpass mye ned at han ikke vil få dekket terrenget, så her er løsningen for vår del å kjøre litt av hvert av de to metodene. Vi kjører i tillegg kun korridorer med en eller to gjenstander, slik at det ikke blir pressing for å tvinge ham ut gang på gang og på den måten unngår vi masse konflikt i samarbeidet.
Sporene går heldigvis veldig bra, her øker vi lengder og liggetid og går ukjente spor og sper på med noen kjente (helt eller delvis) etter andre sporleggere, og jeg ser at motivasjonen for andres spor er større enn når vi går egne spor. Vi kjører spor uten gjenstand, siden jeg allerede har testet ut og vet at han ikke har problemer med å plukke gjenstander i sporene, dette er fordi jeg ikke vil at gjenstandene skal forstyrre ham, f.eks. hvis gjenstanden ligger i medvind og han går forbi og så må snu for å plukke den eller at han skal få gjenstandene på overvær og kutte sporet for å komme til dem. Tanken er å "spare" gjenstander i sporet og så legge inn et og annet en skjelden gang for å teste når jeg ser at selve sporet går bra og nøyaktig.
Det største fokuset nå blir allikevel et motivasjonsløft hos meg, slik at Ask ikke blir påvirket av det på noen måte. Det bør ikke være vanskeligere enn at vi passer på (slik som vi gjør nå for tiden) å ta oss masse tid til turer, bading og ikke minst leking i tillegg til treninga. En liten baktanke der er jo også at alt det han har lært på denne relativt korte stunden skal få tid til å synke litt inn og sette seg samtidig som vi bare koser oss uten alt for mye krav og nye momenter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar