tirsdag 16. mai 2017

Kunsten å kaste kommandoer på hunden

Jeg har lenge gått og sett på andre ekvipasjers runderinger, dels for å observere for å kunne komme med eventuelle innspill eller hjelp basert på det jeg ser, men like mye for min egen del. Det er ingen tvil om at man lærer mye av å observere og vurdere når man ser andre trene, og når man kan tenke "hvorfor gjorde han/hun det slik?" Og så faktisk få et godt svar etter økten. God læring for begge parter.
En ting jeg ser mye av, og som jeg svært sjelden klarer å få gode svar på, er bruken av ikke-innlærte kommandoer når ting ikke går som planlagt. Da tenker jeg både på det å kaste en "rundér!"-kommando på hunden på avstand når den har stoppet opp ute i skogen, og det å bruke en ekstra "Ut!"-kommando når man vil at hunden skal gå lenger ut fra midtlinja. Felles for begge disse er at de begge er utrolig vanlige, og at de færreste kan gi noen god forklaring på hvorfor de mener at det skal lykkes. Det fremstår veldig ofte som noe man gjør for å kompensere for egen irritasjon (over stopp under utsending eller dårlige slag) eller noe en overtroisk handling, som man kaster ut og håper at det man ønsker skal skje.
I mange tilfeller skjer det, med varierende grad av suksess, men i like mange tilfeller fører det til mer frustrasjon og en utvanning av kommandoer. Min tanke er som man lærer allerede på valpekurs - ikke gi kommandoen uten at hunden kan den, og ikke gi den når det ikke er sannsynlig at den vil bli utført. Kjempeenkelt, ikke sant? Men sånn er det ikke når vi er over valpestadiet og har fått en flink hund. Da glemmer vi oss litt og forventer at hunden er så flink at den automatisk forstår norske ord og betydningen av dem uten at vi har lært dem det først. Rart, ikke sant?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar