juletrening og sånn

Lørdag var det duket for dioets tradisjonelle juletrening. Vi skulle gå "konkurranseteig med 2 lag mot hverandre og se hvem som fant flest på en time, og selv om jeg har et selvvalgt "teigforbud", så måtte jeg hive meg med på denne treninga. Det som var veldig morsomt var at vi løste vår del av oppgaven med masse runderingsslag, og det var ute på et av dise at Ask fikk overvær og gjorde sitt funn. Vi har ikke gått så lenge som nesten en time han fikk før funn tidligere, (og kommer ikke til å gjøre det på en god stund heller, men en gang kan vel ikke skade)men det så ikke ut til å gjøre noen skade på motivasjonen hans, snarere tvert imot. Når vi hadde gått litt uten funn, så ble slagene jeg sendte ham på lenger og lenger, og han jobbet mer og mer intenst uten at jeg mistet styrbarheten. Det er tydelig at all lydighetstreninga som vi bevisst har jobbet veldig mye med har hjulpet oss til et godt samarbeid, noe som lover utrolig godt for treninga fremover.
Det å gå teig er jo mer en taksisk øvelse for hundefører enn for hund, så lenge hunden jobber selvstendig nok til å følge opp fert, så selv om vi på denne teigen brukte mye enkle runderingsslag, så hadde jeg hele tiden langt fremme i hodet hvordan jeg måtte gå og hvor jeg måtte sende/styre Ask for å dekke terrenget godt nok på den mest effektive måten, og det var veldig gøy å se at det klaffet så bra som det gjorde.

Etter teigen så ble det et julegave-feltsøk der alle hundene ble sendt ut på et søk hver for å apportere en av alle gavene som Tone hadde lagt ut. Her fant Ask en svær og tung gave (en sånn rund pappsylinder-sak full av opptenningsbriketter), som var for stor til at han fikk skikkelig tak i den, men akkurat når jeg var på vei ut for å belønne funnet, så klarte han å åpne esken og tok tak i vanten på eska og begynte fornøyd å dra/bære den innover mot meg som var på vei mot ham. Jeg belønnet og begynte jobben med å plukke brikettene tilbake i esken, og så bar det tilbake til oppstallingsplassen mens de andre søkte opp sine gaver.

Når alle var ferdige og vi hadde grillet og spist og kost oss, så ville Sylvelin ha en fellesdekk med Alva, og vi ble med som en generalprøve på appellprøven vår. Vi startet med fellesdekken, som til slutt ble på hele 10 minutter med skjult fører, og etterpå fikk vi tatt resten av appellprøven også, og det gikk veldig bra, så forhåpentligvis så får vi gjentatt suksessen på torsdag når Ask blir 10 måneder og gammel nok til å kunne gå opp til prøve.

Et lite skår i gleden er at Ask igår klarte å pådra seg et lite kutt i den ene foten etter at en staffe-hannvalp virkelig ikke likte at Ask oppsøkte hans matmor, så han har vært veldig obs på foten sin igår og idag tidlig, men vi fikk vasket og renset det og det ser veldig fint ut og nå ser han ikke ut til å ense det i det hele tatt, så det ser ut til at det bare blir noe jeg må avskrive og ikke gå i den fella at jeg instiller meg på at "det kommer ikke til å gå bra pga såret" før prøven, for om jeg går inn med den innstillinga så går det garantert ikke bra. Som jeg har sagt før så tror jeg like lite på unnskyldninger i etterkant av prøver som jeg tror på flaks. Har man trent både nok og riktig, så skal man ikke trenge hverken flaks eller unnskyldninger, så nå venter vi bare til torsdag og så får vi se om vi har trent nok. :)