Denne lørdagen var det rundering og melding som stod på tapetet. Vi har tatt en periode med fri fra meldingstrening og trent masse spor og felt, så nå var det dags for å kjøre på litt på meldingene igjen.
Jeg og Nina valgte å gå sammen og trene masse veldig korte økter på Ask og Dennis, mens de andre fikk rundere langt lenger inne i skogen. Vi kjørte 6 økter på hver av de to, hver økt bare på mellom 2 og 4 vellykkede repetisjoner, og hver økt ikke mer enn 3-4 minutter, så de fikk mange vellykkede meldinger og god tid til å la det synke inn mellom øktene.
Jeg ser at Ask fremdeles er noe løs i bittet, men nå skal jeg ta meg selv hardt i nakkeskinet og ikke sammenligne bittet hans med bittet til Odin, og passe på å jobbe ut fra forutsetningene våre. Vi har kommet et godt stykke på vei mot å få vekk tyggingen på bittet, så noe lærdom synker tydeligvis inn. Om han ikke tviholder på det like hardt som på kongen eller biteskinnet er jo sånn sett helt uviktig, så lenge han holder det fint fra figuranten og inn til meg og helt til jeg sier "Vis!". Det at han holder det helt ut til figuranten igjen er jo sånn sett bare greit, for da eliminerer jeg iallefall at han slipper bittet inne hos meg.
Etter lunch så ville jeg ha en ukjent runderingsoppgave. Jeg fikk Herman og Ritva til å gå og gjemme seg langs et 400 meters strekk i runderingsløypa, og så ble Somja sittende som figurant helt i starten på løypa. Vi startet med et blindslag på hver side, og så fikk vi funn og fin melding på Sonja. Etter påvisning gikk hun tilbake til bilene for å gjøre klar hunden sin for neste økt, mens vi runderte videre, Vi runderte fra rådyrplassen i Vigreskogen og ned til ca 700-meter, og Ask jobbet helt supert, med rette utsendinger, god fremdrift og et sykt tempo. Når vi kom til 90-graders-svingen så tok han hele yttersvingen på et slag, og to slag etterpå fikk han neste funn. Også her en fin melding og påvisning. Det ser ut til at han faktisk holder bittet finere når han har måttet jobbe en stund for å (endelig) finne figuranten, og selv med mange blindslag så er det ingen endring i intensitet eller fokus, så figurantsuget er utrolig sterkt. Enkelte av passeringene er en meter eller to unna meg, men det er de gangene der han kommer inn til midtlinja lenger fremme enn der jeg står for å sende ham, men allikevel så dekker han terrenget fint og utslagene er i min skulderretning selv om han er litt unna meg ved passering.
Etter siste funn så kjørte vi 3 tomslag til før jeg avsluttet med masse belønning inne på midtlinja, så alt i alt ble det vel gode 500 meter, og vi brukte kanskje et kvarter inkludert god tid til masse belønning ute hos figurantene og etpar stopp inne hos meg der jeg belønnet gode blindslag underveis.
En av de tingene som jeg var mest fornøyd med var at han plukker bittet og returnerer uten at jeg trenger å kalle ham inn. På denne økta fikk jeg beskjed på radioen når han hadde vært og tatt bittet hos figurantene, men før jeg fikk plystret på ham så var han nesten helt inne hos meg og rundet fint og satte seg i utgangsstilling. Jeg ser imidlertid at jeg skart må begynne å legge inn noen påvisninger i line, eller iallefall få ham til å vente med å løpe på påvisning til jeg har fått koblet på ei kort påvisningsline, for akkurat returen til figuranten etter melding har han det VELDIG travelt med. På en prøve (og i en reell setting) så må jeg kunne koble ham for å gå på påvisning, så det at han stikker i tre-hundre-og-nitti når jeg beveger meg ned mot ham er noe vi bare må få lært ham til å vente med. Ut fra det jeg ser av figurant- og søks-interesse, så vil nok ikke et krav om "sitt og vent litt lenger" kunne ødelegge noe med tanke på selve runderingsøvelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar